Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
av Olle Söderhamn
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-17)
av Bjørg Orrebakken Haugland, Jorunn Drageset & Gerd Karin Natvig
SammendragEngelsk sammendrag

God kontakt med sosiale nettverk er viktig, men kognitivt klåre sjukeheimsbebuarar har vanskar med å oppretthalda ein slik kontakt. Hovudmål med denne studien var å undersøkja kognitivt klåre sjukeheimsbebuarar sin helserelaterte livskvalitet, i relasjon til ønske om og frekvens av sosial nettverkskontakt med eigne barn, samt å utforska eventuelle samanhengar mellom desse. Studien har eit tverrsnittsdesign, og forskar intervjua 227 kognitivt klåre sjukeheimsbebuarar 65 år eller eldre, ved bruk av spørjeskjema Short Form-36 og Andersson sitt Sosiale Nettverkskontaktskjema. Aukande grad av ønskje om kontakt med eigne barn er signifikant relatert til lågare mental helse og emosjonell rollefungering. Samanhengane her var uavhengige av kor ofte dei kognitivt klåre sjukeheimsbebuarane hadde kontakt med eigne barn. I tillegg finn ein signifikant samanheng mellom frekvens av sosial nettverkskontakt med eigne barn og lågare fysisk fungering. Studien foreslår ei auka merksemd mot emnet samt auka tilrettelegging for at kognitivt klåre sjukeheimsbebuarar betre skal ha høve til å oppretthalda kontakt med eigne barn, dersom dei ønskjer det.

Nøkkelord: eldre, Short Form-36, sjukeheim, sosial nettverkskontakt

The relationship between health-related quality of life and contact with own children in cognitively intact nursing home residents

Close contact with social networks is important, but nursing home residents often experience difficulties in maintaining such contact. The main aims of this study were to examine cognitively intact nursing home residents and their health-related quality of life in relation to their level of desire for and frequency of social contact with their children, as well as to explore possible relationships between these. The study has a cross-sectional design. To collect data the researchers interviewed 227 cognitively intact nursing home residents, 65 years old and older, using the questionnaire Short Form-36 and Andersson’s Social Network Contact Form. Increased desire for contact is significantly related to decreased mental health and role-emotional functioning. These relationships were independent of how often the cognitively intact nursing home residents had contact with their children. In addition, we found significant relationships between the frequencies of social network contacts and decreased physical health. The study suggests attention to the topic, and increased emphasis on socialization with their children for cognitively intact nursing home residents.

Vitenskapelig publikasjon
(side 18-32)
av Kristine Haddeland & Ulrika Söderhamn
SammendragEngelsk sammendrag

Tilnærmet halve bachelorstudiet i sykepleie i Norge foregår i klinisk praksis under veiledning av sykepleiere. Sykepleierstudenter opplever at sykepleiere ikke er oppmerksomme nok på betydningen av deres veilederrolle, og det reduserer sykepleierstudenters læringsmuligheter i klinisk praksis. Hensikten med studien var å belyse en gruppe sykepleierstudenters opplevelse av veiledning i sykehuspraksis. Et kvalitativt design med gjennomførelse av individuelle intervju ble valgt. Utvalget bestod av åtte tredjeårssykepleierstudenter i alderen 21–48 år, som hadde hatt praksis på totalt 10 ulike sykehusavdelinger på to sykehus i Norge. Intervjuene ble analysert ifølge Giorgis fenomenologiske forskningsmetode. Informantene beskrev veiledningen som positiv for egen læring når de følte seg sett og hørt, og opplevde forutsigbarhet og mestring. Samtidig opplevde de veiledningen positiv når de fikk lov til å være til stede i og reflektere rundt reelle læresituasjoner, for å kunne opparbeide seg kompetanse. Når disse aspektene ved veiledningen ikke var til stede, beskrev informantene veiledningen som negativ for egen læring. Det er ønskelig at studien kan føre til økt bevissthet, refleksjon og verdsetting av sykepleieres rolle og funksjon som praksisveiledere.

Nøkkelord: Giorgis fenomenologi, klinisk praksis, læringserfaringer, student-veileder forhold, sykepleierutdanning

Nursing students' experiences of nurse-lead supervision in hospital practice. A phenomenological study

In Norway almost half the bachelor degree courses in nursing take place in clinical practice, under the supervision of nurses. Nursing students have experienced that nurses do not show enough awareness of the importance of their supervisory role and that this reduces the learning opportunities. The aim of this study was to shed light on the experience of supervision in hospital practice in a group of nursing students. Eight nursing students were interviewed individually. Together they had experienced clinical practice in 10 different hospital wards in two hospitals in Norway. The interviews were analyzed using Giorgi’s phenomenological research method. The nursing students described the supervision as positive when they felt that they were both seen and heard, experienced predictability and felt a sense of achievement. They also experienced the supervision positively when they were allowed to be present in real learning situations, in order to acquire skills. When these aspects were not present, the students described the supervision as negative. It is desirable that this study could lead to an increased awareness, reflection and support of the role and function nurses have as supervisors.

Nøkkelord: clinical practice, Giorgi’s phenomenology, learning experiences, nurse education, student-mentor relationship

Vitenskapelig publikasjon
(side 33-45)
av Elisabeth Sveen Kjølsrud & Anne Clancy
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er en kvalitativ case studie av to psykiatriske akuttposter organisert i et helseforetak i Norge. Caset representerer en moderne utfordring mange profesjonelle er utsatt for, da helsetjenestene de utfører blir mer og mer regulert og standardisert. Hensikten med studien var å belyse hvorvidt helseforetaksreformen og nye lovreguleringer påvirker sykepleiernes handlingsrom, og hvilke etiske kilder sykepleierne benytter seg av når de står overfor ulike valgsituasjoner. Bakgrunnen for tematikken er helseforetaksreformen fra 2002 og nyere lovreguleringer, blant annet hvor pasientens rettigheter ble skjerpet. Fjorten sykepleiere og to enhetsledere ble intervjuet. Trippelhermeneutikk er anvendt i analysen. Det fanger informantenes fortolkninger, forskerens tolkninger og tilslutt de samfunnsforhold som påvirker informantene og forskeren. Sykepleierne angir at de med årene er blitt mer interessert i etikk, men sykepleiernes egen yrkesetiske kodeks anvendes ikke når ulike valg skal fattes. Det etiske fokuset handler i stor grad om lovreguleringer, spesielt i forhold til tvang og autonomi. Sykepleierne inntar en «forståelseslinje» i forhold til sin arbeidsplass med hensyn til økonomi, tidspress og andre strukturelle bindinger. Statlige reguleringer synes å legge føringer for de profesjonelles handlingsrom og profesjonsetikken gis mindre rom og oppmerksomhet.

Nøkkelord: etikk, lovreguleringer, strukturer, sykepleie

Does legislation influence nurses’ focus on ethical guidelines? A case study

This article is a qualitative case study of two psychiatric wards in a Norwegian hospital. The case represents a typical contemporary challenge health professionals experience, as health services become more regulated and standardised. The aim of the study was to reflect on how structural changes and legislation influenced nurses’ scope of action and their use of ethical guidelines in decision-making. The background for this focus is the 2002 reform in Norwegian hospital structures as well as recent legislation on patients’ rights. Fourteen nurses and two nursing leaders were interviewed. Triple hermeneutics was used in the analysis. This method attempts to expose the interviewees’ own interpretations, the researcher’s interpretations and societal factors that influence both nurses and researcher. The interviewees stated that they had, with time, become more interested in ethics, yet they did not consciously use their professional ethical guidelines. Their ethical focus was largely on legislation, specifically related to the use of force and to autonomy. Economic factors, deadlines, and structural limitations caused the nurses to adopt a pragmatic understanding of their role and to adapt to the conditions in their work place. Our conclusion is that state regulations influence the nurses’ scope of action with the result that less attention is given to professional ethical guidelines.

Vitenskapelig publikasjon
(side 47-58)
av Trond Grønnestad & Kari Vevatne
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Flere studier har vist at personer som lider av mentale lidelser har lavere selvfølelse og mindre tro på egen mestring enn den øvrige befolkningen, noe som leder til redusert livskvalitet og økning av psykiske plager. Sosial ferdighetstrening øker selvfølelsen til deltagerne og enkelte studier har også vist at karatetrening kan ha den samme effekten. Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan et treningsprogram hvor sosial ferdighetstrening kombinert med karate påvirker selvfølelsen til deltagere med psykiske lidelser. Studien er kvalitativ, og åtte personer som hadde gjennomført et slikt treningsprogram ble intervjuet i et fokusgruppeintervju. Samtlige av deltagerne viste til økt selvfølelse, redusert skamfølelse, sterkere identitetsfølelse og økt mestring i hverdagen. Dette resulterte i en økt grunntrygghet, som igjen ga større frihet i hverdagen. Karate og sosial ferdighetstrening kan derfor vise seg å være et viktig bidrag i bedringsprosessen.

Nøkkelord: fokusgruppeintervju, mestring, skam, trygghet

Karate as a means in the recovery-process. How does karate and social skills training affect self-esteem in persons with mental illness?

Several studies have showed that persons with mental illness generally have lower self-esteem than the rest of the population. Low self-esteem and doubts about personal mastery reduce quality of life and increase mental illness symptoms. Numerous studies have also shown that social skills training increases self-esteem, and a few studies have indicated that karate can have the same effect. The purpose of this study was to examine how a training-program consisting of social skills training combined with karate, affects the self-esteem of people with mental illness. It is a qualitative study, where eight participants who have been through a program of social skills training and karate, were interviewed in a focus group. All had increased their self-esteem, experienced less shame, got a stronger identity feeling, and a feeling of increased personal mastery. This had resulted in a feeling of stronger basic security, which again led to more freedom in their daily lives. Karate combined with social skills training may therefore prove to be a positive contribution to the patient’s recovery.

(side 59-70)
av Ellen B. Mjøs & Anna Linda Ruthjersen
SammendragEngelsk sammendrag

Pasienthotell er en nyvinning i dagens sykehus som stadig flere helseforetak tar i bruk. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et norsk internt pasienthotell, hvor pasientene blir tilbudt noe pleiefaglig og medisinsk behandling. Undersøkelsens formål var å kartlegge hvilke arbeidsoppgaver som inngår for sykepleiere på et internt pasienthotell, samt kartlegge hvilke pasientgrupper som benytter seg av pasienthotellet i forhold til pasientkriterier. Studien ble gjennomført ved hjelp av et kvantitativt spørreskjema. Resultatene viste at sykepleie på et internt pasienthotell ikke kun er en servicefunksjon, men består av omfattende sykepleie som inkluderer pleiefaglige og medisinske oppgaver. Mange avdelinger på sykehuset hadde egnede pasienter til opphold på det interne pasienthotellet, men ikke alle pasientene oppfylte alle pasientkriterier. På det interne pasienthotellet ble medisinsk trygghet kombinert med et fokus på helsefremmende tenkning og friskgjøring av pasienten.

Nøkkelord: kvantitativt spørreskjema, pasientkriterier, sykepleieoppgaver

What is the nature of nursing at an internal patient hotel?

More and more health agencies in Norway make use of patient hotels. This article describes a Norwegian internal patient hotel, where patients are offered some nursing care and medical treatment. The aims of the study were to map out what type of tasks nurses conduct in their work at a patient hotel, and, also, to investigate which groups of patients were admitted seen in relation to patient criteria. A quantitative survey was conducted amongst the nurses working at the unit. The results revealed that nursing work at the unit included many and various medical and caring tasks, and that nursing work was not a service-role only. Patients from several wards at the hospital were suited for a stay at the unit, but not all patients fulfilled all the patient criteria. The patients represented various medical and surgical areas of expertise. Medical treatment was combined with a focus on enhancing health and involving the patient’s own resources.

(side 71-74)
av Lotte Evron
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel tager udgangspunkt i en samtale, jeg (som sygeplejerske) havde med en mand for et par år siden. Samtalen gjorde stort indtryk på mig. Den viser, hvor vanskeligt det kan være for partneren til et kræftramt menneske at holde fast i intimiteten, og at der måske er grænser for seksualitet i det terminale forløb. Fortællingen viser også, at sygeplejersker gennem fokus på seksualitet kan hjælpe syge mennesker og deres partnere med at anerkende deres dødsangst og mødet med døden. Formålet med denne artikel er at være med til at bryde det tabu, der stadig eksisterer omkring sexliv og sygdom.

Nøkkelord: kræftsygdom, pårørende, samtale, sexliv

To make love with death. Sexuality and fear of death

This essay is based on a conversation I (as a nurse) had with a man a few years ago. The conversation made a great impression on me. It shows how difficult it can be for the partner to a person with cancer to cope with intimacy, and that there may be limits to sexuality in the terminal phase. The essay also shows that through a focus on sexuality nurses can help patients and their partners to recognize their fear of death and to face death. The purpose of this essay is to assist breaking down the taboo of sexual life and disease which still exists.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon