Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 76)
av Olle Söderhamn
Vitenskapelig publikasjon
(side 77-89)
av Hanne Juul & Jan C. Frich
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Norske myndigheter anbefaler at pasienter i sykehus kartlegges for underernæring. Hensikten med denne studien er å fremskaffe kunnskap om avdelingssykepleieres erfaringer med å ta i bruk et screeningverktøy for identifisering av ernæringsmessig risiko, med henblikk på hva som virket hemmende og fremmende på innføringen av verktøyet. Metode: Kvalitativ studie med intervjuer av avdelingssykepleiere ved to norske sykehus. Resultater: Avdelingssykepleiere mente at ernæringsbehandling var sykepleieres ansvarsområde. Personlig erfaring og holdninger til ernæring ble vektlagt i utvelgelsen av personell som skulle utføre klinisk ernæringsarbeid. Forhold som hemmet bruken av verktøyet var uklare ansvarsforhold, manglende engasjement og involvering fra sykehusledelsen, dårlig samarbeid, manglende pasientinnflytelse og utilstrekkelig ernæringskunnskap. Forhold som fremmet bruken av verktøyet var gode dokumentasjonssystemer for ernæring, diagnosekoding for underernæring og engasjerte leger som etterspurte informasjon om pasienters ernæringsstatus. Konklusjon: Avdelingssykepleiere kan fremme god ernæringspraksis i sykehus ved å redusere hemmende og styrke fremmende faktorer for sykepleieres bruk av ernæringsscreeningverktøyet. Ernæringsbehandling bør sidestilles med annen type behandling i sykehus, og roller og ansvarsområder må tydeliggjøres.

Nøkkelord: avdelingssykepleier,ernæringsbehandling,ernæringspraksis,implementering

Screening for undernutrition in hospitals. What hinders and promotes nurses’ use of a screening tool for nutritional risk?

Background: Norwegian health authorities recommend that hospitalized patients are screened for undernutrition. The aim of this study is to gain new knowledge about how clinical nurse managers experienced implementation of a screening tool for identification of nutritional risk, with a view to barriers and facilitators to implementation of the tool. Method: Qualitative study based on interviews with clinical nurse managers at two Norwegian hospitals. Results: Clinical nurse managers perceived medical nutrition therapy to be the nurses’ responsibility. Personal experience and attitudes towards nutrition were emphasized in the selection of personnel who was to perform clinical nutritional work. Barriers to using the tool included unclear responsibilities, lack of commitment and involvement from the hospital management, lack of cooperation, lack of patient influence and inadequate nutrition knowledge. Factors that facilitated use of the tool were good documentation systems, coding for the diagnosis of undernutrition, and doctors’ commitment and request for nutrition-related data. Conclusion: Clinical nurse managers may promote sound nutritional practice in hospitals through reducing barriers and strengthening facilitators to nurses’ use of the screening tool for nutritional risk. Medical nutrition therapy should be aligned with other types of hospital treatment, and roles and responsibilities need to be clarified.

Vitenskapelig publikasjon
(side 90-104)
av Gro Frivold & Bjørg Dale
SammendragEngelsk sammendrag

Intensivsykepleieres funksjon er kompleks, og involverer interaksjon med pårørende, i tillegg til avansert pasientbehandling. Forskning viser at interaksjon med pårørende i intensivavdelinger er viktig for pasienten og familien, men det er sparsomt med studier som har fokus på hvordan sykepleierne opplever dette. Hensikten med denne studien var å belyse og tolke en gruppe sykepleieres erfaringer med å være i interaksjon med pårørende i intensivavdeling. Seks intensivsykepleiere fra to norske sykehus ble intervjuet, og en fenomenologisk hermeneutisk metode ble brukt i analysene av de transkriberte tekstene. Analysen resulterte i fem hovedtemaer: å skape en inkluderende, identitetsbevarende atmosfære; å finne balanse mellom muligheter og begrensninger; et gjensidig avhengighetsforhold; opplevelse av mestring; og å skape trygghet og tillit. Studien viste at sykepleiernes interaksjon med pårørende i intensivavdelingen opplevdes som en balansegang mellom krav til høyteknologisk kompetanse og evnen til å yte god omsorg. Evnen til å bruke ulike typer kompetanse ut fra hva den enkelte praksissituasjonen krever, og til å skape en relasjon preget av tillit og trygghet, ble lagt stor vekt på.

Nøkkelord: fenomenologisk hermeneutisk metode, holdninger, kompetanse, sykepleier-pårørende relasjon

Registered nurses’ experiences of interaction with relatives in intensive care units

The function of intensive care nurses is complex, and involves interaction with relatives, as well as advanced patient care. Research shows that interaction with relatives in intensive care units (ICU) is important for the patient and the family, but studies focusing on the nurses’ experiences are sparse. The purpose of this study was to shed light on and interpret a group of nurses’ experiences of being in interaction with relatives in intensive care units. Six intensive nurses from two Norwegian hospitals were interviewed, and a phenomenological hermeneutic method was used in the analyses of the transcribed texts. The structural analysis resulted in five main themes: creating an inclusive, identity-preserving atmosphere; finding balance between opportunities and limitations; a mutually dependency relationship; to experience coping; and to create confidence and trust. The study showed that the interaction with relatives in ICU was experienced as a balance between the competence in handling advanced technological advices and the ability to be concerned and provide thoughtful care. The ability to use different types of competences in each individual practice situation, and the ability to prepare for a relationship marked by trust and confidence, was highly emphasized.

Vitenskapelig publikasjon
(side 105-116)
av Lars Nordgren & Bengt Åhgren
Engelsk sammendrag

Aim: Based on the concept of value creation the aim was to analyse a sample of patients’ unstructured responses, and to show what the patients perceived to be healthcare values. Method: Using content analysis the patients’ responses to three questions underwent a categorization involving the identification, coding, and emerging of themes. Results: This is good: fellow feeling, receptivity, proficiency, efforts matched to requirements, popular food, informed patients. The theme was professional care. This I would like to change: offer more conventional forms of accommodation, better quality food, better cleaning, more time to their patients, better information, and improved accessibility. The theme was patients want good service when in hospital. Other complaints were linked to care, resulting in; improve personal integrity, friendlier demeanour, more focusing on the individual. The theme was patients expect to be acknowledged and respected by nursing staff. However, the answers did not convey anything essentially new. Conclusion: The patients expressed different values. It is debatable to use service management concepts in healthcare in a simplistic way. Practice implications: Patients’ unstructured answers are of interest in improving the attitudes of the co-workers.

Vitenskapelig publikasjon
(side 117-129)
av Rita Nielsen & Erik Elgaard Sørensen
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Døende menneskers oplevelse af den eksistentielle dobbelthed mellem liv og død er et kendt fænomen. Der mangler viden om, hvordan dobbeltheden kommer til udtryk, hvis man følger et døende menneske over en længere periode med mere dybtgående samtaler. Formål: Formålet med undersøgelsen var at få indsigt i, hvordan det opleves at være døende i en langstrakt proces. Metode: Kvalitative interview med samme informant over tre måneder. Samtalerne blev optaget på bånd, transskriberet ordret til tekst og analyseret med hermeneutisk meningsfortolkning. Resultater: Der blev identificeret fire temaer: 1. Jeg relaterer – ergo er jeg. 2. Interaktionen mellem Gud og mennesket. 3. At forholde sig til fortid, fremtid og nutid. 4. Eksistentiel kamp. Konklusion: Gennem en eksistentiel, indre kamp, opnås en personlig udvikling, hvor døden accepteres og livet intensiveres.

Nøkkelord: død, eksistentiel kamp, livets dobbelthed, personlig udvikling, relationer, tid

The dying human being as the master of life

Background: Dying people's experience of the existential dichotomy between life and death is a known phenomenon, but there is a lack of knowledge about what happens if you follow a dying person over a longer period and with more in-depth interviews. Purpose: The purpose of this study was to gain insight into how it feels to be dying in a lengthy process. Method: Qualitative interviews with the same informant over three months. The conversations were taped, transcribed verbatim to text and later analyzed by hermeneutic meaning interpretation. Results: Four themes were identified: 1. I relate – ergo I am. 2. The interaction between God and man. 3. To relate to past, future and present. 4. Existential struggle. Conclusion: An existential, inner struggle is a personal development, where death is accepted and life is intensified.

(side 130-138)
av Siv Sønsteby Nordhagen, Ragna Ingeborg Engelien & Barbro Arvidsson
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med studien var å beskrive avdelingslederes og sykepleieres erfaringer av hva som kreves for å integrere SVIP-modellen i sykehjem, dette for å få frem perspektiv ved implementering av modellen i den enkelte virksomhet. Praksisfelt og høgskole har et felles ansvar, formelt og profesjonelt, for å legge til rette et godt læringsmiljø for studentene i praksisstudier. På bakgrunn av dette ble SVIP-modellen (Styrket Veiledning i Praksis) utprøvd. Men tidligere studier viste at sykepleierne mente at SVIP-modellen i begrenset grad var implementert på avdelingsledernivå i sykehjemmene. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke hva som kreves for å implementere SVIP-modellen i sykehjem. Data ble samlet gjennom seks fokusgruppeintervjuer og analysert ut fra kvalitativ innholdsanalyse. Tre kategorier framkom: Å skape forutsetninger, å innse behovet for støtte og å tilrettelegge for utviklingsprosesser. Det latente innholdet ble formulert i følgende tema: Integrering av gruppeveiledningsmodell i praksis – realitet og ideal. Konklusjonen viser at avdelingsledernes holdning til veiledning av studenter var avgjørende for integreringen av SVIP-modellen. Holdninger ble synliggjort i handling.

Nøkkelord: avdelingsledere, implementering, kvalitativ innholdsanalyse, sykepleiestudenter, veiledning

Between ideals and realities. Integration of a group supervision model in nursing homes

The purpose of this study was to describe the head nurses’ and nurses’ experiences of what is required to integrate the SVIP-model (Strengthened Supervision in Practice Study) in nursing homes. Practice fields and university colleges have a shared responsibility, both formally and professionally, to establish a learning environment for students that provides learning in line with national guidelines. It was on this basis, a new group supervision model (SVIP) for nursing students in guided practice was tried out. However, previous studies report that the nurses experienced that the SVIP-model to a limited extent had been implemented at management level in the nursing homes. Thus – it was important to investigate head nurses’ and nurses’ experiences of what is required to integrate the SVIP-model in nursing homes. An inductive approach for qualitative data analysis was chosen. Data were collected through six focus group interviews. As a result three qualitative categories emerged: To create the right conditions, to realize the need of support and to facilitate the development processes. The latent content was formulated in the following theme: Integration of a group supervision model in the practice field – ideal and reality. The conclusion indicated that implementation of the SVIP-model depended on the head nurses` attitudes. Attitudes were made visible through actions.

(side 139-144)
av Olle Söderhamn, Sylvi Flateland, Kristin Haraldstad & Anne Skisland
SammendragEngelsk sammendrag

Forskningsveiledning er av stor betydning for utvikling av nye forskere og for kvalitet i forskningsarbeid. Det er en pedagogisk virksomhet som konstrueres i samspillet mellom de involverte personene og den teoretiske og praktiske konteksten de befinner seg i. Det bør være hensiktsmessig å diskutere hva som kan bidra til god kvalitet i en slik virksomhet. Formålet med denne artikkelen er å beskrive og diskutere forskningsveiledning med utgangspunkt i kvalitetsaspekter som ble presentert og problematisert på et nordisk utviklingsseminar for vitenskapelig ansatte med ulik veiledningserfaring innenfor helse- og idrettsvitenskap. Fem gruppesesjoner med deltakerne i seminaret ble grunnlaget for en syntese av hva som karakteriserer god forskningsveiledning. Eksempler på viktige rammebetingelser var motivasjon og kompetanse samt avklaringer av forventninger og krav. Prosessen ble sett på som individuell og tidsavhengig. Relasjonen er avgjørende og kan innebære etiske utfordringer. Å motivere og utfordre er viktige verktøy i veiledningen. Målet er økende selvstendighet for adept og en ferdig forskningsoppgave, som karakteriseres av kritisk tilnærming og vitenskapelig kvalitet og redelighet.

Nøkkelord: bachelor, doktorgrad, master, prosess, rammebetingelser, resultat, struktur

High quality research supervision. Some views from a Nordic seminar

Research supervision is an area of great importance for developing new researchers and for high quality research. It is a pedagogical activity that is co-constructed between the persons involved and the theoretical and practical context, and it seems meaningful to discuss issues that may contribute to high quality research supervision. The aim of this article is to describe and discuss research supervision in relation to some quality aspects that were presented and elaborated on in a Nordic seminar among university teachers with different experiences of such supervision within health and sport sciences. The results were based on five group discussions. Important components in the structure were motivation and competence. The process was considered to be individual and time-dependent. The relation is critical and can offer ethical challenges. To motivate and challenge were seen as important tools in the supervision with enhanced independence and an implemented research report, characterised by a critical approach and high scientific quality, as a goal.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon