Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
av Pia Dreyer
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-16)
av Bjørg Karlsen
Engelsk sammendrag

This article discusses to which extent the notion of coping meets the general requirements for scientific concepts. The most significant challenges that arise when conceptualizing coping are highlighted. The notion of coping, central in several strands of theory building in different behavioral sciences such as nursing research, may meet such challenges when identifying stress and coping as important variables affecting health. Actual coping is a phenomenon that can be noticed either through introspection or by observation, and it includes internal events as well as overt actions. What the theoretical rationale, the issue of valid items and the scale construction of coping measures all have in common is that they do not stand for themselves, but are directly related to the lack of conceptual clarity of coping. Ideally, a concept should provide concise labeling and also denote some degree of classification and categorization. Hence, the article confronts the notion of coping with some global requirements applied when assessing and building scientific concepts, thus proposing ideas for the refinements of the coping concept. Healthcare professionals and researchers addressing coping with stress and chronic illness should be aware of the complexity inherent in the coping concept to better understand its clinical and scientific application.

Vitenskapelig publikasjon
(side 17-35)
av Anne Boier Sørensen og Hanne Aagaard
SammendragEngelsk sammendrag

Studiet belyser sygepleje til døende børn og deres forældre og familie på intensiv børneafdeling. Et område, der er sparsomt beskrevet i den videnskabelige litteratur. Formålet med studiet var at undersøge fænomenet, hvordan sygeplejersker på intensiv børneafdeling oplever sygepleje til barn, forældre og familie, når beslutning om behandlingsophør er truffet og barnet dør. Dette studie inkluderer ti empiriske artikler fra perioden 1997–2010. Artiklerne blev udvalgt på baggrund af en systematisk søgning i databaserne: PubMed, CINAHL, Scopus, PsycINFO og SweMed+. Max van Manens fire eksistentialer: Lived space, Lived body, Lived time og Lived human relation dannede grundlag for fire analysespørgsmål, der blev anvendt som metode til at identificere studiets fund. «Balance med usikkerhed som følgesvend» viser sig som den essentielle mening med det undersøgte fænomen, og manglende relationelt sprog om døden har betydning i forhold til den oplevede usikkerhed.

Nøkkelord: Børn, død, intensiv, sygepleje, usikkerhed

Uncertainty as companion when children die in ICU

The study explores care for dying children, their parents and family in NICU and PICU. This care is dimly described in the scientific literature. The purpose of the study was to explore the phenomenon, how nurses in NICU and PICU experience end-of-life care to child, parents and family, after the decision of treatment completion has been taken, and the child dies. This study includes ten empirical articles from the time period of 1997–2010. These articles were selected based on a systematic search in the databases: PubMed, CINAHL, Scopus, PsycINFO and Swemed +. Max van Manen’s four existentials: Lived space, Lived body, Lived time and Lived human relation formed the four research questions which were used as a method to identify findings. 'Balancing with uncertainty as companion' emerged as the essential meaning of the phenomenon and lack of human life discourse seams significant in relation to the perceived uncertainty.

Vitenskapelig publikasjon
(side 36-45)
av Charlotte Reedtz, Lisbeth Mørch og Camilla Lauritzen
SammendragEngelsk sammendrag

I følge nye norske lover skal helsepersonell i psykisk helsevern for voksne registrere, kartlegge og ivareta psykiatriske pasienters mindreårige barn. Dette fordi barn av foreldre med psykiske lidelser er en stor risikogruppe i samfunnet og svært mange av disse barna er i risiko for å utvikle psykiske lidelser selv. Formålet med denne studien er å evaluere i hvilken grad helsepersonell registrerer barn av psykisk syke pasienter i elektronisk pasientjournaler i tråd med helsepersonelloven. Moderne implementeringsteori er et viktig verktøy for å forstå og støtte endringer i klinisk praksis innen psykisk helsevern for voksne og benyttes som rammeverk i artikkelen. Deltakerne i studien er alle pasienter i en allmennpsykiatrisk klinikk i Nord-Norge pr. januar 2013. Svært få pasienter i klinikken var registrert med mindreårige barn. Med nåværende takt i registreringer av pasienters barn vil det ta 19 år før pasienters barn blir registrert i elektronisk pasientjournaler slik det nye lovverket forutsetter. De ønskede endringer i klinisk praksis viser seg vanskelige å implementere. Det kan være ulike årsaker til dette og forfatterne fremmer flere forslag til hva som må gjøres for at endringene i klinisk praksis skal skje raskere.

Nøkkelord: Barn som pårørende, endring av klinisk praksis, forebygging av psykiske lidelser

Are children of mentally ill patients identified in electronic patient journals according to the health legislation?

According to new Norwegian laws employees in mental healthcare for adults are obligated to assess patients’ children and to act on their children's needs. Modern implementation theory is an important tool to understand and reinforce change of clinical practice in this field. In light of this, the purpose of the present study is to evaluate to what extent professionals register children of mentally ill parents in the electronic patient journals. The participants in the study were all patients admitted to a general Psychiatric Clinic in Northern Norway in January 2013. Very few patients are registered with minor children. With the current speed of implementation it will take approximately 19 years before patients’ children are identified the way they should according to the new laws. The implementation of new clinical practice to safeguard children of mentally ill patients is coming along very slowly. Different suggestions of how to speed up the implementation process are discussed.

Vitenskapelig publikasjon
(side 46-60)
av Lotte Evron
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen stiller skarpt på fald som et hverdagsproblem og præsenterer gennem en metaforisk inspireret diskursanalyse seks faldtypologier i alderdommen. Gennem semistrukturerede interviews undersøger vi 25 ældre personers forhold til fald og faldforebyggelse. Resultaterne peger på, at faldforebyggelse kan forstås som et forhold, hvor ældre personer konstruerer sig selv og konstrueres som: atleter, skuespillere, rationalister, rebeller, patienter og engle. Resultaterne åbner op for en bredere teoretisk forståelse af faldforebyggelsesbegrebet og belyser nye vilkår for faldforebyggelse i sundhedsvæsenet. Studiet kan anvendes af sygeplejersker som inspiration til at arbejde med faldforebyggelse på nye måder på tværs af sektorgrænser.

Nøkkelord: diskursanalyse, faldforebyggelse, faldkonstruktioner, interview, ældre mennesker

Typologies of falls as an understanding of falls prevention in old age

The article focuses on falling as an everyday problem and presents six typologies of falls in old age through a metaphorically inspired discourse analysis. Through semi-structured interviews we explore 25 older persons’ relation to falling and falls prevention. The results suggest that falls prevention can be understood as a relation where older persons construct themselves and are constructed as: athletics, actors, rationalists, rebels, patients and angles. The results open up to a deeper understanding of falls prevention in old age. The study contributes to a deeper theoretical understanding of the concept of falls prevention and elucidates new conditions for falls prevention in the health care system. The study can be used as inspiration to nurses working with falls prevention in new ways across sectors.

(side 61-69)
av Anne Grethe Kydland og Sevald Høye
SammendragEngelsk sammendrag

Et samarbeidsprosjekt mellom høgskole og sykehus som hadde til hensikt å kvalitetssikre læringsutbytte i sykepleie til akutt og kritisk syke i spesialisthelsetjenesten i bachelorstudentenes 3. semester, ved å prøve ut en intervensjon basert på samspill om læring av praktiske ferdigheter i både sykehus og øvingsavdeling. Læringsutbyttet ble definert i samarbeid mellom lærer og veileder og studentene arbeidet etter ukentlige tema. Prosjektets forskningsspørsmål har vært: Hva kjennetegner et miljø som fremmer læringsutbytte av praktiske ferdigheter i sykepleie? Prosjektet ble evaluert i fokusgruppeintervju og analysert etter stegvis deduktiv- induktiv metode. Funn var i hovedsak at rom og tid, tydeliggjøring av forventinger, forberedt kunnskap og relevante øvelser fremmer læringsutbytte. Konklusjonen er at samspill mellom høyskole og praksisfelt kan fremme læring ved tydeliggjøring av læringsutbytte og tilrettelegging for at det skal oppnås.

Nøkkelord: Læringsmiljø, læringsutbytte, sykepleierutdanning, trygghet

A cooperation project between the university and hospital that intended to assure the quality of learning outcomes in nursing education, in acute and critical care specialist health services, by testing an intervention based on the interaction of learning practical skills in both hospital and practice department. The learning outcomes were defined in collaboration between teacher and tutor. Weekly themes were prepared for the students. The research questions were: What characterizes an environment that promotes learning outcomes of practical skills in nursing? The project was evaluated in a focus group interview and analyzed by stepwise inductive-deductive method. Findings were essentially that space and time, clarifying expectations, prepared knowledge and relevant exercises promotes learning. The conclusion is that the interaction between college and professional practice can promote learning by clarifying learning outcomes and arrangements for it to be achieved.

(side 70-76)
av Sidsel Ellingsen, Sigrunn Drageset og Wilfred McSherry
Engelsk sammendrag

Creating trustworthy research knowledge within the qualitative research interview requires a high level of interpersonal sensitivity and reflexivity. This paper describes how ethical, phenomenological and hermeneutical dimensions are present during the qualitative research interview (QRI) and further discuss their interconnectedness and significance on the overall trustworthiness of the data created. The quality of any qualitative research interview is related to and dependent upon an open approach and the expertise of the researcher to meet ethical, phenomenological and hermeneutical challenges that arise.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon