Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ledere
(side 170-171)
av Olle Söderhamn
(side 171-172)
av Edith Roth Gjevjon, Mari Wolff Skaalvik & Helga Kjøstvedt
Vitenskapelig publikasjon
(side 173-191)
av Lotte Abildgren Schultz & Lise Hounsgaard
SammendragEngelsk sammendrag

Moderne teknologi og nye metoder til behandling og pleje af den intuberede patient har medført ændringer i behovet for sedative lægemidler, og dermed behovet for sygepleje. Formålet med studiet var, at opnå dybere forståelse for den psykosociale pleje i mødet mellem den våkne intuberede patient og intensivsygeplejersken, med henblik på at bidrage med indsigt i den psykosociale pleje og omsorg i et højteknologisk intensivt miljø. I et højteknologisk intensivafsnit på et dansk universitetshospital blev 44 timers del-tagerobservation gennemført. Tre kritiske syge intuberede patienter og otte intensivsygeplejersker blev inkluderet som informanter. Det empiriske materiale blev analyseret og fortolket ud fra en tekstanalytisk fortolkningsteori inspireret af Ricoeur. Tre temaer for den psykosociale pleje i mødet, blev identificeret: kontakt, information og interaktion. Fundene tyder på, at divergens mellem sygeplejerskens handlinger i mødet kan føre til, at patientens psykosociale behov bliver overset, på trods af sygeplejerskens intentioner om at yde en professionel sygepleje. Fundene kan bidrage til at øge intensivsygeplejerskens bevidsthed om og fokus på intensivpatientens psykosociale behov. Der er behov for yderligere forskning på området.

Psychosocial Nursing Care in a High Tech Critical Care Unit – A Study of Psychosocial Nursing in Encounters -between the Awake Intubated Patient and the Critical Care Nurse

Modern technology and new ways of treating and caring for the ventilated patient have implied a change in the need for nursing. The aim of this study was to gain deeper understanding of the psychosocial care in the encounter between the awake intubated patient and the critical care nurse. In a Danish high tech critical care unit, 44 hours of participant observation were conducted. Three critically ill, intubated patients and eight critical care nurses were included in the study. Data were analysed and interpreted using a Ricoeur inspired interpretation strategy. Three themes emerged: contact, information and interaction. The findings suggest that there is a divergence between the nurse's intentions and actions in the encounter that may lead to the patient's psychosocial needs being overlooked, despite the fact that the nurse considers this to be the basis of professional nursing. Further research would develop a richer picture of such encounters.

Vitenskapelig publikasjon
(side 192-205)
av Ragnhild Skaar & Ulrika Söderhamn
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Med det økende antall personer som lider av demens vil det være betydningsfullt å fokusere på kulturelle aktiviteter som kan gi gode opplevelser og velvære for personer med demenslidelse. Hensikt: Å få innsikt og kunnskap om hvordan tilpassede kulturaktiviteter kunne innvirke på velvære for en gruppe pasienter med demenslidelse. Metode: Kvalitativ tilnærming ble valgt. Data ble innsamlet gjennom ikke-deltakende observasjon av seks pasienter med demenslidelse på et bo- og omsorgssenter samt intervju av deres pårørende i forbindelse med tilpassede kulturaktiviteter, inkludert en reise til Spania. En hermeneutisk analysemetode ble benyttet. Funn: Gjennom analysene fremkom tre temaer som tegn på velvære, ut fra observasjonene og intervjuene: god opplevelse i nuet, tilhørighet og gjenkjennelse. Konklusjon: Det kan hevdes ut fra studiens funn at tilpassede kulturaktiviteter, inkludert en feriereise til Spania, kan bidra til velvære for pasienter med demenslidelse på bo- og omsorgssenter. Utdannet helsepersonell med interesse og engasjement samt god kjennskap til målgruppen er også sentralt.

Participation in Adapted Cultural Activities may Promote Well-Being for Patients Suffering from Dementia

Background: With the increasing number of people suffering from dementia, it will be important to focus on cultural activities which can provide good experiences and well-being for people with dementia. Aim: To gain insight and knowledge of how an adapted cultural activity programme could affect well-being in a group of patients with dementia. Method: A qualitative approach was chosen. Data were collected by non-participant observation of six patients and interviews with their relatives in connection with a cultural activity programme, including a journey to Spain. A hermeneutical analysis method was used. Findings: The analysis revealed that signs of well-being, based on observations and interviews were reflected in three themes: feeling good in the moment, sense of belonging and recognition. Conclusion: On the basis of the findings, it can be argued that a cultural activity programme, including a journey to Spain, can promote well-being for patients with dementia. Trained staff with interest and commitment as well as good knowledge of the target group is also important.

Vitenskapelig publikasjon
(side 206-218)
av Kari Ingstad & Elin Kvande
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn og hensikt: Bare halvparten av sykepleierne som arbeider innenfor pleie- og omsorgstjenesten i Norge har full stilling. Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvordan sykepleiere som arbeider i sykehjem forstår og forklarer utbredelsen av deltid innen sykepleieryrket. Metode: Studien omfatter totalt 22 kvalitative dybdeintervju med sykepleiere i aldersgruppen 56 år og eldre. Alle informantene har, eller har nylig hatt, arbeidstilknytning til sykehjem. Funn: Til tross for at det mangler kvalifisert personale til å ivare-ta arbeidsoppgavene i sykehjem, er det mange kvalifiserte ansatte som ikke får tilbud om hele stillinger. Sykepleierne i denne studien begrunner dette med at det er behov for deltidsstillinger for å få turnusen til å gå opp, samt at arbeidsgiver har behov for fleksible arbeidstakere som kan stille på jobb på kort varsel. Konklusjon: Det finnes mange måter å organisere arbeidet på slik at flere kan arbeide i hele stillinger, arbeidsgivere og arbeidstakere må i fellesskap finne kompromisser og gjennomføre dem. Sykepleieryrket behøver ikke være et deltidsyrke i framtida.

Does Nursing Have to Be a Part-Time Profession?

Fifty percent of Norway’s nursing workforce in elderly care work part time. This article investigates how part-time employment has been normalized within the nursing profession in Norway, and it discusses whether nursing needs to be a part-time profession also in the future. We found that nurses seem to accept that the work has to be organized with part-time employees. The nurses argued that a high share of part-time positions is necessary to meet the demand for nursing personnel on weekends. Further, it is argued that employers need a flexible workforce, available on short notice to fill gaps suddenly arising in the shift plan due to illness, etc. In this way the professional culture justifies a high rate of part-time employees. Several research projects point at different ways of organizing the workforce in such a way that more nurses work full time. This article therefore suggests that employers and employees need to compromise to solve this problem.

Vitenskapelig publikasjon
(side 219-234)
av Bjørg Dale, Hans Inge Sævareid, Marit Kirkevold & Olle Söderhamn
Engelsk sammendrag

Older Home-Living Patients’ Perceptions of Received Home Nursing and Family Care

Studies focusing on older patients’ perceptions of the nursing care, and their experiences related to receiving family care, are sparse. Therefore, the aim of this study was to describe how older home nursing patients perceived the care they received from both the home nurses and their family. Structured interviews were used to collect data among 242 persons aged 75+ years who received home nursing, and 193 persons receiving family care. Perceptions about the amount and the quality of nursing care were investigated. Dependency, relationship and safety were focused in the questions about the family care. Descriptive statistics, the Mann-Whitney U test, the chi-square test, Spearman’s rho and stepwise multiple regression were used in the analyses. The level of satisfaction with the home nursing was high. Nevertheless, areas of improvement were identified: a lack of continuity in the care, the nurses’ shortage of time, and a lack of information and communication. The majority of the study group was comfortable with receiving family care, and did not perceive their care providers as worn out. More than half of the group was not confident that their family could extend their help if needed.

Fagartikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 235-244)
av Christina Foss
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen retter fokus på bruk av ikke-tekstlige data i forskning, enten i form av det billedlige som data i seg selv eller forskning hvor ikke-tekstlige data er utgangspunkt for refleksjoner mellom forsker og respondent. Hensikten med artikkelen er å rette oppmerksomhet mot de muligheter som ligger i denne type forskning, som ofte benevnes visuell forskning. Innledningsvis belyses de ulike metodene som finnes innen visuell forskning og det gis eksempler fra sykepleieforskning innen feltet. Det redegjøres kort for ulike metodologiske innfallsvinkler som benyttes i visuell forskning og forfatteren peker på at noe av årsaken til at visuell forskning er lite utnyttet innen sykepleieforskningen kan ligge i at deler av den visuelle forskningen er knyttet til postmoderne tilnærminger som hittil har vært lite benyttet i sykepleiedisiplinen. Avslutningsvis drøftes de problemstillinger som er forbundet med visuell forskning, og også de ubenyttede muligheter som ligger i en større oppmerksomhet mot alternative data eller kilder til data. Artikkelen avsluttes med en oppfordring til forskere innen sykepleien til i større grad å vurdere visuelle data som en mulighet når nye prosjekter planlegges.

Using Visuals within Nursing Research – An Unexploited Possibility

This article focuses on the use of non-textual or visual data in research whether the visual data is used as data in itself or as a starting point for reflections between the researcher and the respondent. The aim of the article is to draw attention to the unexploited potential of using visuals within nursing research. Initially, the author gives a brief description of what is meant by visual research methods and presents a short overview of three different approaches that are possible: 1) using visuals that are created by the researcher, 2) letting the respondents create the visuals and 3) using already existing visuals. Visual methodologies are then situated within different theoretical frames and examples are given of different approaches. The author provides a brief overview of the most central advantages and challenges of using visuals. The article concludes by encouraging researchers within the field of nursing to consider the use of visuals in the process of planning a new project.

Vitenskapelig publikasjon
(side 245-253)
av Anne Valen-Sendstad Skisland, John Olav Bjørnestad & Olle Söderhamn
SammendragEngelsk sammendrag

Moralsk utvikling hos studenter og fagprofesjonelle innenfor helse og sykepleie bør være et viktig område for blant annet sykepleierutdanningen. Det finnes verktøy for måling av moralsk utvikling beskrevet i den internasjonale litteraturen. Men det har ikke vært mulig å finne et slikt instrument som er utviklet i en nordisk kontekst. Hensikten med denne artikkelen er å beskrive kortfattet utviklingen av instrumentet «Moral Development Scale for Professionals (MDSP)», som er basert på Kohlbergs kognitive teori om moralsk utvikling, samt å beskrive noen resultater i forhold til bruk av skalaen. Instrumentet er blitt utviklet gjennom en serie undersøkelser blant sykepleier- og lærerstudenter i Norge. Resultatene viser at MDSP er et brukbart, pålitelig og gyldig instrument. I et første bruk av instrumentet longitudinelt blant studenter i en sykepleierutdanning viste resultatene at ingen forandring av moralsk utvikling skjedde i løpet av utdanningen. De pedagogiske konsekvensene bør bli at spesielt etikkundervisningen må integreres ytterligere i de ulike emnene, slik at studentene i slutten av utdanningen skal være bedre i stand til moralsk abstraksjon og upartisk tenkning ut fra universelle etiske rettferdighetsprinsipper.

Moral development among students and professionals within health and nursing should be an important issue in nursing education. There are instruments described in the literature that measure moral development, but none have been found that are developed in a Nordic context. The aim of this article is to describe shortly the development of the «Moral Development Scale for Professionals (MDSP)», which is based on KohlbergŽs theory of moral development, and to describe some results from using the scale. The instrument was developed through a series of tests among nursing and teacher students in Norway. The results showed positive evidence of usability and fairly good psychometric properties for the instrument. When using the instrument in a longitudinal study among students in the bachelor nursing program, no change in moral development was found between the first and last year. Pedagogical consequences of this should be that especially the ethics education must be more integrated in the different subjects in the program in order to better facilitate the students’ moral abstractions and unbiased thinking grounded in universal ethical principles of justice.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon