Bakgrunn: Norske myndigheter anbefaler at pasienter i sykehus kartlegges for underernæring. Hensikten med denne studien er å fremskaffe kunnskap om avdelingssykepleieres erfaringer med å ta i bruk et screeningverktøy for identifisering av ernæringsmessig risiko, med henblikk på hva som virket hemmende og fremmende på innføringen av verktøyet. Metode: Kvalitativ studie med intervjuer av avdelingssykepleiere ved to norske sykehus. Resultater: Avdelingssykepleiere mente at ernæringsbehandling var sykepleieres ansvarsområde. Personlig erfaring og holdninger til ernæring ble vektlagt i utvelgelsen av personell som skulle utføre klinisk ernæringsarbeid. Forhold som hemmet bruken av verktøyet var uklare ansvarsforhold, manglende engasjement og involvering fra sykehusledelsen, dårlig samarbeid, manglende pasientinnflytelse og utilstrekkelig ernæringskunnskap. Forhold som fremmet bruken av verktøyet var gode dokumentasjonssystemer for ernæring, diagnosekoding for underernæring og engasjerte leger som etterspurte informasjon om pasienters ernæringsstatus. Konklusjon: Avdelingssykepleiere kan fremme god ernæringspraksis i sykehus ved å redusere hemmende og styrke fremmende faktorer for sykepleieres bruk av ernæringsscreeningverktøyet. Ernæringsbehandling bør sidestilles med annen type behandling i sykehus, og roller og ansvarsområder må tydeliggjøres.

Nøkkelord: avdelingssykepleier,ernæringsbehandling,ernæringspraksis,implementering

Intensivsykepleieres funksjon er kompleks, og involverer interaksjon med pårørende, i tillegg til avansert pasientbehandling. Forskning viser at interaksjon med pårørende i intensivavdelinger er viktig for pasienten og familien, men det er sparsomt med studier som har fokus på hvordan sykepleierne opplever dette. Hensikten med denne studien var å belyse og tolke en gruppe sykepleieres erfaringer med å være i interaksjon med pårørende i intensivavdeling. Seks intensivsykepleiere fra to norske sykehus ble intervjuet, og en fenomenologisk hermeneutisk metode ble brukt i analysene av de transkriberte tekstene. Analysen resulterte i fem hovedtemaer: å skape en inkluderende, identitetsbevarende atmosfære; å finne balanse mellom muligheter og begrensninger; et gjensidig avhengighetsforhold; opplevelse av mestring; og å skape trygghet og tillit. Studien viste at sykepleiernes interaksjon med pårørende i intensivavdelingen opplevdes som en balansegang mellom krav til høyteknologisk kompetanse og evnen til å yte god omsorg. Evnen til å bruke ulike typer kompetanse ut fra hva den enkelte praksissituasjonen krever, og til å skape en relasjon preget av tillit og trygghet, ble lagt stor vekt på.

Nøkkelord: fenomenologisk hermeneutisk metode, holdninger, kompetanse, sykepleier-pårørende relasjon

Baggrund: Døende menneskers oplevelse af den eksistentielle dobbelthed mellem liv og død er et kendt fænomen. Der mangler viden om, hvordan dobbeltheden kommer til udtryk, hvis man følger et døende menneske over en længere periode med mere dybtgående samtaler. Formål: Formålet med undersøgelsen var at få indsigt i, hvordan det opleves at være døende i en langstrakt proces. Metode: Kvalitative interview med samme informant over tre måneder. Samtalerne blev optaget på bånd, transskriberet ordret til tekst og analyseret med hermeneutisk meningsfortolkning. Resultater: Der blev identificeret fire temaer: 1. Jeg relaterer – ergo er jeg. 2. Interaktionen mellem Gud og mennesket. 3. At forholde sig til fortid, fremtid og nutid. 4. Eksistentiel kamp. Konklusion: Gennem en eksistentiel, indre kamp, opnås en personlig udvikling, hvor døden accepteres og livet intensiveres.

Nøkkelord: død, eksistentiel kamp, livets dobbelthed, personlig udvikling, relationer, tid

Hensikten med studien var å beskrive avdelingslederes og sykepleieres erfaringer av hva som kreves for å integrere SVIP-modellen i sykehjem, dette for å få frem perspektiv ved implementering av modellen i den enkelte virksomhet. Praksisfelt og høgskole har et felles ansvar, formelt og profesjonelt, for å legge til rette et godt læringsmiljø for studentene i praksisstudier. På bakgrunn av dette ble SVIP-modellen (Styrket Veiledning i Praksis) utprøvd. Men tidligere studier viste at sykepleierne mente at SVIP-modellen i begrenset grad var implementert på avdelingsledernivå i sykehjemmene. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke hva som kreves for å implementere SVIP-modellen i sykehjem. Data ble samlet gjennom seks fokusgruppeintervjuer og analysert ut fra kvalitativ innholdsanalyse. Tre kategorier framkom: Å skape forutsetninger, å innse behovet for støtte og å tilrettelegge for utviklingsprosesser. Det latente innholdet ble formulert i følgende tema: Integrering av gruppeveiledningsmodell i praksis – realitet og ideal. Konklusjonen viser at avdelingsledernes holdning til veiledning av studenter var avgjørende for integreringen av SVIP-modellen. Holdninger ble synliggjort i handling.

Nøkkelord: avdelingsledere, implementering, kvalitativ innholdsanalyse, sykepleiestudenter, veiledning

Forskningsveiledning er av stor betydning for utvikling av nye forskere og for kvalitet i forskningsarbeid. Det er en pedagogisk virksomhet som konstrueres i samspillet mellom de involverte personene og den teoretiske og praktiske konteksten de befinner seg i. Det bør være hensiktsmessig å diskutere hva som kan bidra til god kvalitet i en slik virksomhet. Formålet med denne artikkelen er å beskrive og diskutere forskningsveiledning med utgangspunkt i kvalitetsaspekter som ble presentert og problematisert på et nordisk utviklingsseminar for vitenskapelig ansatte med ulik veiledningserfaring innenfor helse- og idrettsvitenskap. Fem gruppesesjoner med deltakerne i seminaret ble grunnlaget for en syntese av hva som karakteriserer god forskningsveiledning. Eksempler på viktige rammebetingelser var motivasjon og kompetanse samt avklaringer av forventninger og krav. Prosessen ble sett på som individuell og tidsavhengig. Relasjonen er avgjørende og kan innebære etiske utfordringer. Å motivere og utfordre er viktige verktøy i veiledningen. Målet er økende selvstendighet for adept og en ferdig forskningsoppgave, som karakteriseres av kritisk tilnærming og vitenskapelig kvalitet og redelighet.

Nøkkelord: bachelor, doktorgrad, master, prosess, rammebetingelser, resultat, struktur