Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-100)
av Anette Bjerregaard & Pia Dreyer
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: For mange intensivpatienter er overflytningen fra intensiv til sengeafsnit ensbetydende med angst, stress og forvirring. Formål: At erhverve viden om hvordan den voksne patient oplever overflytningen fra intensiv til sengeafsnit, og hvad der er betydningsfuldt for patienten i forbindelse med overflytningen. Metode: Der blev valgt en kvalitativ tilgang med semi-strukturerede forskningsinterview, hvor tre langtidsliggende patienter i alderen 65–70 år blev inkluderet. Interviewene blev gennemført på et sengeafsnit på et dansk universitetshospital, to til otte dage efter overflytningen. Det empiriske materiale blev analyseret og fortolket ud fra deduktiv indholdsanalyse. Fund: tre temaer blev identificeret ud fra den tværgående analyse: Svært at huske fra intensivopholdet, Ønske om en normal levemåde samt En situation uden kontrol. Konklusion: Patienterne vil medinddrages i egen pleje og behandling, have opfyldt basale behov samt modtage mere information om deres sygdom, situation og fremtidsudsigter. Fundene kan bidrage til, at øge sygeplejerskernes fokus på patienternes individuelle ønsker og behov i overflytningssituationen. Der er behov for yderligere forskning på området, både nationalt og internationalt.

Nøkkelord: intensiv, kvalitativt studie, overflytning, patientperspektiv

Transition from Intensive Care Unit to the ward: A qualitative study of adult patients’ experiences

Background: The transition from the ICU to the ward is for many patients synonymous with anxiety, stress and confusion. Aim: To obtain a deeper understanding of how the adult patient experiences the transition from ICU to the ward, and what is important for the patient during this transition. Method: A qualitative design with semi-structured research interviews, where three patients aged 65–70 years were included. The interviews were conducted on the ward at a Danish University hospital two to eight days after the transition. The empirical material was analyzed and interpreted from deductive content analysis. Results: three themes were identified from the cross-sectional analysis: hard to recollect from the intensive care stay, desire for a normal way of life and a situation out of control. Conclusion: Patients want to be involved in their own care and treatment, have their basic needs fulfilled and receive more information about their condition, situation and future prospects. The findings may help to increase nurses’ focus on patients’ individual needs in the transition. Further research is needed, both nationally and internationally.

Vitenskapelig publikasjon
(side 101-113)
av Ingrid Randen, Berit Viken & Elisabeth Severinsson
Engelsk sammendrag

Women’s experiences of being pregnant with their first child and their expectations of the birth were explored and interpreted by means of interviews with six women. The interpretation was inspired by Antonovsky’s salutogenic theory. First-time pregnant women’s experience of pregnancy objectifies previous life events, relationships in daily life and with healthcare personnel, as well as expectations about support during the birth. Previous life events seemed to determine how the women coped with pregnancy and to influence their thoughts and feelings about the birth experience. Together, these findings revealed that the women made a significant effort to reduce or stabilize the tension and stress caused by their pregnancy.

Vitenskapelig publikasjon
(side 114-128)
av Heid Svenkerud Aasgaard, Per Gunnar Disch, Lisbeth Fagerström & Bjørg Th. Landmark
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Økende antall mennesker som rammes av demens vil utfordre samfunnet på en moderne pårørendepolitikk bygd på likestilling og partnerskap mellom brukere, pårørende og omsorgstjenesten. Hensikt: Beskrive pårørendes erfaringer med å gi omsorg til hjemmeboende personer med demens i samarbeid med hjemmetjenesten etter reorganisering og kompetanseløft av personalet. Metode: Fokusgruppeintervju med 6 pårørende til personer med demens. Analysemetoden er fenomenologisk hermeneutisk. Resultater: De profesjonelle involverer ikke familien i tilstrekkelig grad som samarbeidspartnere i den daglige omsorgen. Familien erfarer mangelfull kommunikasjon og kjenner ikke personalet og måten hjemmetjenesten er organisert på. Familien erfarer manglende gjensidig informasjonsutveksling og avklaring av roller og ansvar. Konklusjon: Kompetanseløft og reorganisering som støtter opp under kontinuitet er ikke tilstrekkelig for å sikre samarbeidet med pårørende. Samarbeidspartnere i en komplementær modell må verdsette relasjonen mellom pårørende og de profesjonelle. Familiens rolle må bevisstgjøres og konkretiseres og strukturelle forutsetninger i organisasjonen må støtte opp under personalets samarbeide med pårørende. Utfordringen for hjemmetjenesten er å utvikle metoder for samarbeid på ulike nivåer i organisasjonen. For at familiens bidrag skal bli en integrert del av den samlede omsorgen må personalet utvikle kompetanse i forhandlingsprosesser.

Nøkkelord: familieomsorg, fokusgruppe, hjemmeboende personer med demens, samarbeid

Relatives of persons living alone with dementia: Experience from the collaboration with home health care after new organization

Background: The increasing number of people suffering from dementia will challenge a modern family policy based on equality and partnership. Aim: To describe relatives’ experiences with providing care to person with dementia living alone, in collaboration with home health care after training and reorganization of nurses resources. Methods: Focus group interviews with 6 relatives of people with dementia. The analysis method is phenomenological hermeneutic. Results: The collaboration between family and professionals are inadequate. The professionals do not involve the family as partners in care. The family experience little communication and do not know the staff and the way the home health care is organized. They experience lack of mutual exchange of information and clarification of roles and responsibilities. Conclusion: Competence and re-organization that support relational continuity is not sufficient to ensure collaboration with relatives. To facilitate careers involvement in a complementary model one has to appreciate the relationship and the role of the family must be made conscious and concretized. Structural conditions must support staff working with families. The challenge for home health care is to develop methods of collaboration at various levels in the organization. If family's contribution shall be an integral part of the overall care, staff needs to develop skills in negotiation processes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 129-141)
av Dagfinn Ulland, Erna Ulland & Odd Kenneth Hillesund
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med denne artikkelen er å utforske kunnskapsutviklingen gjennom utdanning av psykisk helsearbeidere. Denne utdanningen foregår i et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Klinikk for psykisk helse – kalt UNIK. Materialet er hentet fra evalueringsrapport, feltnotat og intervjuer med studenter, brukere, terapeuter og lærere. Resultatene er diskutert under temaene kontekst, interaksjon og relasjon, og språk og makt. Konklusjonen er at gjennom UNIK er det skapt en samhandlingsarena med en interaksjon og en relasjon mellom aktørene som bidrar til en diskursiv kunnskapsutvikling. Dernest bidrar arenaen til en kunnskapsutvikling som skaper språk for levd liv og hvor erfaringskunnskap møter ekspertisen i en respektfull og anerkjennende atmosfære. Arbeidet kan være krevende, men tilbakemeldingene fra aktørene er positive. Det betyr fortsatt investering og utvidelse i denne arbeidsmåten i andre kontekster.

Nøkkelord: brukermedvirkning, dialogisme, kunnskapsutvikling, psykisk helsearbeid

Collaboration on education of mental health professionals

The purpose of this article is to explore the development of knowledge during training of mental health professionals. This training takes place in a collaboration called UNIK between the University of Agder and the Clinic for Mental Health. The material is drawn from evaluation reports and interviews with students, service users, clinicians and educators. The results are discussed under the themes of context, interaction and relationships, and language and power. The conclusion is that by UNIK it is created a collaborative arena with an interaction and a relationship between the actors which contributes to a discursive development of knowledge. Secondly, the arena contributes to a development of knowledge creating language for lived life and where experiential knowledge meets expertise in a respectful and appreciative atmosphere. The work can be demanding, but feedback from the actors unambiguously positive. It means continued investment and expansion of this way of working in other contexts.

Vitenskapelig publikasjon
(side 142-155)
av Sven Inge Molnes
SammendragEngelsk sammendrag

Kreftpasienter med behov for smertelindrende behandling er i dag økende, og flere av kreftpasientene som har behov for smertelindring ønsker å få tilbud om slik behandling i eget hjem. Hensikten med studien var å belyse hvordan sykepleierne opplever kompetansen i smertelindring til hjemmeboende kreftpasienter. Data ble innhentet ved hjelp av halvstrukturerte, individuelle intervju hos ti sykepleiere som arbeidet i tre forskjellige omsorgsdistrikt, innen hjemmesykepleie. Thagaards (2002) metoder for innholdsanalyse ble benyttet. Sykepleierne var stort sett fornøyde med den jobben de gjør for hjemmeboende kreftpasienter, men det å tilby kreftpasienter den beste smertelindringen var en stor utfordring. Kompetansen i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten varierer. For at flere kreftpasienter skal få en god og verdig behandling i sitt eget hjem, bør man fokusere mer på symptomlindring og god kommunikasjon mellom pasientene, pårørende og helsepersonell.

Nøkkelord: hjemmesykepleie, kompetanse, kreft, smertelindring, sykepleiere

Nurses experiences with pain management for cancer patients living at home

The number of cancer patients who need palliative care is currently increasing, and many cancer patients who need pain relief would like to be offered such treatment in their own homes. The purpose of this study was to examine how nurses experience competence in pain management for cancer patients living at home. Data were collected using semi-structured, individual interviews with ten nurses who worked in three different districts, home health care. The interviews were analysed by means of Thagaard’s (2002) analytical method. The nurses were generally satisfied with the job they do for cancer patients living at home, but to be able to offer cancer patients the best pain relief was a major challenge. Expertise in community health services and specialist health services varies. To allow more cancer patients a good and worthy treatment in their own home, the home health care should focus more on symptom relief and good communication between patients, relatives and healthcare professionals.

(side 157-169)
av Berit Pedersen Haa & Hanne Aagaard
SammendragEngelsk sammendrag

Ved ankomsten i Skadestuen er børn ofte chokerede, utrygge, angste og har smerter. De træder ind et ukendt sted, hvor der er fremmede lyde og lugte – og hvor de skal undersøges og behandles. Formålet med udviklingsprojektet «Hospitalsklovne i Skadestuen» er at undersøge, hvorvidt hospitalsklovne kan være med til at skabe tryghed og understøtte barnets mestring af undersøgelse og behandling. Børn har ved hjælp af forældrene udfyldt et spørgeskema omhandlende deres oplevelse af forløbet samt mødet med hospitalsklovnene. I interaktionen har hospitalsklovnene på Skadestuen fokus på barnet, og understøtter dets mestring ved at skabe en tryg og legende atmosfære. Samtidig legaliserer hospitalsklovnene barnets smerte, angst og utryghed, de forstørrer vanskelige følelser og kommunikerer igennem disse. Barnets handlerum øges og det får nemmere ved at flytte fokus fra det, der er sket, smerten og utrygheden til en følelse af at kunne mestre situationen. Hospitalsklovnene bidrager endvidere til at barnet kan begribe, håndtere og skabe mening i den uvante situation – at være i Skadestuen.

Nøkkelord: børn, klovne, mestring, skadestue, spørgeskemaundersøgelse, tryghed

«The hospital will never be a good place» – Can hospital clowns make a difference?

When arriving in casualty, children are often shocked, insecure, anxious and in pain. They find themselves in an unknown place full of alien sounds and smells – and where they will be examined and treated. The objective of the development project «Hospital Clowns in Casualty» is to investigate whether hospital clowns can help provide reassurance and support children’s mastery of examination and treatment. With help from their parents, children have completed a questionnaire concerning their experience of the process and of meeting hospital clowns. In the interaction, hospital clowns in casualty focus on the child and support its coping by creating a safe and playful atmosphere. At the same time, the hospital clowns legalise the child's pain, anxiety and insecurity, they magnify difficult feelings and communicate through them. The child's scope for action is increased and it will be easier to move the focus from what has happened, the pain and insecurity to a sense of being able to cope with the situation. Furthermore, hospital clowns help the child to understand, manage and make sense of the unfamiliar situation – being in casualty.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon