Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
(side 90-91)
av Olle Söderhamn
(side 91-92)
av Birte Østergaard
(side 92-93)
av Edith Roth Gjevjon
Vitenskapelig publikasjon
(side 93-110)
av Erik Riiskjær, Jette Ammentorp & Poul-Erik Kofoed
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan kan lukkede svarkategorier påvirke patienttilfredshedsundersøgelsers resultat, og kan åbne spørgsmål være med til at bringe patientens perspektiv frem på en anden måde? Artiklen gennemgår ni metodetriangulerende studier af patienttilfredshed, og 15 studier, der har anvendt supplerende åbne spørgsmål. Den rent kvantitative patienttilfredshedsundersøgelse har tendens til at minimere og sløre eventuel patientkritik. Årsagen er tilsyneladende ikke valideringsproblemer i traditionel forstand, men består i at patienter er tilbageholdende med at fremføre kritik med mindre de kan være meget specifikke. Patienternes evalueringspraksis synes at afspejle indlejrede normer for samspillet mellem professionelle og patienten. Erfaringer med supplerende åbne spørgsmål peger på, at de kan afdække et relevant ændringspotentiale hos patienterne, en mulighed der endnu kun er udnyttet i begrænset omfang og som kan gøre patienttilfredshedsmålinger mere patientcentrerede. Lukkede spørgsmål i tilfredshedsundersøgelser er egnede til at vise forskelle mellem patientgrupper og måletidspunkter, men de kan ikke sige noget om niveauet for tilfredshed. Det anbefales at kombinere lukkede og åbne spørgsmålstekniker, specielt på specialeområder, hvor der hersker mindre entydighed om sygdommes karakter og på områder med nyudviklinger, fx ny organisering og nye behandlingsformer.

Are Eight of Ten Patients Satisfied? – About Understanding of PatientŽs Critique and Use of Open-Ended Questions

This study reviews nine studies that triangulated quantitative patient surveys with qualitative methods, and 15 studies that used open-ended questions as a supplement. Closed-ended questions seem systematically to minimize and conceal patient criticism. The reason is not a traditional validity problem, but rather that patients are cautious with criticism unless the method allows them to be very specific. The patients’ evaluation practice seems to reflect society’s embedded norms for interaction between professionals and patients. Experience with open-ended questions indicates that these may expose relevant potentials for improvement from the perspective of the patients. So far this possibility has, however, only been used to a limited extent even if it may make patient surveys more patient-centered. Closed-ended questions may show differences between different groups of patients and different points in time, but they do not indicate the level of satisfaction. It is recommended to combine closed-ended and open-ended questions. This is especially important in specialties with diverging opinions about the character of the illness, and in areas with new developments as for example changes in the organization or introduction of new methods of treatment.

(side 111-128)
av Stine Dyste Bjelland & Elisabeth Severinsson
Engelsk sammendrag

Experiences of Existential Problems and Psychiatric Nurses’ Ways of Addressing Them

Research on patients’ experiences of existential problems in psychiatric care is scarce. The aim of this study was to create a synthesis of published research about how psychiatric nurses address patients’ existential problems. Fourteen papers met the criteria for this review. Four were empirical papers focusing on patients in psychiatric care; eight had a theoretical approach, while two dealt with the subject of psychiatric nursing care. The results revealed that the patients’ existential problems were related to lack of self-confidence, self-reflection, social relationships and inability to make choices. In addition, they found it difficult to take an interest in other people and felt alienated from themselves and others. Self-reflection is important for strengthening the identity of patients suffering from existential problems. Psychiatric nurses can promote a stronger identity in their patients by raising questions with a focus on self-reflection; by being present; by inviting the patients into a dialogue and using different theories and models to achieve mental health. In conclusion, psychiatric nursing needs to focus to a greater extent on existential problems in order to encourage patients to discuss and deal with such concerns.

Vitenskapelig publikasjon
(side 129-142)
av Tove K. Vassbø & Grethe Eilertsen
SammendragEngelsk sammendrag

Delirium er en hyppig forekommende tilstand som rammer eldre. Konsekvenser av delirium er økt dødelighet, forlenget sykehusopphold samt økt pleie- og omsorgsbehov. Studiens hensikt var å undersøke hva som kjennetegner sykepleieres praksiserfaringer knyttet til tilstanden delirium hos gamle som innlegges for ortopedisk kirurgi. Fokusgruppeintervjuer med 15 sykepleiere fra to ortopediske avdelinger ble gjennomført. Intervjuene ble tatt opp på bånd, ordrett transkribert og analysert med kvalitativ metode. Funnene viser at kompetanse i geriatri, systematikk og muligheter for autonomi i utøvelsen av sykepleie representerer en utfordring for sykepleietjenesten på ortopedisk avdeling. Utilstrekkelig kunnskap gjør det vanskelig for sykepleiere å identifisere og planlegge målrettede tiltak knyttet til gamle pasienter som er i fare for eller har utviklet delirium. Akuttinnleggelser, uforutsigbare operasjonsprogram og stort arbeidspress synes å stille sykepleietjenesten overfor spesielt store utfordringer i møte med utsatte gamle pasienter med brudd. Oppsummert viser studien at det er nødvendig å styrke sykepleiepraksis til gamle med brudd i spesialisthelsetjenesten for å oppnå bedre tilbud tilpasset gruppens særegne behov. Kunnskap som setter sykepleiere i stand til å identifisere risikoutsatte pasienter og iverksette forebyggingstiltak bør gis særskilt fokus i praksisfeltet.

Turmoil and Confusion – Nurses’ Experiences with Delirium in Older Persons with Fractures

Delirium is a frequently occurring condition in hospitalized older patients, especially among those with fractures. Consequences of delirium are higher mortality, increased hospitalization and subsequent institutionalization. The purpose of this study was to investigate what typifies nurses' practical experiences related to the state of delirium in older people hospitalized for orthopedic surgery. Focus group interviews were implemented among 15 registered nurses in two orthopedic wards. The interviews were tape recorded, transcribed verbatim and analyzed qualitatively. The findings indicate challenges related to unpredictable surgery programs, insufficient knowledge and poor plans for older patients at risk of or having developed delirium. The study revealed a need for improving nursing practice to older patients with fractures in order to achieve services better suited for this group’. Knowledge that enables nurses to identify patients at risk of delirium and establish preventive measures needs increased focus.

Vitenskapelig publikasjon
(side 143-155)
av May-Karin Rognstad & Dagfinn Nåden
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Det er omkring 70.000 mennesker i Norge med demenssykdom. Tidligere studier fokuserer på utfordringer som personalet i sykehjem står overfor når de gir pleie og omsorg til pasienter med demenssykdom og aggressiv atferd, og her vektlegges kunnskap og erfaring. Hensikt: Hensikten med studien var å beskrive personalets opplevelse av arbeidssituasjonen i møte med pasienter med demenssykdom og utagerende atferd, og å belyse personalets behov for kompetanseheving for at pasientens verdighet som menneske skulle kunne ivaretas. Metode: Tolv omsorgsgivere i et sykehjem i Norge ble intervjuet. Det ble anvendt innholdsanalyse av data etter Kvale og Brinkmanns beskrivelse av tre analysenivåer. Resultater: Tre hovedkategorier framkom: 1) Opplevelse av maktesløshet, mislykkethet og redsel, 2) Balanse mellom makt og autonomi og 3) Spesiell kompetanse for mestring av utagerende atferd. Konklusjon: Informantene framhevet frykt og engstelse og uttrykte behov for etisk refleksjon og trening i å håndtere pasientgruppens aggresjon.

Challenges and Competency in Dementia Care – Caregivers’ Perspective

Background: About 70.000 people suffer from dementia in Norway. Earlier studies focus on the challenges nursing home staff face when they are caregivers for patients with dementia and aggressive behavior. Studies emphasize the need for training and competence.

Aim: The aim of this study was to describe nursing staff’s experiences of giving care to patients suffering from dementia with aggressive behavior against caregivers and to highlight their need for more training and competence in order to take care of the patients’ dignity.

Methods: Qualitative research interviews were conducted with twelve caregivers in a nursing home in Norway. Content analysis according to Kvale and Brinkmann was employed.

Results: Three categories emerged. 1) Experience of powerlessness, of being unsuccessful and afraid. 2) Balance between force and autonomy, and 3) Need for special competence to deal with aggressive behavior.

Conclusion: The informants emphasized fear and anxiety, and expressed a need for ethical reflection and training in how to handle aggressive behavior to maintain the patients’ dignity.

Fagartikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 157-168)
av Marie Kvamme Mæland & Frode F. Jacobsen
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Ved hjelp av eksempler fra forskning hvor 14 kvinner med genetisk risiko for å utvikle kreft i eggstokkene ble intervjuet, drøftes fenomenologiske vitenskapsteoretiske perspektiver. Hensikt: Artikkelens hensikt er å understreke betydningen av å reflektere over vitenskapsteoretiske og filosofiske perspektiver generelt i forskning, og spesielt ved intervjuer av individer som befinner seg i sårbare situasjoner. Metode: I artikkelen er litteraturstudie anvendt som metode. Perspektivene som drøftes er grunnet i Løgstrups fenomenologiske tenkning. Konklusjon: Det er av stor viktighet at forsker reflekterer over det vitenskapsteoretiske perspektiv i forskning. Dersom det ikke reflekteres over dette perspektiv kan et uønsket og gjerne et annet vitenskapsteoretisk ståsted enn det som var ønskelig av forsker komme til å prege forskningen.

Phenomenological Perspectives in Research – A Scientific and Philosophical Eye upon the Encounter Between Researcher and Informant

Background: With examples from research where 14 women with genetic risk of developing cancer in the ovaries were interviewed, philosophical perspectives of phenomenology are discussed. Objective: The aim of the article is to underline the importance of reflecting upon scientific and philosophical perspectives in research in general, and in particular when interviewing subjects in vulnerable life circumstances. Method: In this article literature study is used as method. The perspectives discussed are grounded in the philosophy of Løgstrup. Conclusion: It is of urgent importance that the researcher reflects upon the scientific perspective when doing research. If this perspective is not reflected upon, an unwanted and perhaps different scientific and philosophical standpoint than was desired by the researcher may characterize the research.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon