Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 94-95)
av Olle Söderhamn
Vitenskapelig publikasjon
(side 96-107)
av Keld Thorgård
SammendragEngelsk sammendrag

I artiklen argumenteres for, at patientinddragelse nok i en overordnet forstand er en generel bevægelse i moderne sundhedsarbejde, men når man præciserer hvad der egentlig tales om, viser der sig betydelige forskelle og ligefrem konflikter mellem forskellige begreber og tilgange. Særlig opmærksomhed ofres den viden som patienter kan bidrage med i kliniske beslutningsprocesser. Der argumenteres for en skelnen mellem patientviden som noget der relaterer sig til ekspertpatienter og noget der knytter sig til patienternes hverdagsliv – og erfaringer. Endvidere argumenteres der for, at patientinddragelse ud fra dimensionen patientviden kan føre til konflikt mellem praksisser tilpasset uafhængige, mål-rationelle individer og stærkt svækkede, afhængig og sårbare personer. Aktuelle administrative forandringer synes at medvirke til at privilegere den uafhængige mål-rationelle beslutningstager, og der er således behov for at betone, at patientinddragelse også er muligt i relation til stærkt svækkede og afhængige patienter.

Nøkkelord: ekspertpatienter, kliniske beslutningsprosesser, patientviden

Patient involvement between expert knowledge and everyday experiences

In this article it is argued that the development of new forms of participation and involvement of the patients is a general trend in modern health care. However, at a more specific level, conceptual and practical differences and conflicts are exposed. The main focus is knowledge that patients can contribute in clinical decision making. A distinction between the knowledge of expert patients and knowledge linked to everyday life and everyday experiences is put forward. Patient-centred health care practices may be suited for independent, rational individuals as well as dependent, vulnerable persons. These different practices might conflict with each other. Furthermore, the independent, rational decision-maker is promoted at a managerial level. Therefore, it is important to stress that patient participation and patient centred health care is possible also for vulnerable and dependent patients.

Vitenskapelig publikasjon
(side 110-119)
av Elisabet Breivik & Aud Obstfelder
SammendragEngelsk sammendrag

Helsesektoren er preget av organisatoriske endringer og knappe ressurser. Dette kan medvirke til redusert yrkesmotivasjon og arbeidsglede blant sykepleiere. Artikkelen bygger på en kvalitativ studie, hvor hensikten var å undersøke forhold som førte til trivsel, arbeidsglede og motivasjon i arbeidet. Fem sykepleiere som har vært ansatt på samme sykehusavdeling i mer enn 10 år ble intervjuet. Mens tidligere forskning har vist at varierte og inspirerende arbeidsoppgaver, autonomi og gjensidig respekt blant kolleger er viktig for trivsel, viste vår studie at trivsel er et resultat av hensiktsmessig organisering av pleie- og omsorgsarbeidet. Hensiktsmessig organisering av arbeidet er kompliserte forhold og i en tid med stadige endringer i arbeidskrav og organisatoriske omstillinger er trivsel, arbeidsglede og motivasjon skjøre fenomen.

Nøkkelord: arbeidsmotivasjon, kvalitativ studie, reformer, sykepleie

Work motivation and job satisfaction in a time of healthcare reforms

The health sector is characterized by organizational changes and scarce resources. This may contribute to reduced work motivation and job satisfaction among nurses. This article is based on a qualitative study with the purpose to investigate circumstances that led to work satisfaction and motivation at work. Five nurses, who have been employed in the same hospital for more than 10 years, were interviewed. While previous research has shown that varied and inspiring work tasks, autonomy and mutual respect among colleagues are important for wellbeing, our study showed that job satisfaction is a result of appropriate organization of daily work. Appropriate organization of work is complicated, and job satisfaction and motivation are fragile phenomena in a time of changes in work requirements and organizational transformation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 122-131)
av Bjørg Christiansen
Engelsk sammendrag

Aim: To interpret continuous and episodic knowledge-seeking by nurses with limited experience in specific work situations. The following research question was posed: What characterizes knowledge-seeking practices of competent nurses? The article is based on findings from the Professional Learning in a Changing Society project, University of Oslo, Norway. Methods: A qualitative approach was used to gain insight into how nurses who are neither novices nor experts engage in processes of knowledge-seeking in a hospital environment. The data are from semi-structured in-depth interviews with nine nurses, their reporting logs, and a focus group interview with three of the nurses. Results: The analysis revealed that nurses carried out new and complex tasks only after careful consideration and planning. The nurses consulted manuals, books and other sources of knowledge, and also sought advice from experienced peers. The «why» questions deriving from workplace challenges also appeared to nourish more in-depth learning. Conclusions: The findings indicate the importance of retaining a flexible use of various knowledge sources including the use of research in order to capture the contingencies of everyday professional work.

Vitenskapelig publikasjon
(side 134-143)
av Bodil Ellefsen
Engelsk sammendrag

The number of older people living longer is increasing and many will come to a terminal care situation. This is a descriptive study of ten older patients with terminal illnesses: seven in a hospice and three in a terminal care ward in a nursing home. The aim of the study was to describe how older people with terminal diseases experience and handle their situation. Ten available and willing patients between 62 and 84 years were interviewed. Qualitative interviews and content analyses provided the basis for the findings. The findings present four themes: the history of illness, enduring life, holding on to the positive, and securing the future. The history of illness tells about hope and despair as the illness trajectory develops. Enduring life with terminal illness in an institutional setting was a story of ambivalence, facing death, fluctuating days, the inherent greatness of small things, and feeling abandoned. By holding on to the positive, patients handled life with terminal illness, by having a positive outlook, being indulgent, diverting attention, and living life as usual. Securing the future involved short-term planning and putting affairs in order. This knowledge might assist health personnel to develop caring strategies that are most appropriate to patients’ needs.

Vitenskapelig publikasjon
(side 148-155)
av Åshild Slettebø
SammendragEngelsk sammendrag

Tema for artikkelen er tilliten i pasientbehandlerrelasjonen. Det tas utgangspunkt i profesjonsetikk og profesjonsmoral, og hva dette innebærer, før profesjonsmoralen belyses via et grunnleggende fenomen som tillit. Et sentralt spørsmål er om tillit er en grunnleggende forutsetning mellom mennesker som bare «er» der eller om tillit er en fortjeneste som helsearbeideren har gjort seg fortjent til i egenskap av profesjonstilhørighet. Tillit som grunnfenomen hos Løgstrup og noen kritiske røster til Løgstrups syn på tillit diskuteres. Med utgangspunkt i Grimens tenkning diskuteres nærmere relasjonen og den asymmetri som finnes mellom tjenestemottaker og tjenesteyter. Det konkluderes med at den fenomenologiske forståelsen av fenomenet spontan tillit i Løgstrups mening er en nødvendig forståelse for at en relasjon mellom pasient og profesjonsutøver kan oppstå og der helsearbeiderens profesjonsmoral sikrer at tilliten tas i mot på en forsvarlig måte slik at den i neste omgang også blir en fortjent tillit.

Nøkkelord: etikkdebatt, fenomenologi, sykepleie 

A phenomenological way into professional ethics. Trust in practice – prerequisite or merit?

Focus in this article is trust in the patient-nurse-relationship. What professional ethics may be defined as, and what phenomenology in this context may be, are discussed. The important question of whether trust is a prerequisite in a relationship or if it is a result of hard work from the nurse to establish trust is discussed by using the philosophers Løgstrup and Grimen. Grimen’s idea of an asymmetric relation in the nurse-patient-relationship and the power in a trusting relationship is presented as a challenge. In conclusion, it is suggested that the phenomenological understanding, which Løgstrup defends, that trust is spontaneous in a relationship and a prerequisite for establishing the relationship, and it is necessary for the nurse to develop a professional ethics, where the trust is met in a respectful manner and as thus becomes a deserved trust in the end.

(side 157-164)
av Niels Buus, Helle Ploug Hansen, Lotte Huniche, Niels Christian Hvidt, Lisbeth Rostgård & Helle Johannessen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikel skelner vi mellem nødvendig og åben fleksibilitet i forskningsprocessen. Nødvendig fleksibilitet er forskeres respons på uforudsete udfordringer undervejs i forskningsprocessen, som kræver, at forskere må justere deres planer i overensstemmelse med god forskningspraksis. Åben fleksibilitet er knyttet til, at forskere undervejs i forskningsprocessen lærer om deres undersøgelsesemne og derfor korrigerer deres planer, så de matcher emnet bedst muligt. Vi forbinder åben fleksibilitet med det hermeneutiske princip om åbenhed og eksemplificerer med tre cases, hvordan humanistiske/samfundsvidenskabelige forskere må være åbne og fleksible i deres forskning for at sikre kvaliteten i forskningen. Eksemplerne handler om åben fleksibilitet i datagenerering, i analyse og i valget af teoretisk forankring. Artiklen afsluttes med en balanceret kritik af, hvordan fleksibilitet i forskningen bør rapporteres. Der er en tydelig tendens indenfor sundhedsvidenskaberne, at forskning rapporteres som planlagt og lineært fremadskridende. Det betyder i værste fald, at en central del af forskningen forbliver ubeskrevet, og at den ikke kan kritiseres af læsere. Omvendt kan det ikke anbefales at rapportere alt for mange detaljer om modifikationer, da læsere kan overvældes og miste overblikket over forskningen.

Nøkkelord: design, forskning, kvalitativ metodologi

Flexibility in the research process

In this paper we differentiate between necessary flexibility and open flexibility in research processes. Necessary flexibility is researchers’ responses to unanticipated challenges during research, something which demands that researchers adapt their plans according to appropriate standards of research. Open flexibility is associated with researchers learning during research and adapting their plans to match the research topic in the best possible manner. We link open flexibility to the hermeneutic principle of openness. We use three cases to exemplify how social science researchers must be open and flexible to ensure the highest quality research. The examples are concerned with flexibility in data collection, in data analysis, and in deciding on theoretical frameworks. The paper ends with a balanced discussion of how to write up flexibility in the research process. There is a clear tendency in the health sciences to depict research as planned and logically progressing. In some instances this means that central parts of the research process remain unaccounted for and that these cannot be criticised by readers. Conversely, it is not recommendable to report too many details about modifications, because readers can be overwhelmed and lose track of the actual research process.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon