Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 265-267)
av Merethe Roos, Jörgen Mattlar & Anne-Beathe Mortensen-Buan
Artikler
Hvilke læremidler bruker norsklærerne på åttende trinn?
En systematisk kartlegging av norskfagets analoge og digitale tekster
Vitenskapelig publikasjon
(side 268-281)
av Marte Blikstad-Balas & Kirsti Klette
SammendragEngelsk sammendrag

Å forholde seg til et stadig økende mangfold av tekster er noe av det viktigste skolen kan lære elever – og det er en sentral del av skolefaget norsk. Med utgangspunkt i videodata fra 178 norsktimer undersøker vi i denne artikkelen hvilke læremidler som brukes av norsklærere på åttende trinn. Vi finner at læreboka er det mest brukte læremidlet; spesielt er lærerne trofaste mot lærebokas valg av skjønnlitteratur. Digitale tekster utfordrer i liten grad de mer tradisjonelle tekstene, da lærernes bruk av digitale ressurser i all hovedsak består av PowerPoint-presentasjoner. Når det gjelder bruk av tekstene, finner vi at mangelen på utforskende samtaler og mangelen på kritisk lesing av tekst utgjør en stor utfordring.

A key aspect of the Norwegian Language Arts subject is preparing students for the information society. Drawing on 178 video recorded lessons we investigate what learning resources (digital and print based) teachers use in the 8th grade. Our findings suggest that the traditional text book still plays a central role, especially when it comes to defining what fiction texts students read. Digital texts are to a little degree challenging the more traditional texts; a majority of digital texts in the material consists of teacher PowerPoints. When it comes to how texts are used, we find that the lack of exploratory talk and the lack of critical reading poses a serious challenge for the ambition of developing students’ critical literacy skills.

Vitenskapelig publikasjon
(side 282-295)
av Stig Toke Gissel
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen undersøger sammenhængen mellem lærervejledning, forløbsdesign og læreres undervisning, når læreren anvender et forløb i en digital fagportal i danskfaget (L1). På basis af dokumentanalyser af læremidlerne, analyse af videoobservationer af klasserumsundervisning samt interviews med lærere undersøges forholdet mellem læremidlets intenderede læringsdesign og lærerens aktualiserede læringsdesign. Artiklen perspektiverer til den generelle læremiddelsituation i Danmark, hvordan rammerne for lærernes undervisning aktuelt tager sig ud, samt hvordan skoleeksterne aktører har indflydelse på lærernes didaktiske handlerum.

The article examines the connection between teacher guidance, course design and teachers’ teaching when the teacher uses a course in a digital educational portal in the Danish subject (L1). On the basis of document analyzes of the teaching aids, analysis of video observations of classroom teaching and interviews with teachers, the relationship between the teaching aid’s intended learning design and the teacher’s actualized learning design is examined. The article perspectives on the general teaching aid situation in Denmark, how the framework for teachers’ teaching currently unfolds, as well as how school-external actors have an influence on teachers’ didactic scope for action.

Vitenskapelig publikasjon
(side 296-311)
av Peter Nicolai Aashamar, Jonas Bakken & Lisbeth Myklebostad Brevik
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvilke tekster som tas i bruk, og hvordan disse kombineres, i læreres undervisningsdesign i norsk, engelsk og samfunnsfag på 9. og 10. trinn. Gjennom en analyse av 135 timer videodata finner vi at elevene bruker lite tid på å lese og arbeide med læreboka, men at læreren heller trekker inn andre tekster i undervisningen. Dette gjelder både når elevene skal lese for å tilegne seg fagstoff, og når de skal analysere, tolke og diskutere skjønnlitteratur og sakprosa. Lærerne framstår som selvstendige designere av undervisning som ikke støtter seg på ferdige opplegg i læreboka, men som kombinerer tekster fra mange ulike kilder, både papirbaserte og digitale, og produserer tekster selv.

This article investigates the relationship between teachers’ instructional design and the actual use of texts in lower secondary classrooms (9th and 10th grade). Our analysis is based on 135 video recorded lessons in three school subjects; Norwegian language arts, English as a second language and social studies. Findings indicate that while the textbook is seldom used in these lessons, the teachers combine various texts, both when students are asked to read for information and to experience and discuss factual and literary texts. The teachers emerge as autonomous designers of hybrid practices, characterised by a combination of printed and digital sources, including teacher-made material.

Vitenskapelig publikasjon
(side 312-324)
av Marte Herrebrøden, Magne Skibsted Jensen & Rune Andreassen
SammendragEngelsk sammendrag

Lærebøker kan ha betydning for elevers forståelse av hva det innebærer å ha en funksjonsnedsettelse. På bakgrunn av dette analyserte vi et utvalg av norske lærebøker for grunnskolen. For det første var vi opptatt av hvor høy forekomst det var av tekster som framstilte personer med funksjonsnedsettelse. For det andre analyserte vi disse tekstenes innhold på bakgrunn av kriterier som indikerte om personene i hovedsak var positivt eller negativt framstilt. I et utvalg på 78 lærebøker fant vi kun 21 portretter av personer med funksjonsnedsettelser. Vi fant at 12 portretter hadde en negativ framstilling, noe som samsvarer godt med et vanskeperspektiv. De resterende ni portretter var positivt framstilt, i samsvar med et kompetanseperspektiv. Vi illustrerer med to eksempler hvordan portrettene har blitt framstilt, enten positivt eller negativt.

For students to understand what having a disability means, textbooks can be helpful. That is why we selected a range of primary and secondary school textbooks from the Norwegian educational system for our analysis. First, we investigated the amount of text that portrayed people with disabilities. Second, we analysed the content of these texts based on criteria indicating whether the portraits were presented mainly in a positive or negative way. In the selection consisting of 78 textbooks, we only found 21 portraits of people having disabilities. The analysis showed that 12 portraits had a negative presentation corresponding with deficit-oriented interpretation. The remaining nine portraits were positively presented, corresponding with competence-oriented interpretation. We illustrate with two examples how people with disabilities were positively or negatively portrayed.

Vitenskapelig publikasjon
(side 325-342)
av Ida Friestad Pedersen, Børge Irgens, Øistein Søvik & Hilja Lisa Huru
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen presenterer resultater fra en kartlegging av ulike læringsressurser i MNT-emner ved UiT – Norges Arktiske universitet våren 2020, med fokus på hvordan undervisere i høyere utdanning begrunner sine valg av læringsressurser, og hvilken rolle ressursene spiller i studentenes læringsarbeid. Resultatene viser at undervisere tilbyr tradisjonelle ressurser som studentene i stor grad bruker til eksamensforberedelser, innleveringer og oppgaver i faget. I liten grad rapporterer studentene at de bruker ressursene til faglig fordypning eller forberedelse til undervisningsaktiviteter.

This article presents results from a survey of various learning resources in STEM subjects at UiT – The Arctic University of Norway in the spring of 2020, with a focus on how teachers in higher education justify their choices of learning resources and what role the resources play in the students’ learning. The results show that teachers offer traditional resources that students mainly use for exam preparation, assignments and solving exercises. Students report that they seldom use the resources to deepen their understanding of the subject or in preparation for learning activities.

Vitenskapelig publikasjon
(side 343-354)
av Randi Farstad & Renate Banschbach Eggen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar for seg bruken av det digitale verktøyet Padlet i undervisning for lærerstudenter. Materialet er refleksjonsnotater som er skrevet av studenter som deltok i undervisning der Padlet ble brukt, i henholdsvis norskdidaktikk og KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Dette materialet analyseres og drøftes med utgangspunkt i Rupert Wegerifs didaktiske tilnærming til internett-relatert undervisning, med dialogisk rom som sentral metafor. De tre betingelsene som etter Wegerifs oppfatning er avgjørende for at dialogiske rom skal kunne utfolde sitt potensial (opening, widening, deepening), brukes som innfallsvinkler for å belyse hvordan Padlet kan bidra i studenters læringsprosesser.

The article’s focus is on Padlet used as a digital tool in lectures for students in teacher education. The material consists of notes from students’ reflections after having taken part in lectures where Padlet was used. Rupert Wegerif’s didactical approach to internet-related teaching and especially his understanding of dialogic space constitutes the main theoretic framework. Wegerif’s three principles opening, widening and deepening, understood as conditions for utilization of dialogical spaces, are applied as theoretical perspectives when discussing in which ways Padlet may contribute to students’ learning processes.

Om att skriva en bästsäljande lärobok
– exemplet Boken om vårt land
Vitenskapelig publikasjon
(side 355-368)
av Sven-Erik Hansén, Jan Sjöberg & Tom Wikman
SammendragEngelsk sammendrag

När Zacharias Topelius gav ut läroboken Boken om vårt land första gången år 1875 var Finland ännu en del av Ryssland. Med den populära boken bidrog han till att utveckla tanken om Finland som ett självständigt land. Han lyckades sammanknyta fakta och fiktion och appellera till läsarens fantasi. Syftet med den här artikeln är att analysera och tolka boken ur ett didaktiskt perspektiv och att utröna vad dagens läromedelsförfattare möjligtvis kunde lära sig av Topelius.

When Zacharias Topelius first published the textbook Boken om vårt land in 1875, Finland was still part of Russia. With the popular book, he helped to develop the idea of Finland as an independent country. He managed both to link facts and fiction and to appeal to the reader’s imagination. The purpose of this article is to analyze and interpret the book from a didactic perspective and to find out what today’s textbook writers could possibly learn from Topelius.

3-2021, årgang 105

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med fire nummer i året.

Redaktør

Merethe Roos, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretærer

Helga Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Eevi Beck, Universitetet i Oslo

Elisabeth Bjørnestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Odin Fauskevåg, førsteamanuensis, NTNU

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskulen på Vestlandet

Brit Marie Hovland, NLA Høgskolen

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Are Turmo, Universitetet i Oslo

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon