Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 238)
av Pia Dreyer
Vitenskapelig publikasjon
(side 239-252)
av Heidi Nordsveen & Birgitta Andershed
SammendragEngelsk sammendrag

Ved overganger (transitions) mellom tjenestenivåer oppstår det ofte svikt som kan skape utfordringer i samhandlingsprosessen. Hensikten med studien var derfor å beskrive sykepleiernes erfaringer, både i sykehus og kommunehelsetjenesten, ved utskrivelse av personer med kreft i palliativ fase til eget hjem. Studien benyttet et kvalitativt beskrivende design med fokusgruppeintervju. Deltagerne ble rekruttert fra et lokalsykehus og tre kommuner. Det ble gjennomført fem intervjuer med fire deltagere i hver gruppe. I dataanalysen ble det benyttet kvalitativ innholdsanalyse. Sykepleiernes erfaringer beskrives gjennom to kategorier; felles møtearena og forståelse for hverandres arbeidsområde. Sykepleiere i sykehus og i kommune forklarte at et felles møte før utskrivelsen var viktig for overføring av den palliative omsorgen og for kontinuiteten av omsorgen. Kreftkoordinator og kreftsykepleier i kommunen viser seg å være sentrale personer. Det var mangelfull kunnskap om tjenestenivåenes organisering av helsehjelpen. Resultatene viser at det ligger et forbedringspotensial i å ha gode rutiner ved utskrivelsen, avklaring av forventninger/forutsigbarhet og kontinuitet i omsorgen. Resultatenes betydning for klinisk praksis kan være økt fokus, refleksjon og utvikling av samhandlingen mellom tjenestenivåene.

Nøkkelord: hjem, overføring, palliasjon, samhandling, sykehus

Patients with cancer in the palliative phase on the way home – nurses' experiences of interaction

At the transitions between hospital and home failures frequently occur that can create challenges in the interaction process. The purpose of this study was to describe nurses' experiences, both in hospital and community health care, at the discharge of persons with cancer in palliative phase to their own home. A qualitative descriptive design using open focus group interview was selected for the study. Participants were recruited from a local hospital and three municipalities. Five interviews were conducted with four participants in each group. The interviews were analyzed by qualitative content analysis. Nurses' experiences were described through two categories: common meeting area and understanding of each other's work. Nurses in both service levels expressed that a common meeting before discharge was of great importance for the transmission of the palliative care and continuity of care. Coordinators of cancer and oncology nurses in the community health care prove to be central staff. There was a lack of knowledge about the organization of the health care and between service levels. The results revealed that there is a potential for improvement in creating good procedures at discharge to clarify expectations, predictability and continuity of care. The importance of results of clinical practice may be increased focus, reflection and development of interaction between hospital and community health care.

Vitenskapelig publikasjon
(side 253-265)
av Bettina Trettin & Pia Dreyer
SammendragEngelsk sammendrag

Introduktion: Udredning af patienter er i Danmark et højt aktuelt emne, idet den danske regering nyligt har fastsat en udredningsgaranti som gælder alle patientgrupper, formålet er, at skabe en ensartet praksis samt ligebehandling i hele landet. Hvordan det opleves at være udredningspatient er dog fortsat et sparsomt belyst område. Dette søger denne artikel at belyse. Metoden: Tager afsæt i en fænomenologisk hermeneutisk ramme og anvender kvalitative interviews, foretaget i en infektionsmedicinsk afdeling i 2012, hvor fire patienter indgik i undersøgelsen. Formål: At øge forståelsen af hvordan patienter oplever, at være i et udredningsforløb. Resultater: Gennem en Ricoeur-inspireret analysemetode fremkom der fire overordnede temaer: 1) Ventetidens aspekter, 2) Være i feberens vold, 3) Det relationelle aspekt, og 4) Den gode patient. Konklusion: Patienterne befandt sig i en ventetid præget af usikkerhed og uforudsigelighed, i deres behov for at få stillet en diagnose. De havde svært ved at stille krav til sundhedsvæsenet, hvor de ligeledes oplevede at blive afvist. Ligeledes tydede undersøgelsen på, at den subjektive oplevelse af feber muligvis er et overset symptom, der ikke tillægges stor nok betydning i sygeplejen.

Nøkkelord: Diagnose, oplevelse, patient perspektiv, udredning, udrednings forløb

Patients in the diagnostic phase – an overlooked group?

Introduction: Medical investigation is a highly topical issue in Denmark, since the Danish Government recently has adopted a medical investigation warranty that applies to all patients. The intention is to create equal practice and treatment in the country. Patients’ experiences of being in the diagnostic phase, has received little attention in nursing research. That is what this study seeks to elucidate. Method: The study uses a phenomenological, hermeneutical approach through four qualitative interviews conducted in the infectious disease ward. The aim of the study is to increase the understanding of patients in the diagnostic phase and thereby increase the quality of nursing care. The data analysis was inspired by the French philosopher Paul Ricoeur. Findings: Throughout the data analysis process, four main themes appeared: 1) The aspects of waiting, 2) To be in the wrath of the fever, 3) The relational aspect, and 4) The good patient. Conclusion: The patients found themselves in a waiting time characterized by uncertainty and unpredictability, in their need of receiving a diagnosis. They had a hard time making demands of the health services which led to experiences of being rejected. Also the findings suggest that the subjective experience of fever may not be attached with great importance in nursing.

Vitenskapelig publikasjon
(side 266-282)
av Jörg W. Kirchhoff, Vigdis Abrahamsen Grøndahl & Kirsti Lauvli Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Opplevelsen av ensomhet øker med alderen og en svekket helsetilstand. Av den grunn kan man anta en større forekomst av ensomme blant brukere av hjemmesykepleie enn ellers i befolkningen. Hovedhensikten med studien var å beskrive forekomsten av ensomhet blant brukere av hjemmesykepleien, og undersøke i hvilken grad sosiale nettverk og kvaliteten på pleien bidrar til å påvirke brukerens opplevelse av ensomhet. Studien hadde et tverrsnittdesign og resulterte i 118 brukeres svar på et spørreskjema som blant annet omfattet spørsmål knyttet til opplevelsen av ensomhet, Anderssons Sosiale Nettverkskontaktskjema og Wilde-Larssons instrument for måling av kvalitet på pleien (KUPP). Hovedfunnene viste at 19,5 prosent av brukerne ofte eller alltid opplevde ensomhet, og at brukernes helsetilstand og bostatus hadde en statistisk signifikant sammenheng med denne opplevelsen. I tillegg fant man at god kvalitet på relasjonene mellom brukerne og aktørene i deres sosiale nettverk, og en opplevelse av god kvalitet på pleien, førte til en statistisk signifikant reduksjon i opplevd ensomhet.

Nøkkelord: eldre, emosjonell isolasjon, KUPP, sosial isolasjon, tverrsnittsstudie

Loneliness in users of home care nursing services

The experience of loneliness increases with age and with reduced health condition. Therefore, it may be assumed that it is a greater incidence of loneliness among patients in home care nursing than in the general population. The aim of this study was to assess the prevalence of perceived loneliness among patients in home care nursing, and to explore the potential predictors of perceived loneliness as the patients’ social network and the quality of nursing care. A cross-sectional design was used and 118 patients answered a questionnaire which included questions related to the experience of loneliness, Andersson Social Network Contact Form and Wilde-Larsson instrument for measuring quality of care (QPP). The main findings showed that 19.5 percent of the patients often or always experienced loneliness, and the patients’ health condition and residential status had a statistically significant impact on the experienced loneliness. A statistically significant reduction in perceived loneliness was found when the relationship between the patient and the social network was good, and the patient experienced high quality of nursing care.

Vitenskapelig publikasjon
(side 283-295)
av Jan Kåre Hummelvoll, Bengt G. Eriksson & John R. Cutcliffe
Engelsk sammendrag

Action research is a research approach that includes taking action, developing and integrating the knowledge or theory on which the actions are based. This article draws on methodological reflections and empirical experiences of doing research in mental health care settings by means of a collaborative approach to knowledge development. The aim of this article is to reflect upon what possibilities exist in local practices to create relevant, knowledge-for-use – which also have ‘transfer value’ into other settings. In order to answer this question the authors first comment on two central aspects of the relationship between local experience and central knowledge, namely relevance and evidence. Then the meaning of practice-oriented research is outlined, followed by describing the essentials of collaborative research with special attention given to co-operative inquiry. Finally, there is a reflection on which conditions that can promote or hinder a productive research process in practical settings.

Vitenskapelig publikasjon
(side 296-310)
av Ingrid Drageset, Hans Ketil Normann & Ingunn Elstad
Engelsk sammendrag

This article aims to explore how nursing can support a sense of continuity and identity in patients with advanced dementia disease, living in nursing homes. Fourteen carers and managers in two nursing homes in northern Norway were interviewed. The analysis and discussion are based on the theoretical concepts of identity, continuity and person-centred nursing. This study concludes that an awareness of an individual's earlier life may be practically expressed in person-centred nursing, and may support continuity in the patient´s life even after moving into the nursing home. Documentation, professional development, and the organisation of the nursing home are important elements to ensure this awareness. Whilst on-going competence building in the nursing home is necessary, the value of local knowledge among the staff is also emphasized. Before a person moves to a nursing home it would be useful for staff to visit the person's home, gather information from the person and his or her family, and establish a relationship that can give a sense of security. In the nursing home, a feeling of belonging and identity can be enhanced through daily activities, personal care and mealtimes. The importance of reinforcing a sense of belonging in patients with dementia disease is highlighted.

(side 311-318)
av Terje Årsvoll Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Mål: Livshistorieforskning blir her brukt for å forklare og forstå ektefellen som pårørende sin opplevelse i sykehjem. Bakgrunn: Egne erfaringer gav inspirasjon til å forklare, forstå og bidra til å forbedre samspillet mellom ektefellen og de som jobber i sykehjemmet. Metode: Bruk av Bourdieu`s begrep og livshistorieforskning slik det er beskrevet av Goodson. Analyse: Historien er utgangspunktet for forståelse av sosiale konstruksjoner av hver persons subjektivitet. Bourdieu setter fokus på den praktiske og teoretiske siden av interaksjonen som foregår i samhandling mellom intervjuer og informant. Livsverden skal tolkes fra en historisk posisjon. Derfor kan de aldri stå alene, men må forstås i lys av flere kilder. Goodson ser forbi det personlige og praktiske og inn i det kulturelle og i tiden. Livsfortellingens sammenveving av de personlige erfaringene, sosiale forhold, historiske omstendigheter og kulturelle referanserammer ligger et passende verktøy for studier av sosiale prosesser der samspillet mellom det personlige og det sosiale står i fokus. Konklusjon: Det levde livet vil være avgjørende for samspillet i sykehjemmet. Informantenes habitus påvirker samspillet. Dette vil det være viktig å belyse og reflektere over i forskning for å forstå og forklare fenomenet ektefellen som pårørende i sykehjem og samspillet med de ansatte.

Nøkkelord: Bourdieu, ektefelle som pårørende, Goodson, livshistorieforskning

Explaining and comprehending the experiences of a spouse in a nursing home

Purpose: The text discusses life history research as a means of understanding and describing the experiences of a spouse or significant other with loved ones in nursing homes. Background: Personal experience inspired a need to explain, comprehend and inspire improved interaction between the spouse and nursing home staff. Method: Applying Bourdieu`s concepts and life history research as described by Goodson. Analysis: Life history is a starting point for understanding the social construction of an individual’s subjectivity. Bourdieu focuses on the practical and theoretical aspects of the interaction involved in the relationship between an informer and interviewer. Interpretation of the life-world is performed in light of history. They need to be interpreted by using several sources and can never stand alone. Goodson looks beyond the personal and practical and investigates culture and time. A life-history is a combination of personal experience, social conditions, historical events and cultural references with a focus on the relationship between personal and social aspects. Conclusion: A person’s life experience is essential to how the interaction in the nursing home develops. The informers’ habitus affects the interaction. This will be a key aspect for research in order to analyze and reflect upon in research in order to comprehend and explain the phenomenon of the relationship between spouses/significant others and staff at the nursing home.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon