Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 248)
av Olle Söderhamn
Vitenskapelig publikasjon
(side 249-262)
av Anne-Berit Fillingsnes og Ingela Thylén
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Hensikten med studien var å belyse hva erfarne praksissykepleiere uten formell veilederkompetanse opplevde som pedagogiske utfordringer i veiledning av sykepleierstudenter i klinisk praksis. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen i Norge (NOKUT) fremhever samarbeidet med praksisfeltet, praksissykepleiernes økende ansvar for klinisk oppfølging og kravet om formell veiledningskompetanse som viktige faktorer for god kvalitet. Det finnes lite nordisk forskning som omhandler hvordan praksissykepleierne erfarer egen rolle. Metode: Seks fokusgrupper ble arrangert hvor fem sykepleiere deltok over tre måneder. Kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet. Funn: Syv subtemaer ble identifisert: «Faglig utilstrekkelighet», «Lære studentene om helhetlig sykepleie», «Være personlig og profesjonell», «Stort ansvar», «Gi balansert vurdering», «Samarbeid om praksisopplæringen» og «Veilede i en travel hver-dag». Det fremkom et spenningsforhold mellom teori og praksis, hvor så vel faglige, mellommenneskelige og organisatoriske utfordringer fikk innvirkning på praksissykepleiers veiledning av studentene. Konklusjon: Formell utdanning, tid til refleksjon og et omfattende samarbeid mellom involverte aktører er nødvendig for å redusere spenningen mellom teori og praksis.

Nøkkelord: erfaringer, innholdsanalyse, praksisveiledning, sykepleierutdanning

Nurse preceptors’ educational challenges in clinical tutoring of nurse students

Background: The aim of this study was to explore which educational situations experienced clinical preceptors, without formal training as educators, find challenging in a nurse-training program. The Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT) points out collaboration with the practice field, and the requirement of a formal preceptor education as important factors in maintaining good quality. The recommendations also implies that preceptors have an increased responsibility for the clinical and educational bachelor studies. Method: Six focus group interviews were held with five experienced nurses over three months, and analysed with a content analysis approach. Findings: Seven subthemes were identified «Professional limitations», «Educating students about nursing holistically», «Being professional yet personal», «Big responsibility», «Giving a balanced evaluation», «Collaborating on the training program» and «Undertaking teaching responsibilities in a busy work context». A tension exists between the academic and the clinical context, where both professional, interpersonal and organizational challenges impact on the nurse functioning as a preceptor for the students. Conclusion: Formal education, reflection time and an extensive collaboration between all actors are required to alleviate the tension between the academic – and the clinical context.

Vitenskapelig publikasjon
(side 263-282)
av Gudbjørg Øen og Kjell Morten Stormark
Engelsk sammendrag

The prevalence of obesity is increasing amongst children in Norway. The purpose of this study was to examine the choice of treatment in a community health services – and a hospital setting, examining the content of the different treatment projects, their underlying theoretical perspectives and the interventions that are chosen in treating obese children. Method: This study is an embedded multiple case study of two units of analyses. Data were collected via focus group discussions and interviews. The findings were analysed by developing a case description for each of the cases and doing a cross case analysis by pattern matching. Findings support that multidisciplinary specialists, family involvement and physical activity are important in the treatment. Neither treatment program saw weight loss as an important factor in the criteria of a successful outcome, but rather the child’s feelings of self-worth. Conclusion: Health professionals need guidelines and recommendations for content, perspectives, and responsibility for the promotion and treatment of overweight – and obese children. There is uncertainty at which point a child’s weight should be treated and whether the necessary competence and treatment exist for the majority of obese children in Norway.

Vitenskapelig publikasjon
(side 283-296)
av Bengt Karlsson, Marit Borg og Heidi Susann Emaus
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: I 2010 ble det gjennomført en studie knyttet til ambulante akutteam. Studien viste stor variasjon i tjenestetilbud og arbeidsmåter. Denne oppfølgingsstudien fra 2011 kartlegger endringer i tjenestetilbud og arbeidsmåter etter ett år. Hensikt: Sammenlikne nøkkeldata fra telefonsurveyene i henholdsvis 2010 og 2011, og dokumentere endringer og utviklingslinjer. Videre å systematisere kunnskap om teamenes funksjon knyttet til akutthenvendelser i et distriktspsykiatrisk senter (DPS), samt innen områdene kompetanse, veiledningstilbud, evalueringspraksis og forskningsaktivitet. Metode: Studiens design er basert på en telefonsurvey til alle landets distriktspsykiatriske sentre i januar 2011. Resultater: Totalt har 59 av landets distriktspsykiatriske sentre etablert team (n = 74), en økning på 10 team. Variasjonen i tjenestetilbud og arbeidsmåter er fortsatt stor. Det er reduksjon i åpningstider og i samarbeidet med pårørende. De fleste team tar imot direkte henvendelser, har høy faglig kompetanse, og evaluerer eget arbeid. Konklusjon: Det er mangfold av lokale tilpasninger relatert til ressursutnyttelse, samarbeidsformer og metoder. Mange akuttjenester er rettet mot brukernes behov, hjemmebehandling og metodeutvikling innen krisehåndtering. Det er behov for å videreutvikle og implementere standarder for «best practice» for teamene.

Nøkkelord: krisehåndtering, psykisk helsearbeid, psykisk helsetjenester

Crisis resolution home treatment teams in community mental health centers in Norway. A follow-up study

Background: A survey of the establishment of Crisis Resolution Home Treatment Teams was carried out in 2010. This study investigates changes in service delivery and clinical practices from 2010 to 2011. Objective: To compare key data in the 2010 and 2011 surveys related to establishment of the teams, clinical methods, service delivery, clinical competence, supervision, and research activities. Methods: A telephone-survey covering all community mental health centers in Norway was implemented. Results: Fifty-nine community mental health centers have established a team, an increase of 10 teams. There are reductions in opening hours and in the involvement of family members. Most teams accept referrals directly, reveal wide-ranging competence and evaluate their clinical work. Conclusion: The 2011 study reveals comprehensive local adjustments of teams related to resources, collaboration with various stakeholders and clinical methods. Work has been done to emphasize the patient’s needs, home treatment and method development. This should be developed further through an implementation of the requirements of «best practice».

(side 297-306)
av Inger Margrethe Eriksen og Kristin Sagmo Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Innføring av elektronisk sykepleiedokumentasjon, med anvendelse av klassifikasjoner som NANDA og NIC har gitt håp om kvalitetsendring i sykepleiedokumentasjonen. Metode: En retrospektiv deskriptiv dokumentanalyse før og etter innføring av den elektroniske sykepleiemodulen i den elektroniske pasientjournalen med bruk av det svenske kartleggingsinstrumentet for sykepleiejournaler Cat-ch-ing, oversatt til norsk, med tillegg av to etiske spørsmål. Utvalg: Papirbaserte (n = 30) og elektroniske sykepleiedokumenter (n = 30) av utskrevne alderspsykiatriske pasienter ble analysert. Resultat: Studien viser at føring av den elektroniske sykepleiedokumentasjonen var bedret både kvantitativt og kvalitativt. Sykepleiepersonalets etiske holdninger endret seg ikke ved innføringen av en elektronisk sykepleiedokumentasjon. Konklusjon: Det er behov for mer undervisning for å imøtekomme kravene i lovverket samt for en videreutvikling av den elektroniske versjonen av dokumentasjonsmodulen med hensyn til klassifikasjonssystemet.

Nøkkelord: alderspsykiatri, Cat – ch – ing, kartleggingsinstrument, NANDA, NIC

Nursing documentation – paper vs. electronic documentation

Background: The introduction of electronic nursing documentation, involving the application of classification systems such as NANDA and NIC, raised hopes of a change in quality of the documentation. Method: A retrospective descriptive document analysis prior to and after introduction of the electronic nursing module in the electronic patient journal by means of using a Norwegian version of the Swedish mapping instrument for nursing journals Cat-ch-ing, supplemented with two ethical questions. Study group: Paper-based (n = 30) and electronic nursing records (n = 30) from discharged geropsychiatric patients. Results: The study shows an improvement, both quantitative and qualitative, in the electronic nursing documentation. Conclusion: There is a need for more education to meet the requirements of the law, as well as further development of the electronic version of the documentation module with respect to the classification system.

(side 307-313)
av Birthe Rosenkrantz Lindegaard og Peter Qvist
SammendragEngelsk sammendrag

Formål: Fra den danske nationale patienttilfredshedsundersøgelse 2009 modtog Region Syddanmark 9007 kritiske patientkommentarer. Formålet med denne undersøgelse var at vurdere frekvensen af kommentarer med relation til kontinuitet og at afprøve kategorisering af kommentarerne i forskellige typer af kontinuitet. Metode: To tilfældigt udtagne stikprøver af kommentarer fra 100 ambulante og 100 indlagte patienter blev bedømt af fire uafhængige observatører. Observatørerne blev bedt om at kategorisere kommentarerne i: Relationel kontinuitet, informationskontinuitet, organisatorisk kontinuitet eller ingen relation til kontinuitet. Interobservatør variation blev udregnet med kappastatistik. Resultater: Gennemsnitlig 38 % af kommentarer fra indlagte og 47 % fra ambulante patienter blev kategoriseret som kommentarer vedrørende kontinuitetsbrist. Syv af ti kommentarer blev klassificeret som relateret til organisatoriske kontinuitetsbrist. Kappaværdier viste svag til moderat overensstemmelse mellem observatører. Konklusion: Analyse og kategorisering af patientkommentarer kan være vanskelig. Denne undersøgelse bekræfter dog, at kontinuitetsproblemer fortsat fylder meget for patienterne. Løsninger på kontinuitetsproblemer kræver mere fokus på logistik, planlægning af patientforløb og tværfagligt samarbejde end alene på kontaktpersonordninger.

Nøkkelord: interobservatørvariation, kontaktperson, koordination, kvalitet, spørgeskemaundersøgelse

Analysis of patient experiences regarding continuity of care

Aim: As part of the Danish national patient satisfaction survey 2009 the region of South Denmark received 9007 critical comments from in- and out patients. The aim of this study was to assess the frequency of comments regarding continuity of care and to categorise comments into different types of continuity. Methods: By systematic random selection, two samples of each 100 were drawn of each 100 critical comments from in- and outpatients respectively. Four independent observers assessed the comments. Observers were asked to place the comments into one of four categories: Relational continuity, information continuity, management continuity or no relation to continuity. Observer variation was assessed using Kappa statistics. Results: On average 38% of comments from in-patients and 47% of comments from out-patients were categorized as comments related to continuity of care. For both groups seven out of ten were classified as related to management continuity. Kappa values showed slight to moderate interobserver agreement. Conclusion: Analysis and categorization of patients’ comments are difficult. However, this study confirms that continuity of care is important for many patients. Solving problems of continuity requires focus on logistics, care planning and professional cooperation.

(side 314-322)
av Johanne Alteren
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen presenterer en PhD-avhandling med fokus på sykepleierstudentenes læringsprosesser i grunnutdanningen. Sentralt i teksten står den vanskelige integrasjonen mellom teori og praksis. Undersøkelsen viser at sykepleierstudentene lærer noe grunnleggende om den profesjonelle yrkesutøvelsen ved å lytte til seg selv og sine egne umiddelbare og autentiske reaksjoner i møtet med pasientene. Disse reaksjonene må være utgangspunktet for korresponderende refleksjoner. Slik foredles viktig erfaring og innsikt hos studentene. Etter hvert blir erfaringen og innsikten en sentral del av den profesjonelle yrkesutøvelsen. Utfordringen for profesjonsutdanningene er derfor å oppdage og ta vare på den personlige erfaringen studentene gjør, både i forhold til pasientene og seg selv. Studentenes utvikling må uavbrutt befinne seg i spenningsfeltet mellom gjerning og tekst.

Nøkkelord: kunnskapsutvikling, læringssituasjoner, praksis, sykepleierstudenter, teori

Emotions are common sense. Nurses education between text and experience

This article presents a doctoral dissertation with focus on nursing students’ learning process on the bachelor level. The difficult integration between theory and practice is central in the text. This investigation shows that the nursing students learn the basics about the professional practice by listening to themselves and their own immediate and authentic reactions when facing the patients. These reactions have to be the starting point for corresponding reflections. In this way, the students can start processing important experiences and insights. Eventually, these experiences and insights will become a central part of the professional practice. The challenge for the professional education is therefore to detect and take care of the students’ personal experiences, both concerning the patients and themselves. The students’ development must constantly find itself between work and text.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon