Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Vitenskapelig publikasjon
(side 175-188)
av Helen Olsson, Susanne Strand, Kenneth Asplund & Lisbeth Kristiansen
Engelsk sammendrag

Many individuals sentenced to forensic psychiatric care fail in the rehabilitation process, resulting in long-term inpatient hospital care. The concepts of turning points and treatment readiness in forensic settings should therefore be afforded more attention. Much can be learned from the features that characterize trajectories of recovery and processes related to turning points. The aim of this study was to explore forensic nursing staff’s experiences of forensic psychiatric patients’ turning towards recovery. A qualitative content analysis was used to analyse interviews with 13 forensic psychiatric nursing staff. Analysis of the data revealed two main themes with implications for clinical practice: promoting a turning point and recognizing a turning point. In the first of these, the emphasis was on actions and conditions that must exist to promote a turning. In the second, the main experiences related to recognizing a turning point were stories about visible and perceptible changes in the patient. The experiences that stood out most distinctly were those of being able to wait out the patient, and having patience when there was a lack of progression. The composition of staff and patients contributed to whether or not the environment was perceived as salutary.

Vitenskapelig publikasjon
(side 189-212)
av Erik Riiskjær, Liv Marit Valen Schougaard, Louise Pape Larsen & Niels Henrik Hjøllund
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med artiklen er at beskrive virkningsmekanismer ved anvendelse af PRO i forhold til patient og organisation. Artiklen gennemgår 24 artikler om PRO-systemer, og relaterer erfaringerne til fire teoretiske forestillinger om konsultationspraksis, – en paternalistisk praksis, en partnerskabspraksis, en forbrugerpraksis og en autonom praksis. Studiet viser, at PRO kan anvendes succesfyldt ud fra forskellige forestillinger om patienters og sundhedsprofessionelles roller, men at det forudsætter en eksplicit stillingtagen til, hvilket rollesæt et PRO-system skal tage udgangspunkt i. PRO-systemer skal herudover forholde sig til, om det skal have sin primære styrke på patientniveauet eller på et aggregeret organisatorisk niveau. Når PRO skal bruges på konsultationsniveauet, må der være en bevidsthed om, at PRO-mål, udover at opfylde generelle validitets- og reliabilitetskrav, også skal opleves nyttige af sundhedsprofessionelle og patienterne. Når PRO bevæger sig bort fra en paternalistisk model, indebærer det, at patienterfaringer skifter karakter fra noget passivt og historisk, som de professionelle har retten til at skabe viden ud fra, til noget, hvor patienterne udfordrer de professionelles forskningsmonopol, og hvor viden skabes interaktivt og real-time.

Nøkkelord: institutionel teori, konsultationsmodeller, oplevet nytteværdi, organisatorisk niveau

How can patient reported outcome (PRO) be used in clinical practice? With a point of departure in four different forms of doctor-patient relationships

The aim of the study is to identify mechanisms from the use of patient reported outcome measures (PRO) related to patient and organization. The article is based on a review of 24 studies of PRO relating experience to four theoretical forms of consultations: the paternalistic, the partnership, the consumer, and the autonomous consultation. The study argue that PRO can be used with success on the basis of different ideas about the roles of patients and health care professionals, but it presupposes an explicit decision about which roles a PRO-system has as a starting point. PRO-system must also keep in mind if it’s primarily strength should be at the consultation level or at an aggregated organizational level. When PRO systems has an intention to be used at consultation level, PRO must both fulfil claims of general validity and reliability and also perceived usefulness experienced from patients and healthcare professionals. When PRO-systems moves from a traditional paternalistic approach, the patient experience can change from a passive supplier from which the professionals can collect predefined facts, to something that can empower and involve patients in challenging the health care professional’s monopoly on research, where knowledge are created interactive and real-time.

Vitenskapelig publikasjon
(side 213-226)
av Solveig Lyngfoss & Solveig Hauge
SammendragEngelsk sammendrag

Innen sykepleiefaget har det blitt hevdet at omsorg er et uklart, affektivt og dårlig definert begrep, hvis innhold er blitt synonymt med en emosjonell praksis på bekostning av kunnskaper og ferdigheter. Hensikten med denne artikkelen er å analysere og drøfte hva som menes med omsorg og hvorvidt det er grunnlag for å hevde at omsorg er et uklart, affektivt og dårlig definert begrep. En tekstanalyse, basert på dekonstruktiv kritikk med en systematisk og trinnvis gjennomgang av Kari Martinsens omsorgsteori, viser at emosjonell tolkning av innholdet er legitimt på bakgrunn av en filosofisk og emosjonell språkdrakt. I tillegg inneholder teorien ideologiske føringer som kan virker forstyrrende på det egentlige budskapet. Ved å eliminere slike elementer, viser analysen at omsorg derimot en naturlig menneskelig atferd som i hovedsak betyr å hjelpe et medmenneske.

Nøkkelord: Dekonstruktiv tekstanalyse, menneskesyn, nestekjærlighet, omsorgsmoral.

Care – action or affection? A critical analysis of the Kari Martinsen`s philosophy of caring

Within the nursing profession, it has been argued that care is a vague, affective and a poorly defined concept, whose content has become synonymous to an emotional practice at the expense of knowledge and skills. In this article we will analyze and discus what is meant by care and whether there is evidence to suggest that care is a vague, affective and poorly defined concept. A text analysis based on deconstructive criticism, with a systematic step by step approach of the Kari Martinsen`s philosophy of caring, indicates that an emotional interpretation of the content is legitimate on the basis of a philosophical and emotional language. In addition, the ideological constraints interfere with the actual message. By eliminating such elements, the analysis indicates that care, however, is a natural human behavior that mainly means to help a fellow human being.

Vitenskapelig publikasjon
(side 227-240)
av Iren Johnsen, Kari Dyregrov & Atle Dyregrov
SammendragEngelsk sammendrag

Sorggrupper kan være en uvurderlig støtte for etterlatte i en vanskelig tid. Denne artikkelen presenterer resultater fra kvantitative data i vår to-delte nasjonale studie om sorggrupper i Norge. Artikkelen tar særlig for seg sorggruppedeltakernes erfaringer. Utvalget er 262 etterlatte som hadde deltatt i ulike typer sorggrupper. Et av hovedfunnene er at selv om de fleste var fornøyd med deltakelsen, var det så mange som 1/3 del av deltakerne som følte at deres forventninger til sorggruppen ikke ble møtt. Dette hadde betydning for både tilfredshet med deltakelsen, og sannsynligheten for å fullføre sorggruppetilbudet. Gruppesammensetning og lederskap påvirket også deltakernes tilfredshet. Ved å kommunisere tydelig hva som er sorggruppens formål og innhold i forkant av oppstart, kan deltakerne i større grad vurdere om sorggruppen er passende for dem.

Nøkkelord: Deltaker, erfaring, forventning, sorggruppe, tilfredshet

Bereaveds’ experiences with grief support groups

Grief support groups can provide essential help for bereaved in a difficult time of life. This article presents results (from quantitative data) in part two of our nationwide study on grief support groups in Norway, and shed a light on the participants' experiences. The sample consisted of 262 bereaved that had participated in various types of grief groups. One of the main findings was that although most were satisfied with the participation, as many as one third of the participants had expectations to the group that were not met. This had implications on both satisfaction, and probability of completing the participation. Group composition and leadership also affected the experiences. This implies that by communicating the group’s objectives and content to the participants in advance, participants are better able to assess whether the group is suitable for them.

(side 241-250)
av Dorthe Overgaard & Jakob Schierup Bovin
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel præsenterer følgende argument: kvaliteten af sygeplejeforskning med kvalitative data forbedres gennem brug af softwareprogrammer så som NVivo. Studerende eller sygeplejersker skal lære at analysere kvalitative data med elektronisk software. I forskningsprocessen er den videnskabelige tænkemåde vigtig fx i form af verifikations- og valideringsteknikker. Den stigende mængde af data genereret i klinisk praksis nødvendiggør et overblik over data i alle faser af analysen. I denne artikel beskrives, hvordan NVivo kan benyttes i alle forskningsaktiviteter i faser af projektet og henviser til et eksempel på et hierarki af kodninger, der førte frem til de analytiske temaer. Denne artikel beskriver nogle fordele og ulemper ved brugen af elektroniske softwareprogrammer til kvalitativ analyse. Især fokuseres på, hvordan NVivo stimulerer en kreativ forskningsproces, og hvordan NVivo hjælper med at holde styr på et komplekst projekts mange aspekter, mange data og mange tanker.    Endelig beskæftiger artiklen sig med spørgsmålet om gyldigheden og hvordan brugen af NVivo giver anledning til fænomenologiske-, hermeneutiske- og kritisk teoretiske forståelser af gyldighed.

Nøkkelord: kvalitativ dataanalyse, kvalitativ forskning, righoldighed, softwareprogram, sygeplejeforskning, validitet

How is the quality of nursing research improved through the use of software programs such as NVivo?

This article presents the following argument: the quality of nursing research with qualitative data is improved through the use of software programs such as NVivo. Students or nurses should learn how to analyze qualitative data with electronic software. In the process ordinary scientific ways of thinking are important such as verification- and validation techniques. The increasing amount of data generated in clinical practice calls for an overview of data in all stages of the analysis. This article discusses how NVivo can be used in all research phases of the project and refers to an example of a hierarchy of coding that led to the analytical themes. This article outlines some advantages and disadvantages in the use of electronic software programs for qualitative analysis. In particular, we consider how NVivo stimulates a creative research process and how NVivo helps to keep track of a project's many aspects, much data and many thoughts that accompanies the research process. Finally, the article deals with the question of validity and how the use of NVivo gives rise to phenomenological, hermeneutic and critical theoretical understandings of validity.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon