Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 253-266)
av Aase Fjørtoft, Guri Rasmussen, Margret Gyda Wangen & Kirsti Torjuul
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er eit resultat av ei gransking av innhaldet i dagbøker skrive av sju sjukepleiarstudentar og ein ergoterapistudent som deltok i eit prosjekt medan de hadde praksisstudiar i psykisk helsevern. Formålet var å belyse korleis studentane reflekterer og lærer i praksis gjennom å skrive dagbøker. Innhaldet blei analysert ved hjelp av Malterud sin analysemodell i fire trinn. Hovudtema i dagbøkene var studentane sine opplevingar, tankar og kjensler når dei prøvde å etablere kontakt med brukarane. Fem undertema i læreprosessen til studentane blei identifisert: møte med den andre, møte med seg sjølv, møte med den andre sine erfaringar, møte med den andre som likeverdig og møte med fagetiske dilemma. Funna tyder på at dagbokskriving kan vere eit nyttig reiskap i læreprosessen til studentane når dei skal oppøve relasjonelle ferdigheiter.

Nøkkelord: dagbøker, praksisstudiar, relasjonelle ferdigheiter, relasjonsbygging

Reflection and learning in clinical placement in mental health care by writing diaries

This paper is a result of analysis of diaries written by seven nursing students and one occupational therapy student, participating in a project in clinical placement in mental health care. The aim of the paper was to illuminate students’ reflection and learning in clinical placement through an examination of their diaries. Solicited diaries written by eight students were analyzed using a four-step model developed by Malterud. The main theme in the diaries was students’ experiences, thoughts and feelings when trying to develop relationships with patients. Five subthemes were identified: the encounter with the other, encounter with oneself, encounter with the other’s perspectives, perceiving the other as an equal and encounter with ethical dilemmas. The findings suggest that writing diaries may be useful in learning and developing students’ interpersonal skills.

Vitenskapelig publikasjon
(side 267-279)
av Ragnhild Skaar, Kari Brodtkorb, Anne Valen-Sendstad Skisland & Åshild Slettebø
SammendragEngelsk sammendrag

Demografiske endringer i fremtiden tilsier et økende antall eldre personer. Dette skaper utfordringer for helsevesenet. Det vil være viktig å avdekke etiske utfordringer som kan oppstå og hvordan disse utfordringene kan møtes. Hensikt med den aktuelle studien var å utforske hvilke etiske utfordringer en gruppe helsepersonell opplever som konsekvens av måten helsetjenesten er organisert på og hvordan disse utfordringene møtes for eldre pasienter i en norsk kommune. Kvalitativ tilnærming ble valgt. Det ble gjennomført 15 fokusgruppeintervju med helsepersonell for å få deres erfaringer i forhold til etiske utfordringer i tilknytning til eldreomsorg. Intervjuteksten ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Gjennom analysen fremkom tre hovedkategorier: «Feilplassering», «Rammer og struktur», samt «Manglende samsvar mellom behov og tjenester», med et felles overbyggende tema: «Utfordringer knyttet til beste effektive omsorgsnivå». For å ivareta god etisk omsorg til eldre pasienter, er det å skape et hensiktsmessig miljø med tilstrekkelig tid, oversiktlighet og kontinuitet vesentlig. Studien viser at helsepersonell står i et etisk krevende spenningsfelt mellom pasientomsorg og krav til effektivitet.

Nøkkelord: Autonomi, beste effektive omsorgsnivå, etikk, kvalitativt design, organisatoriske utfordringer, rettferdighet, velgjørenhet

Organization of health care services for older people in the municipality – some ethical challenges

With the increasing number of older people in the future, it will be important to focus on ethical challenges in health care and how these challenges could be met.

The purpose of the present study was to investigate the ethical challenges healthcare professionals experience as a consequence of the way health services are organised and how to meet these challenges for older people in a Norwegian municipality. A qualitative approach was used. It was completed 15 focus-group interviews with healthcare professionals to explore their experiences in relation to the ethical challenges when meeting the elderly patient. The interview text was analysed using qualitative content analysis. In the analysis three main categories emerged: «Displacement», «Frames and structure», and «A mismatch between needs and services», with the common overall theme: «Challenges related to the best efficient level of care». To ensure good ethical care to older patients is it essential to create an appropriate environment with adequate time, transparency and continuity. The study shows that health care is a demanding ethical tension between patient care and efficiency requirements.

Vitenskapelig publikasjon
(side 279-292)
av Kirsti Henriksen
Engelsk sammendrag

Increasing numbers of students are gaining international experience in developing countries. Previous studies have found that these students grew significantly in international understanding and personal development compared with students who had been placed in developed countries. Clinical placements in a refugee camp may be considered a unique type of experience that has not been described in the literature. The aim of this study was to explore how clinical placements in a Palestinian refugee camp in Lebanon may contribute to the development of nursing competence. A hermeneutical empirical study of texts from 19 students was performed. Reflections of the students’ learning were searched through a content analysis of the texts. Three main themes were found, namely, transformative experiences from a refugee camp, being the stranger, and new perspectives on nursing. The students’ transformative experiences from the refugee camp promoted personal education and relational skills and yielded new perspectives on nursing. Placements in a refugee camp may contribute to the development of nursing competence by promoting development of the following essential elements of nursing competence: tolerance for diversity, relational skills, soothing, and agency.

Vitenskapelig publikasjon
(side 293-307)
av Jette Stenshøj & Hanne Aagaard
SammendragEngelsk sammendrag

Præeklampsi rammer 2–5 % af alle gravide i Danmark. Sygdommen kan udvikle sig alvorligt og eneste behandling er forløsning af det ofte præmature barn. Kvinder med svær præeklampsi gennemlever psykologisk stress, og de er samtidig i risiko for en efterfødselsreaktion. Formålet med studiet er, at undersøge kvinders oplevelse og vurdering af den stress, der kan være forbundet med indlæggelse med svær præeklampsi. Studiet er baseret på interview med tre kvinder efter indlæggelse med svær præeklampsi. Benner og Wrubels forståelse af stress er anvendt som teoretisk ramme for udarbejdelse af forskningsspørgsmål. Data er analyseret og fortolket ved brug af indholdsanalyse. Følgende fire temaer er genereret: Tryghed- utryghed, Moderrollen som stressende eller helbredende, Manglende kontrol, Behov for at blive lyttet til. Samlet beskriver studiet at utryghed i akutte situationer, en ændret moderrolle og uforståelig information opleves som stressende. Det betyder at mødrene opfatter situationen som værende uden mening og kontrol. Kvinder med svær præeklampsi efterlyser at blive lyttet til og tilbudt en opfølgende samtale.

Nøkkelord: erfaring, HELLP-syndromet, indholdsanalyse, moderrolle, samtale, stress

Women with severe preeclampsia call for coherence

Preeclampsia affects 2–5 % of all pregnant women in Denmark. The condition can become very critical and the only treatment is delivery of the often premature infant. Women with severe preeclampsia go through psychological stress, and at the same time they are at risk of developing posttraumatic stress disorder. The aim of this study was to investigate the experience and assessment of the psychological stress related to hospitalisation due to severe preeclampsia. The investigation is based on interviews with three women hospitalised with severe preeclampsia. Benner and Wrubel’s understanding of stress was used as a theoretical frame for the research question. Analysis and interpretation of data used content analysis on the basis of Klaus Krippendorf. Four major themes emerged: Security-insecurity, the mother role perceived as stressful or therapeutic, lack of control, the need to be heard. Our findings indicate that the acute events of the caesarian section, which causes anxiety, an altered mother role and incomprehensible information is perceived as stressful and contribute to experiencing events making little sense and loss of control. The mothers thus perceived the situation as being without meaning and control. Women with severe preeclampsia call for being heard and to have a follow up conversation.

(side 309-313)
av Aud Obstfelder & Ann Therese Lotherington
SammendragEngelsk sammendrag

Integrert i sykepleiernes daglige arbeid er avanserte datasystemer slik som kliniske informasjonssystemer og «smart» medisinsk-teknologisk utstyr. Teknologi i sykepleie er ikke et nytt fenomen. Sykepleiere har bestandig brukt instrumenter og maskiner til å passe på, pleie og behandle pasientene. Likevel, i både dagligdagse og teoretiske diskusjoner blir sykepleie ofte presentert som noe annet enn teknologi. Egentlig sykepleie blir skilt i fra teknisk sykepleie hvor den menneskelige dimensjonen i fagutøvelsen er strøket ut. Vitenskaps- og teknologistudier tilbyr en annen måte å forstå sykepleie og teknologi på. I slike studier blir sosiale fellesskap og teknologi forstått som to sider av det samme. Studier av teknologiens betydning og det sosiale fellesskapets karakter tar utgangspunkt i situasjoner der teknologi blir brukt. Sykepleiere som støtter seg på et slikt perspektiv når de skal vurdere hvilke betydninger ny datateknologi kan ha i eget arbeid, vil bli mer følsomme for fenomenet enn om de støtter seg på den allmenne teknologiforståelsen. De vil unngå dilemmaer og selvmotsigelser som dette perspektivet medfører, og å trekke for hurtige konklusjoner om teknologi har negative eller positive konsekvenser for sykepleie.

Nøkkelord: Sykepleie, teknologi, teknologiforståelse

Nursing and technology – a complicated relationship

Advanced digital systems like clinical information systems and smart medical devices are integrated aspects of nursing work. Technology in nursing is not a new phenomenon. Nurses have always used devices and tools to assess, treat, and comfort the patients. Yet, in both public and theoretical debates, nursing is often presented as something else than technology. Professional nursing is distinguished from technical nursing that tend to reduce patients to simplistic and reductionist «readings». Science and technology studies offer another way of understanding nursing and technology. In these studies, social realities and technology is seen as two sides of the same. Studies of what impact technology has on society are grounded in concrete practices where technology is used. Nurses relating to this perspective when assessing the influence of new digital systems on own work, will be more sensitive to the systems’ subtle, but powerful impact on nursing, that if they had related to the more common and simplistic understanding of technology and nursing. By taking a science and technology studies’ perspective they will avoid dilemmas and contradictions that the simplistic perspective leads to and to draw too fast conclusions about technology having negative or positive consequences for nursing.

(side 314-322)
av Kitt Austgard
SammendragEngelsk sammendrag

Ulrikke Eleonore «Rikke» Nissen (1834–1892) var den første læresøster og forfatter av den første lærebok i sykepleie i Norge. Sykepleie var også et hovedtema i mange av artiklene hun forfattet på midten av 1880-tallet. Hensikten med denne artikkelen er å belyse Nissens syn på sykepleie som fag samt diskutere i hvilken grad hennes tanker kan bidra til en dypere forståelse av sykepleiefagets egenart og identitet. Den metodologiske tilnærmingen bygger på den tyske filosofen Hans-Georg Gadamers (1900–2002) hermeneutiske filosofi. Rent kunnskapsmessig har det siden Nissens tid vært en eksplosiv utvikling innen forskning, vitenskap og teknologi. Likevel, hennes refleksjoner rundt sammenhengen mellom moralsk bevissthet og kvalitet er dyptgående og åpner for spørsmål knyttet til den profesjonelle erfaring og den humanistiske kunnskapens funksjon i sykepleiefaget.

Nøkkelord: hermeneutikk, historie, holistisk sykepleie, pionerperioden, profesjonelt skjønn

Towards professionally trained nurses: The developmental role of the Deaconess Ulrikke E. Nissen

Ulrikke Eleonore «Rikke» Nissen (1834–1892) was the first teacher of nursing and the author of the first textbook for nurses in Norway. Nursing was also the main subject of the many articles she wrote in the mid 1880s. The purpose of this article is to elucidate Nissen´s view on nursing and discuss in what way her thoughts may help understand the uniqueness and identity of nursing as a profession. The methodological approach is derived from the hermeneutic philosophy of the German philosopher Hans-Georg Gadamer (1900–2002). Since the time of Nissen nursing has undergone a huge development regarding nursing knowledge, science and technology. Still, her reflexions on moral consciousness and quality are profound and open up for interesting questions regarding the professional experience and the role of humanistic knowledge in nursing.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon