Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 314)
av Pia Dreyer
Vitenskapelig publikasjon
(side 315-328)
av Kari Birkelund Olsen og Liv-Berit Knudsen
SammendragEngelsk sammendrag

I de senere årene er behovet for å forbedre kvaliteten på sykepleierutdanninga i Norge blitt fremhevet og drøftet. Målet er å utdanne selvstendige, reflekterte og pasientorienterte sykepleiere. Klinisk praksis utgjør 50 % av sykepleierutdanningen. I praksis lærer studentene sykepleie i direkte kontakt med pasienter under veiledning av sykepleiere. I denne studien er sykepleierstudenter blitt intervjuet etter at de i 2. studieår er ferdig med en 10 ukers praksisperiode i medisinsk eller kirurgisk sykehusavdeling. De ble bedt om å fortelle om en situasjon hvor de opplevde at de lærte sykepleie. Målet er å identifisere hvilke situasjoner sykepleiestudenter angir som viktig for deres læring, hva de lærer i slike situasjoner og hva som er viktig for at de skal lære sykepleie. Resultatene viser at studentene lærer sykepleie gjennom møte med pasienter i mange forskjellige situasjoner, og gjennom å føle ansvar og å ta ansvar for utøvelse av sykepleien. Studentene vurderer sin egen så vel som andre sykepleieres tilnærming, handling og holdning i møte med pasientene. Studentene trenger hjelp fra veiledere for å få fullt utbytte av læresituasjonene som praksis gir mulighet for.

Nøkkelord: pedagogikk, praktisk kunnskap, praksisstudier, sykepleie, utdanning

«Seeing the patient in all this» – Nursing students experiences in learning from hospital placements. A qualitative study/approach

In recent years the need to enhance the quality of nursing education has been highlighted and discussed in Norway. The goal is to educate independent, responsible, reflective and patient-oriented nurses. In Norway 50 % of nursing education takes place in clinical practice. The students learn nursing in direct contact with patients under the supervision of nurses. In our study, nursing students was interviewed after a 10-week practice period in medical or surgery care. They were asked to account a situation where they experienced that they learned nursing. The aim is to identify which situations nursing students consider important for their learning, what they learn in these situations, and what is important for their learning. The results show that students learn nursing through interaction with patients in many different situations, and through experience and taking responsibility for nursing activities to the patient. The students consider their own as well as other nurses’ approaches, actions and attitude when meeting the patients. The students need help from their supervisors to take full advantage of the learning situations that practice allows.

Vitenskapelig publikasjon
(side 329-342)
av Kristin Kyte, Gerd Karin Natvig og Tove Giske
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Søvnstudier fra sykehus har hovedsakelig kvantitative design og er knyttet til intensive og akuttmedisinske sengeposter. Studiene viser høy forekomst av søvnproblemer blant eldre pasienter. Det er sparsomt med søvnstudier som systematisk har undersøkt opplevelsen av søvn blant eldre pasienter i medisinske sengeposter. Hensikt: Hensikten med studien var å få større innsikt i hvordan eldre pasienter opplevde søvn i medisinske sengeposter på sykehus, og hvordan de håndterte situasjonen. Metode: Studiedesignet var klassisk grounded theory. Datainnsamling ble hentet fra dybdeintervjuer med åtte eldre pasienter fra to medisinske sengposter på et norsk lokalsykehus. Resultater: Hovedutfordringen til deltakerne var «å sove når muligheten byr seg». Den teoretiske koden «navigerer mellom verdighet og avhengighet» viste hvordan deltakerne håndterte hovedutfordringen. Teorien «stoisk omfordeling av søvn» inneholdt tre strategier som forklarte hva deltakerne gjorde for å få sove: «justerer forventninger og krav til søvn», «kompenserer for nattesøvn på dagtid» og «tilstreber selvstendighet for ikke å være til bry for personalet». Konklusjon: Deltakerne bevarte sin verdighet ved å ta ansvar for sin søvn uten å forvente hjelp fra helsepersonellet.

Nøkkelord: avhengighet, kvalitativ metode, søvnproblem, verdighet

Strategies of stoic redistribution of sleep: a grounded theory study of sleep among elderly patients in medical wards

Background: Most research of sleep in hospitals is of quantitative design and is mainly limited to patients in acute care settings. Relatively little is known about understanding the sleep experience of elderly patients in medical wards. Aim: The aim of this study was to obtain insight into how elderly patients experienced sleep in medical wards at the hospital. Method: A classical grounded theory design was used in gathering and analyzing data from eight in-depth interviews with eight elderly patients in two medical wards at a Norwegian hospital. Results: The participants’ main concern was «sleeping when getting the opportunity». The theoretical code was identified as «navigating between dignity and dependency» and showed how they solved their main concern. The substantive theory «stoic redistribution of sleep» explained what they did to solve their main concern by using three strategies: «adjusting expectations and demands of sleep», «compensating sleep at night during daytime» and «endeavoring independency by not bothering the staff». Conclusion: The participants preserved their dignity by taking responsibility for their own sleep without expecting help from the staff.

Vitenskapelig publikasjon
(side 343-355)
av Randi Olufsen Aasen og Birgitta Andershed
SammendragEngelsk sammendrag

Samhandling med dyr og natur er en del av Grønn omsorg (GO) og kan ha betydning for menneskets psykiske helse. Det savnes fortsatt studier som beskriver deltagernes erfaringer fra GO. Hensikten med studien var derfor å utforske hvilken erfaring deltagere med psykiske- og/eller rusproblemer har fått gjennom deltagelse i GO som i denne studien har omhandlet arbeid på gård i samhandling med dyr og natur. Studien benyttet kvalitativ metode med semistrukturert intervju. Målgruppen var kvinner og menn med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Innsamling av data ble gjort gjennom intervju av fire kvinner og fem menn i alder 18–64 år. I dataanalysen ble det benyttet kvalitativ innholdsanalyse. I resultatet framkommer følgende tre kategorier: Å være i naturen og sammen med dyrene, Viktighet av fysisk arbeid og Å føle seg verdifull. Disse kategoriene munnet ut i ett tema – Å komme i balanse. Deltagerne har gitt verdifull beskrivelse av sine erfaringer som deltagere i GO og antyder at effekten virker oppbyggende og livgivende på deres helse. For å kunne dokumentere effekt trengs mer forskning på dette temaet.

Nøkkelord: dyreassistert terapi, fellesskap, gårdsarbeid, natur

Getting in balance using Green Care – users’ experience

Interaction by animals and nature are part of Green care, and this may have impact on the mental health. There are still no studies that describe the participants' experiences from Green care. The purpose of the study was to explore the experience the participants with mental health and/or substance abuse problems have gained through participation in Green care, as in this study referred to work at a farm in interaction with animals and nature. The study used qualitative methodology with semi structured interviews. The target group was women and men with mental health problems and/or substance abuse problems. Data collection was done through interviews of four women and five men aged 18–64 years. In the data analysis qualitative content analysis were used. The result appears following three categories: Being in nature and with animals, Significance of manual labor, and To feel valuable. These categories resulted in one theme – coming into balance. The participants have provided valuable descriptions of their experiences as participants in the Green care and suggest that the effect seems uplifting and life giving on their health. We still need more research on this subject to prove the effect.

Vitenskapelig publikasjon
(side 356-366)
av Mari Wolff Skaalvik, Nils Henriksen og Hans Ketil Normann
SammendragEngelsk sammendrag

Sykepleielærers rolle i kliniske deler av sykepleierutdanning er gjenstand for en pågående debatt og beskrives som uklar og dårlig definert. Målet med denne studien var å måle og diskutere sykepleielærers rolle ut fra en spørreskjemaundersøkelse blant et utvalg norske sykepleierstudenter. Spørreskjemaet «The Clinical Learning Environment, Supervision and Nurse Teacher (CLES+T) vurderingsskala ble distribuert til studenter ved fem høyskoler. Statistiske analyser ble gjort i SPSS. Beskrivende prosedyrer ble benyttet for demografiske data. Forskjeller i score mellom studieår ble sammenlignet med bruk av Kruskal – Wallis test. Signifikansnivå i statistiske analyser for sammenligning mellom studieår ble satt til 0.05. Deltakerne i studien rapporterte at sykepleielærers betydning avtok gjennom utdanningsforløpet. Sykepleielærers rolle i praksis var spesielt viktig for uerfarne studenter, i å redusere gapet mellom teori og praksis, være en del av sykepleie-teamet og i å overføre sin pedagogiske spesialkunnskap til praksisfeltet.

The nurse teacher’s role in clinical practice. Norwegian nursing students’ experiences. A cross-sectional survey

The role of the nurse teacher in clinical parts of nurse education is subject for an ongoing debate and is described as unclear and ill-defined. The purpose of this study was to measure and discuss the role of the nurse teacher as reported by a sample of Norwegian nursing students. The Clinical Learning Environment, Supervision and Nurse Teacher (CLES+T) evaluation scale was distributed to nursing students in five university colleges. Statistical analyses were performed using the SPSS software package, release 15.0. Descriptive procedures were used for demographic data (frequency, cross tabulations, mean, standard deviation, per cent and range). Differences in scores between study years were compared using the Kruskal-Wallis test. Significance level for statistical tests comparing scores between study years was set to 0.05. The participants in this study reported that the importance of the role of the nurse teacher declined throughout the curriculum. The role of the nurse teacher is important for NSs undergoing clinical practice and especially for novice students. The role of the nurse teacher role is vital regarding reduction of the theory – practice gap, being like a member of the nursing team and to give pedagogical expertise to the nursing team.

Vitenskapelig publikasjon
(side 367-381)
av Karin Josefsson, Hanna Hefner og Lina Maax
SammendragEngelsk sammendrag

Hypertoni är en folksjukdom som drabbar en femtedel av den svenska befolkningen. Orsaker till hypertoni kan vara livsstilsrelaterade, som stress, övervikt eller fysisk inaktivitet. Distriktssköterskor har som uppdrag att kontrollera patienters blodtryck, ge stöd och rådgivning till förändrad livsstil, för att främja hälsa och förebygga hypertoni eller förbättra ett förhöjt blodtryck. Studiens syfte är att sammanställa kunskap från litteratur om distriktssköterskors omvårdnadsåtgärder till patienter med hypertoni. Metoden är en litteraturstudie med 12 vetenskapliga studier. Resultat visade att distriktssköterskors omvårdnadsåtgärder till patienter med hypertoni sker som standardiserad och personcentrerad hälsoutbildning, genom att övervaka hälsa, rådgivande hälsosamtal och stödjande livsstilsförändringar. Slutsats är att distriktssköterskors standardiserade och personcentrerade arbetssätt kan vara svåra att skilja åt då en hälsofrämjande omvårdnadsåtgärd kan ta sin början i ett standardiserat arbetssätt och övergå till ett personcentrerat arbetssätt, men även det omvända.

Nøkkelord: distriktssköterska, hypertoni, hälsofrämjande omvårdnadsåtgärd, litteraturstudie

District nurses’ health promoting nursing interventions for hypertension: A literature study.

Hypertension is a common disease that affects approximately one fifth of the Swedish population. It may be caused by lifestyle issues such as stress, obesity, and physical inactivity. It is the job of public health nurses to control patients’ blood pressure and provide support and counseling for necessary lifestyle changes, thus promoting health, preventing hypertension, and improving high blood pressure. The study’s aim was to review and describe the knowledge contained in the literature regarding district nurses' nursing interventions for patients with hypertension. The method was a literature study of 12 scientific studies. The results indicate that public health nursing interventions for patients with hypertension provide health education in either a standardized or a person-centered way by monitoring health, providing health counseling, and supporting lifestyle changes. The conclusion is that it can be difficult to distinguish between a standardized approach and a person-centered approach when a health-promoting intervention can start by using a standardized approach and then move to a person-centered approach and vice versa.

Vitenskapelig publikasjon
(side 382-396)
av Jette Henriksen, Kirsten Halskov Madsen og Anette Meldgaard
SammendragEngelsk sammendrag

Sygeplejen i den palliative indsats undergår store forandringer i Danmark. Studiets formål var at undersøge sygeplejerskers opfattelse af og erfaringer med kliniske procedurer og retningslinjer i den basale palliative indsats, herunder hvilken rolle retningslinjer måtte spille for kvaliteten. Seks kvalitative, semistrukturerede interview med sygeplejersker blev gennemført for at indfange holdninger og handlinger til palliativ sygepleje. Analysen bestod af en systematisk tekstkondensering for at identificere meningsbærende enheder, der blev kodet til fire temaer: «Procedurer, kliniske retningslinjer». «Sygeplejerskernes erfaringer og faglige vurdering». «Sygeplejerskernes værdier». «Samarbejde og kommunikation». Undersøgelsen viste, at sygeplejerskerne opfattede, at der til palliativ sygepleje knyttes særlige værdier, herunder omsorg, respekt, nærvær, empati og støtte til bevarelse af patientens og de pårørendes håb, værdighed og integritet. Sygeplejerskerne vægtede evnen til at besidde overblik og at kunne forudse, forebygge, udføre, koordinere og lede sygeplejen. Derimod blev procedurer og kliniske retningslinjer for palliativ indsats stort set ikke anvendt. Informanterne vurderede, at de ikke havde brug for sådanne eller kendte dem ikke. Undersøgelsen bidrager med information om sygeplejerskers opfattelse af deres professionelle identitet, herunder værdier og forståelse af palliativ sygepleje.

Nøkkelord: evidensbaseret sygepleje, palliativ sygepleje, professionsidentitet

Nursing and palliative care – What significance did basic nurses attach to procedures and clinical guidelines in palliative care

Nursing in palliative care is undergoing great changes in Denmark. The purpose of this study was to examine the nurses’ perception and experience with clinical procedures and guidelines regarding basic palliative care, including what role such guidelines might play for the quality. Six qualitative, semi-structured interviews with nurses were conducted in order to capture the actions and attitudes towards palliative care. The analysis consisted of a systematic text condensation seeking to highlight and elaborate on key points derived from the interviews. Four main themes were identified: Procedures, clinical guidelines; The nurses’ experiences and professional evaluation; The values of the nurses; and Cooperation and Communication. The study showed that the nurses attach particular values to palliative care, comprising caring, respect, presence, empathy and support to ensure hope, dignity and integrity of the patient and the relatives. Additionally, they attach great importance to the ability to keep a sense of perspective and to anticipate, prevent, perform, coordinate and lead the nursing. On the contrary, the procedures and clinical guidelines for palliative care were generally not applied. The informants found that they either did not know them or need them. The study contributes information about the nurses’ perception of their professional identity, including their understanding of palliative nursing and the values they connect to it.

Vitenskapelig publikasjon
(side 397-410)
av Guri Rasmussen, Margret Gyda Wangen og Kirsti Torjuul
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Operasjonssykepleie utøves i høyrisikosituasjoner og krever at operasjonssykepleiere mestrer avanserte tekniske og ikke-tekniske ferdigheter. De ikke-tekniske ferdighetene i operasjonssykepleie er sparsomt undersøkt og lite vektlagt i utdanningen av operasjonssykepleiere. Undersøkelser viser at ikke-tekniske ferdigheter kan bedre teamsamarbeidet og forebygge uheldig hendelser som kan påføre pasienter unødvendige skader og lidelser. Hensikten med artikkelen var å belyse ikke-tekniske ferdigheter i utøvelsen av operasjonssykepleie. Metode: Tre operasjonssykepleiestudenter, tre operasjonssykepleiere ved et universitetssykehus og to lærere ved en høgskole i Norge ble intervjuet, både individuelt og i gruppe. Deltagerne fortalte fritt om sine erfaringer med læring og veiledning i operasjonssykepleie. De transkriberte intervjuene ble analysert ved konstant komparativ metode. Funn: Analysen resulterte i kjernekategorien ikke-tekniske ferdigheter og fire hovedkategorier: kognitive ferdigheter, samhandlingsferdigheter, ferdigheter i selvledelse og etiske ferdigheter. Konklusjon: Ikke-tekniske ferdigheter er en vesentlig del av operasjonssykepleieres kompetanse. Økt bevissthet og opplæring i ikke-tekniske ferdigheter blant studenter, operasjonssykepleiere og lærere kan bidra til bedre samarbeid og arbeidsmiljø i operasjonsteamet, og økt pasientsikkerhet.

Nøkkelord: etiske ferdigheter, ferdigheter i selvledelse, kognitive ferdigheter, samhandlingsferdigheter

Non-technical skills in operating room nursing practice

Background: Operating room nursing are performed in high-risk situations, which necessitates mastering of advanced technical and non-technical skills. Non-technical skills of operating room nursing are scarcely researched and not emphasized in operating room nurses’ education. Research indicates that non-technical skills improve team cooperation in the operating room, and prevent adverse events, which may cause unnecessary harm to patients. Aim: The aim of this paper was to illuminate non-technical skills in operating room nursing practice. Method: Three operating room nursing students, three operating nurses from a university hospital and two teachers from a university college in Norway were interviewed, both individually and in groups. The participants narrated freely about their experiences of learning and mentoring. The interviews were analysed using constant comparative method. Findings: The analysis resulted in the core category non-technical skills, and four main categories: cognitive skills, collaboration skills, self-management skills and ethical skills. Conclusion: Non-technical skills constitute an essential part of operating room nurses' competence. Awareness and training of non-technical skills among students, operating room nurses and teachers may enhance collaboration and work environment in the surgical team, and patient safety.

Vitenskapelig publikasjon
(side 411-421)
av Elisabeth Arndal, Mille Folker, Eva R. Rasmussen og Tom Christensen
SammendragEngelsk sammendrag

Vi ønskede at undersøge hvilke typer og graden af symptomer ambulante patienter har under og efter fleksibel cystoskopi i lokal anæstesi. Et deskriptivt studie hvor der indgik 78 ambulante mandlige patienter set på urologisk afdeling Roskilde Universitets Sygehus, Danmark. Patienterne blev cystoskoperet af enten en trænet sygeplejerske eller en yngre uddannelses læge. Patienterne fik udleveret et spørgeskema som de skulle udfylde derhjemme og sende retur i en præfrankeret svarkuvert. 81 % af alle patienter i sygeplejerske gruppen og 71 % i læge gruppen oplevede ingen smerter under eller efter undersøgelsen. I alt havde 36 % af patienterne ingen symptomer efter proceduren. De mest almindelige symptomer var svie og hyppige vandladninger. 97 % var symptomfrie efter tre dage. Der var signifikant (p=0.02) færre patienter der angav smerter efter proceduren når den fleksible cystoskopi blev udført af trænede sygeplejersker end når den blev udført af yngre læger.

Nøkkelord: cystoskopi, smerte, sygepleje

Flexible cystoscopy can be performed by nurses. An eight day post procedure questionnaire measuring pain and symptoms, in male out-patients after flexible cystoscopy

The objective was to study the type and level of symptoms during and after out-patient flexible cystoscopy (FC) performed by nurses and junior doctors using local anesthesia. This descriptive study comprised 78 consecutive male patients undergoing FC in the out-patient clinic at the Department of Urology, Roskilde University Hospital, Denmark. The FC was carried out by junior doctors or specially trained nurses who routinely performed FC in the out-patient clinic. Each patient was given a questionnaire to be filled in at home and returned to the department. Eighty one percent of all patients in the nurses group and 71% in the doctors group had no pain during or after the procedure respectively. Thirty six percent reported no post procedure symptoms. The common symptoms were stinging when urinating and frequent voiding. All symptoms disappeared within three days. There were significantly (p=0,02) fewer patients reporting post procedure pain when the FC was performed by specially trained nurses compared to junior doctors. Ninety seven % were symptom free after 3 days

Vitenskapelig publikasjon
(side 422-436)
av Mette Kold Madsen og Hanne Aagaard
SammendragEngelsk sammendrag

At blive mor til et præmaturt barn er ensbetydende med at starte moderskabet i en ny, ukendt og uforberedt verden, hvor både barnet og rollen som mor er anderledes end forventet. Den for tidlige fødsel og dermed afbrudte graviditet skaber en ændring i moderens identitet, hvilket kan have betydning for hendes tanker og følelser om sig selv – hendes selvværd. Formålet med studiet var at undersøge, hvordan mødre til børn født før 32. gestationsuge oplever deres selvværd. Fire mødre deltog i undersøgelsen. Interviewene blev analyseret og fortolket med inspiration fra Paul Ricoeurs analyse og fortolkningsteori. Undersøgelsens fund peger på, at moderens selvværd ændrer karakter i den nye rolle som mor sammenlignet med selvværdet før graviditeten og fødslen. En ændring som er betinget af kontekstuelle, individuelle og mellemmenneskelige aspekter. Undersøgelsen bidrager i klinisk praksis med en ny indgangsvinkel til at forstå moderen til det præmature barn og kan dermed være grundlaget for en øget bevidsthed og opmærksomhed på, hvilken betydning ændringerne i hendes selvværd kan have for moderskabet.

Nøkkelord: for tidlig fødsel, kvalitativt studie, moderskab, selvværd

Self-esteem and preterm birth

When becoming a mother to a preterm infant it is synonymous with beginning the motherhood in a new, unknown and unexpected world, where both the infant and the role as a mother are different from expected. The premature birth and thus the interrupted pregnancy create an alteration in the maternal identity, which can influence on the mother’s thoughts and feelings about herself – her self-esteem. The aim of the study was to gain insight into how mothers who give birth before the 32nd gestational week, experience their self-esteem. Four mothers participated in the study. The interviews were analysed and interpreted inspired by Paul Ricoeur's analysis and interpretation theory. The findings indicate that the characteristics of the self-esteem change in the new role as a mother compared to the self-esteem before pregnancy and birth. The change depends on contextual, individual and interpersonal aspects. The study contributes to clinical practice with a new approach to create an understanding of the mother to a premature infant. Furthermore, this approach serves as a facilitator to increase attention and consciousness of the consequences the changes of the mother’s self-esteem can have to the motherhood.

Vitenskapelig publikasjon
(side 437-452)
av Lone Birgitte Skov Jensen, Kristian Larsen og Hanne Konradsen
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med dette studie var at generere en praksisforankret teori om samleveres og sundhedsprofessionelles forventninger til den ambulante samtale i det lungemedicinske ambulatorium. Medinddragelse af pårørende, herunder samlevere, er i dag et vigtigt omdrejningspunkt i sundhedsvæsenet. Samtidig mangler der viden om samlevernes behov og oplevelser i lungeambulatoriet. Undersøgelsen er baseret på Kathy Charmaz’ socialkonstruktivistiske fortolkning af Grounded Theory. Der indgår i alt 48 deltagere i undersøgelsen, heraf 14 samlevere, 14 patienter og 20 sundhedsprofessionelle. Der er indsamlet data gennem 19 feltobservationer i tre lungemedicinske hospitalsambulatorier i Danmark samt 14 patient/samlever-interviews og 11 interviews med sundhedsprofessionelle, heraf et fokusgruppeinterview. Et hovedproblem i interaktionen mellem samlevere og sundhedsprofessionelle viste sig som modsatrettede forventninger til, hvad samtalen skulle indeholde. Det førte ofte til dissonans i interaktionen, idet samlevere ønskede at skabe rum for udviklende samtaler, imens de sundhedsprofessionelle ønskede at fastholde den formaliserede dagsorden. Der peges på, at der bør udvikles konkrete modeller, målrettet den tidsafgrænsede ambulante interaktion, der styrker en ambulatoriepraksis, baseret på individuel tilrettelagt vejledning, udviklende samtaler og følelsesmæssig anerkendelse i mødet med patienter og samlevere.

Nøkkelord: ambulatoriet, Grounded Theory, kronisk lungesygdom, medinddragelse, pårørende

Interactions in the hospital based outpatient respiratory medical clinics – A study of cohabitants and healthcare professionals’ expectations to the content of the outpatient conversation

The aim of this study was to develop an empirically based theory concerning the cohabitants’ and health care professionals' expectations to the content of the conversation in the outpatient respiratory medical clinic. Participation of cohabitants is today immensely important in the Western health-care system. At the same time there seems to be a lack of knowledge regarding their needs and expectations during the clinical encounter. The study is based on Kathy Charmaz' social constructivist interpretation of Grounded Theory. The study includes a total of 48 participants: 14 partners, 14 patients and 20 health professionals. Data have been collected through 19 field observations in three hospital based outpatient respiratory medical clinics in Denmark, and 14 patient/partner interviews and 11 interviews with health professionals including one focus group interview. A main concern appeared through conflicting expectations as to what the counselling could include. It often led to discord in the interaction. The cohabitants strove to be engaged in evolving conversations, while the healthcare professionals strove to maintain a formalised agenda. The findings of this study point out the need to develop specific models targeted the time defined outpatient interaction that strengthens clinical practice, based on an individual organized guidance, stimulating conversations and emotional recognition of the patients and cohabitants.

Vitenskapelig publikasjon
(side 453-463)
av Iben Akselbo og Oddbjørn Ingebrigtsen
SammendragEngelsk sammendrag

Antall barn med overvekt øker dramatisk i store deler av verden. Dette gjelder også i Norge med en bekymringsfull økende andel overvektige blant barn og ungdom. Studiens hensikt er å kartlegge mødre til overvektige jenters opplevelser i møte med helsevesenet. Målet er å finne metoder helsepersonell kan benytte for å motivere for forebygging og behandling og å styrke foreldrene i deres oppfølging av barnet på sikt. Det er anvendt kvalitativ metode med dybdeintervju av seks mødre til overvektige jenter. Resultatene er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Behandlings- og oppfølgingstilbud til de overvektige barna med familie i studien har ikke vært tilfredsstillende. Mødrene opplever i liten grad psykisk og sosial støtte, og helsetjenesten synes å bortprioritere langvarig oppfølging. De overvektige barn fikk i liten grad den oppfølging og behandling de trengte. Foreldrene trenger psykisk og sosial støtte for å motivere barn til økt fysisk aktivitet og til å endre kostvaner, men føler seg overlatt til seg selv. Individuelle samtaler med foreldre kan klargjøre og øke motivasjon og bevisstgjøring, samtidig som inkludering av familienettverk og etablering av brukergrupper i nærmiljøet kan være en støtte. Lokalt forankret breddeidrett spesielt tilrettelagt for barn med overvekt sammen med diett og kontroll hos helsesøster eller fastlege foreslås som redskap til å nå målet. Økt kunnskap i helsetjenesten om overvekt, livsstilsendring og positive mestringsteorier kan bedre omsorgen for denne gruppen av familier

Nøkkelord: barn, fedme, foreldre, motivasjon

Mothers of overweight children- experiences and challenges

The numbers of overweight children are increasing dramatically worldwide. This problem also exists in Norway, with an increasing number of children having problems being overweight. The purpose of this study was to identify the experiences of mothers of overweight girls when meeting health personnel. The aim was to find methods for health personnel to give parents strength to follow up with their children. A qualitative method is used, with in-depth interviews of six mothers of obese girls. The results are analyzed by using systematic text condensation. The treatment and follow-up of the overweight children and their families in the study are not satisfactory. The mothers experience hardly any psychological or social support, and the primary health service seems not to follow-up on patients who struggle with being overweight. The obese children did not extent the follow-up and treatment they needed. Parents need psychological and social support to motivate children to increased physical activity and changing dietary habits, but feel left to themselves. Individual conversations with parents to clarify and increase motivation and awareness, together with an inclusion of family networks and the creation of user groups in the community can be a support. Locally based sports, specially adapted for children with overweight, along with diet and control by the primary health service are proposed as a tool to achieve the goal. Increased knowledge in the health service of obesity, lifestyle changes and positive coping theories can better care for this group of families.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon