Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 146)
av Olle Söderhamn
Vitenskapelig publikasjon
(side 148-162)
av Birte Østergaard, Karin B. Dieperink, Jens Peter Hansen, Jette Primdahl, Karen Steenvinkel Pedersen, Elizabeth Rosted og Anne Dichmann Sorknæs
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med dette studie var at vurdere de bedst anvendelige metoder til sikring af datakvalitet i processen med overførsel af data fra papir Case Report Form til en central datafil med fokus på enkeltindtastning sammenlignet med dobbeltindtastning samt direkte elektronisk indtastning versus pen og papir. I et systematisk litteraturstudie af kliniske studier blev 13 studier inkluderet. Dobbeltindtastning kan reducere antallet af indtastede fejl, og direkte elektronisk indhentning af data fører formentlig til bedre datakvalitet. Der er behov for yderligere forskning med stringent metodologi, før det endeligt kan konkluderes hvilken metode der er den bedst egnede.

Nøkkelord: dataindtastning, elektronisk indtastning, indtastningsfejl

Data transference in clinical research. A systematic literature review

The aim of this study was to assess the best applicable methods to protect data quality in the process of data transference from paper Case Report Form into a central data file with focus on single data entry versus double data entry, and directly transferred electronic data entry versus pen and paper. A systematic literature review of clinical studies was conducted, comparing single data entry with double data entry and directly transferred electronic data entry versus pen and paper. Thirteen studies were included. Double data entry can reduce the number of typed in errors, and directly transferred electronic data entry presumably leads to better data quality compared to the pen and paper method. Further research using more stringent methodology is needed before a final conclusion can be drawn regarding which method is the most suitable.

Vitenskapelig publikasjon
(side 164-175)
av Randi Løviknes og Solveig Struksnes
SammendragEngelsk sammendrag

Introduksjon: Studier viser at nyutdannede sykepleiere ser ut til å ha manglende handlingskompetanse i møte med pasienter. En del av sykepleierens handlingskompetanse knyttes til å ha klinisk blikk. Hensikt: Studiens hensikt var å beskrive sykepleiestudenters ulike erfaringer med utvikling av klinisk blikk. Metode: Kvalitativ intervjustudie med fenomenografisk analysemetode. Utvalget besto av seks studenter i 6. semester ved bachelorutdanningen i sykepleie. Alder 23–40 år. Funn: Studentene hadde en felles oppfatning av hva klinisk blikk er. De beskrev imidlertid at det kliniske blikket ser ut til å variere innenfor somatikk, psykiatri og kommunehelsetjenesten. Studentene hadde hatt en utvikling av klinisk blikk gjennom utdanningen. De naturvitenskapelige fagene fremhevdes som fundament og forutsetning for å utvikle klinisk blikk. Fag som sykepleie, vitenskapsteori og historie opplevdes som lite relevante. Det etterlystes strengere krav fra høgskolens side, både i forhold til deltakelse på undervisning og til eksamener. Konklusjon: Utvikling av klinisk blikk er å lære å se helhet og sammenheng, som er noe mer enn fysisk observerbare bestanddeler. Utgangspunktet for å utvikle denne kompetansen ble beskrevet som egen motivasjon og erfaringer fra praksis.

Nøkkelord: klinisk blikk, klinisk kompetanse, klinisk vurdering, sykepleierutdanning, taus kunnskap

Motivation and demands. Development of a clinical gaze among nursing students

Studies show that registered nurses are uncertain about their clinical competence, which, among other factors, implies the development of a clinical gaze. Aim: The aim of this study was to describe how nursing students experienced the development of a clinical gaze. Design and method: Qualitative interview study with a phenomenographic approach. Six nursing students, 23–40 years old, in their final semester. Findings: The nursing students had a common understanding of what a clinical gaze implies. The clinical gaze was, however, perceived differently in the fields of general medicine and surgery, psychiatry, and community health care. The students described that their clinical gaze has developed during their education. Natural sciences and medicine were emphasized as fundamental prerequisites to develop a clinical gaze. Subjects such as nursing theory, philosophy of science and history were described as relatively irrelevant. The informants requested stricter demands concerning participation in classes and exams, and stated that their own enthusiasm and desire to learn are prerequisites for the development of clinical gaze. Conclusion: Clinical gaze is about «the whole» and a conception of coherence. This was described as something more than physical observations. The basis of developing this competence is the students’ motivation and their experiences during clinical practice.

Vitenskapelig publikasjon
(side 177-192)
av Filipa Ventura, Regina Nobis og Inger Sandén
Engelsk sammendrag

Cancer treatment is increasingly taking place at Ambulatory Cancer Care Units (ACCUs) and nurses must be highly effective attending to patients’ needs during the short chemotherapy encounters. In order to facilitate this specific caring process, having a profound understanding about patients’ experiences of receiving chemotherapy at an ACCU is essential. With the aim of describing the experiences of patients submitted to chemotherapy in an ACCU, a focused ethnographic tradition was followed. Data were collected through participant observation and informal interviews during fieldwork. Three main themes emerged: «the former body», «the present body», and «the future body». Together these themes portray the participants’ experiences preceding chemotherapy, during chemotherapy, and their future planning. The study shows that being cared for at an ACCU triggers the patients’ self-care potential. New models that assist self-care and patient empowerment are required, especially in ambulatory cancer care. Furthermore, having a responsible nurse who follows the treatment trajectory, and maintaining an open and friendly environment allow for a professional proximity between nurses and participants that triumphs above service routines.

Vitenskapelig publikasjon
(side 194-205)
av Marie Tjelta og Ingrid Holsen
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med denne studien var å undersøke betydningen av et poliklinisk gruppebasert pasientopplæringskurs for mestring ved diabetes type 2. Målet med pasientopplæringen er å gjøre den enkelte i stand til å mestre endringer som kan oppstå ved kronisk sykdom, samt å fremme helse og livskvalitet. Kvalitativ metode med fokusgruppeintervju ble benyttet for innsamling av data. Utvalget bestod av 16 deltakere, voksne kvinner og menn som hadde deltatt på opplæringskurs for pasienter med diabetes type 2. Resultatene viste at kunnskap og sosial støtte hadde betydning for mestring. Deltakerne i studien mente at kurset hadde gitt dem kunnskap om diabetes som førte til en bedre forståelse. De understreket spesielt betydningen av å møte andre i samme situasjon og dele erfaringer. Deltakerne etterspurte mer praktisk undervisning på kurset, spesielt i forhold til kosthold. De ønsket også et oppfølgingskurs.

Nøkkelord: evaluering, gruppeopplæring, kronisk sykdom, livsstilsendring, sosial støtte, spesialisthelsetjenesten

«You can cope better with anything by attending a course like this one»

The purpose of this study was to evaluate the influence of a group based outpatient education course on coping with diabetes type 2. The goal of patient education is to empower the individual to cope with changes related to chronic disease, and to promote health and quality of life. A qualitative investigation based on focus group interviews was used to collect data. The sample consisted of 16 participants, adult women and men, who had previously participated in a course for patients with diabetes type 2. The results showed that knowledge and social support are important for coping. The participants in the study said that the course gave them knowledge about diabetes which led to a better understanding. Course participation gave them the possibility to meet others in the same situation and share common experiences. They expressed a wish for more practical training in the course, especially about diet. They also expressed a wish for a follow-up course.

(side 207-215)
av Signe Berit Bentsen
SammendragEngelsk sammendrag

Etterlevelse av behandlingsprogrammer hos pasienter med kroniske sykdommer er ikke optimal, noe som fører til ekstrabelastninger for både pasienten og samfunnet. Som følge av dette har det i løpet de siste tre tiår blitt satt økt fokus på etterlevelsen av ulike behandlingsprogrammer for kronisk syke, men til tross for dette er det til nå ikke en enhetlig definisjon. Etterlevelse av behandlingsprogrammer er komplekst og innbefatter tre ulike begrep: 1) compliance, 2) adherence og 3) concordance, noe som gjør det vanskelig å operasjonalisere, og også å måle. Det er gjort mange forsøk på å måle etterlevelsen av ulike behandlingsprogrammer i klinisk forskning, dette ved direkte målinger, observasjon, intervju og spørreskjema. Da det er viktig at behandlingsprogrammer som blir anbefalt etterleves må etterlevelse vektlegges ved planlegging og evaluering av ulike behandlingsløp.

Nøkkelord: adherence, compliance, concordance, egenomsorg, kronisk sykdom, pasientundervisning

Patients’ compliance to disease management programs in chronic illness

The number of patients with chronic illnesses has increased during the last three decades, something which has resulted in increased treatment options for chronic illness. Studies show that patients’ compliance to disease management programs in chronic illness is usually not optimal, thus increased attention toward patients’ compliance is offered. Despite increased attention toward patients’ compliance in chronic illness there is still no common definition. Therefore, the concept of compliance is difficult to operationalize and measure. However, several studies have tried to measure patients’ compliance by electronic monitoring, self-reporting, health behaviors and interviews. Patients’ compliance in relation to disease management programs in chronic illness is of importance; therefore special attention should be put on this in planning and evaluating disease management programs in patients with chronic illness.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon