Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
av Edith Roth Gjevjon og Birte Østergaard
complete republication
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-14)
av Mette Spliid Ludvigsen, Gabriele Meyer, Elisabeth O.C. Hall, Liv Fegran, Hanne Aagaard og Lisbeth Uhrenfeldt
Engelsk sammendrag

The debate about the «right» designs for nursing research is on-going. According to international surveys, studies on the effectiveness and safety of nursing interventions are rare. Thus one could assume that nurses frequently expose patients in hospitals and nursing homes to unproven therapeutic and preventive nursing interventions. Nursing interventions are predominately of a complex nature, consisting of several components depending on and interacting with each other and their complex contextual factors. Thus, evaluation studies are often challenging and need careful development, ambitious designs and systematic evaluations. The UK Medical Research Council (MRC) has proposed a framework, where qualitative and quantitative research rely on and cross-fertilize each other in order to develop theory-based complex interventions, prepare and conduct their optimal delivery, explain how and why the interventions work and which conditions contributed in case they did not work. The present essay outlines the points where qualitative research contributes towards the development and evaluation of complex interventions. Firstly, the UK MRC framework is introduced, and secondly it is illustrated where qualitative research should be located by using examples from a handful of qualitative studies. Future clinically meaningful and implementable nursing interventions should best be developed by research groups with both excellent qualitative and quantitative research skills.

Vitenskapelig publikasjon
(side 15-27)
av Jorunn Homme og Berit Sæteren
SammendragEngelsk sammendrag

Å leve med cystisk fibrose et ensomt, livslangt arbeid

Hensikten med denne studien var å belyse eksistensielle utfordringer i en gruppe voksne pasienter med cystisk fibrose (CF). Studien har en hermeneutisk tilnærming, og det er gjennomført intervjuer med 23 voksne med CF i alderen 19 – 44 år. Kvales tolkningsnivåer: Selvforståelse, common sense og teoretisk nivå ble anvendt i tolkningsprosessen. Resultatene presenteres i tre temaer: Ønske om å leve et normalt liv på tross av store omkostninger, synlig og usynlig lidelse og forholdet til helsepersonell. Pasientene opplever eksistensielle utfordringer som bekymring for fremtiden og sykdomsutvikling, tap av livsmuligheter, skyld og skam og bekymring for døden. For å beskytte seg selv og sine nærmeste snakker de lite om disse bekymringene. Da heller ikke helsepersonell etterspurte disse forble lidelsen ensom og usynlig. For noen av pasientene var forskningsintervjuet første gang de snakket åpent om sine bekymringer relatert til sykdommen. Studien avdekker et klart behov for at eksistensielle utfordringer i større grad vektlegges i behandlingen av pasienter med CF. Regelmessige samtaler med sykepleier om eksistensielle spørsmål kan være et viktig supplement til den medisinske behandlingen og bidra til en forbedret omsorg for voksne pasienter med CF.

Nøkkelord: Samtale, sykepleie, voksne, åndelige/eksistensielle utfordringer

Living with cystic fibrosis – a lonely, lifelong work

The purpose of this qualitative study was to illuminate existential challenges in a group of adults with cystic fibrosis (CF). Data were collected through qualitative interviews with 23 adults with CF between 19 and 44 years. A hermeneutic approach was used to interpret the data. Kvale’s levels of interpretation were applied in the interpretation process. The results are summarized in three topics: The desire to live a normal life in spite of all the time and efforts they spent on their treatment, visible and invisible suffering, and the relationship with their helpers. The patients suffer because of the existential challenges, such as concerns for the future and the progress of the disease, loss of life possibilities, guilt and shame and concerns about death. In order to protect themselves and others the patients did not voice these concerns and their suffering was hidden. For some of the patients these interviews were the first time they spoke openly about their concerns. The health professionals need to a greater degree to treat the patients as whole human beings and to address their existential concern. Regular conversations with the nurse about these issues may be a positive supplement to the medical treatment.

Vitenskapelig publikasjon
(side 28-42)
av Kari Langaard, Ruth Toverud og Kristin Olaisen
Engelsk sammendrag

Development of accessible mental health services for youth is an important objective in many Western countries. In Norway, increased collaboration among professionals from community health services and speciality health services is considered as vital to reach this aim. This article addresses processes of working together among school nurses and professionals with background in speciality health services. A Participative Action Research (PAR) project provided the context of collaboration. The aim of the project was to develop counselling for youth with psychosocial problems in school health services. The research group included four school nurses, two mental health professionals and the researcher. Through joint reflections based on the practitioners’ case-work, the intention was to draw on knowledge from the two fields of practice: school nursing and mental health. By analysing the process in retrospect we found that conditions that hampered collaboration were initially connected to insecurity, doubt and different opinions among the practitioners. Throughout the project lack of time resources was an important challenge. Conditions that facilitated collaboration could be clustered around the two main themes: first, to give place for expression of doubt and different opinions and second, to share practice experiences. The discussion reflects upon how these issues might inform how health workers with different professional backgrounds can develop practice together.

Vitenskapelig publikasjon
(side 43-58)
av Liv Flesland
SammendragEngelsk sammendrag

Det blir stadig flere eldre som bruker rusmidler og behovet for rusrelatert kompetanse og effektive intervensjoner er økende i kommunal sektor. Kompetente medarbeidere og virksomme tiltak er avgjørende for god kvalitet på framtidige pleie- og omsorgstjenester til eldre rusmiddelbrukere. Det foreligger relativt lite forskning om eldre, aldring og rusmiddelbruk i kontekst. Ett av målene med denne studien har vært å få økt kunnskap om rusmiddelbruk og rusrelaterte hjelpebehov blant eldre. Et annet mål var å undersøke i hvilken grad ansatte i kommunale pleie- og omsorgstjenester har kunnskap om rusproblematikk. Det er brukt kvalitativ metode og data er innhentet gjennom semistrukturerte intervju. Åtte sykepleiere ble intervjuet. Data er analysert i en kombinert tilnærming av tema- og personsentrert analyse. Studien viser at pleie- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i møte med eldre pasienter som bruker rusmidler eller har rusrelaterte skader. Den viser også at sykepleiere som har jobbet med pasientgruppen har tilegnet seg erfaringsbasert kunnskap om rus. Lite fokus på eldre og rus i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene begrenser derimot mulighetene for å identifisere, forebygge og behandle rusrelatert problematikk blant eldre.

Nøkkelord: Aldring, alkohol, erfaring, kunnskap, medikamenter, rusavhengighet, rusmiddelbruk

Experiences among nurses working in the primary care sector with older people, alcohol and drug abuse and their need for care

There is a growing number of older people who use drugs, and the need for drug-related expertise and efficient interventions are increasing in the municipal sector. Competent staff and effective interventions are critical for the quality of future care services for older drug users. There is relatively little research on the elderly, aging and substance use in context. One of the objectives of this study was to increase the knowledge about drug use and drug-related need for help among the elderly. Another objective was to examine to what extent employees in municipal care services have knowledge about substance abuse. A qualitative method is used and data were collected through semi-structured interviews. Eight nurses were interviewed. Data is analysed in a combined approach of theme and person-centred analysis. The study shows that the care sector is facing major challenges when meeting elderly patients who use drugs or have substance abuse-related injuries. It also shows that nurses who have worked with patients have acquired experience based knowledge about substance abuse. However, little focus on elderly and substance abuse in the municipal care limits the opportunities to identify, prevent and treat drug-related problems among the elderly.

Vitenskapelig publikasjon
(side 59-71)
av Tove Karin Vassbø og Grethe Eilertsen
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Hensikten med studien var å undersøke sykepleieres erfaringer med identifisering, forebygging og behandling av delirium blant gamle som innlegges for ortopedisk kirurgi i ulike faser i et sykehusopphold. Studien er en reanalyse av data fra en tidligere studie om sykepleieres praksiserfaringer med delirium blant gamle. Delirium forbindes med alvorlige komplikasjoner, forlenget sykehusopphold og forsinket rehabilitering. Metode: Data fra fokusgruppeintervjuer med femten sykepleiere fra ortopediske avdelinger ble reanalysert. Kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet. Funn: Begrenset oppmerksomhet og mangelfulle rutiner var gjennomgående i ulike faser, og stilte sykepleiere overfor ulike utfordringer. Sykepleiernes beskrivelser synliggjorde uønskede og ønskede pasientforløp. Preoperativ fase ble beskrevet som særlig kritisk for utvikling av delirium uten at sykepleierne opplevde å ha et nødvendig handlingsrom for forebygging. Konklusjon: Det synes å være behov for kompetanseutvikling og implementering av evidensbaserte prosedyrer i sykepleiepraksis for å møte gamles behov for trygghet og redusere risiko for utvikling av delirium i forbindelse med ortopedisk kirurgi. Utilstrekkelige prosedyrer i hver fase kan medføre at viktige forebyggingstiltak og behandling ikke iverksettes. Tydelig prioritering og forbedring av organiseringen rundt risikoutsatte gamle for delirium synes nødvendig.

Nøkkelord: fokusgruppeintervju, kompetanse, sykepleiepraksis, spesialisthelsetjeneste

Phases during hospitalization – nurses' experiences with delirium among elderly patients with fractures

Background: The purpose was to investigate nurses' experiences in identifying, preventing and treating delirium among elderly patients hospitalized for orthopedic surgery within different phases of the hospitalization. Data from a previous study of nurses’ experiences with delirium among elderly was reanalyzed. Delirium is associated with serious complications, prolonged hospitalization and delayed rehabilitation. Methods: Data from focus group interviews with fifteen nurses from orthopedic departments were reanalyzed. Qualitative content analysis was used. Findings: Limited attention and inadequate procedures in the different phases provided different challenges. The preoperative phase was particularly critical for developing delirium, while nurses described lack of possibilities to prevent it. Conclusion: Increased skills and implementation of evidence-based procedures in nursing practice to meet the elderlies’ need for security and to reduce the risk of delirium seem necessary. Inadequate procedures in each phase of a hospitalization in connection with orthopedic surgery can cause important prevention and treatment to not be initiated. Distinct initiative and better treatment of delirium seem required.

(side 72-79)
av Britt Moene Kuven
SammendragEngelsk sammendrag

Denne metodeartikkel belyser hvordan livshistorieforskning kan benyttes som forskningsmetode. Tilnærmingen er kvalitativ med et sosiologisk perspektiv. Artikkelen blir drøftet i lys av Bourdieu og Muel-Dreyfus. Livshistorieforskning blir her eksemplifisert med en tekst av den danske pedagog og politiker Søren Gytz Olesen hvor han benytter et livshistorieintervju med en informant og setter dette inn i en samfunnsmessig sammenheng. Livshistorieforskning nyttes her som forskningsmetode i lys av Pierre Bourdieu og Francine Muel-Dreyfus’ metodiske tilnærming. For å forstå individers sosiale historie må samme historie følge både personen selv og de omgivelsens som personen befinner seg i. Dette fordi en analyse av sosiale praksiser vil henge sammen både med feltet og de aktører som skaper og gjenskaper feltet. Dette vel å merke om man samtidig trekker inn den samfunnsmessige kontekst personen er innvevd i. Artikkelen retter slik oppmerksomheten mot livshistorieforskning som metode.

Nøkkelord: Bourdieu, forskningsmetode, livshistorieforskning, Muel-Dreyfus, Olesen

Life history research as method – in light of Pierre Bourdieu and Francine Muel-Dreyfus

This article illustrates how life history research can be used as a research method. The approach is qualitative with a sociological perspective. Life history research will be exemplified by a text of the Danish educator and politician Søren Gytz Olesen. Olesen uses a life history interview with an informant and puts this into a social context. Life history research as a method can be used as an approach to research in the light of Pierre Bourdieu and Francine Muel-Dreyfus. To understand an individual's social history, his life history must be seen in the light of the historical context of both the person himself and the environment which the person is a part of. This is because an analysis of social practices will be related to both the field and the actors that create and recreate the field. The article focuses on attention to life history research methodology.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon