Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 115-117)
av Merethe Roos
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 118-130)
av Åse Dagmar Knaben & Gerd Abrahamsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på en studie av mannlige pedagogiske lederes syn på sin profesjonelle identitet og yrkesrolle i barnehagen. Datagrunnlaget består av dybdeintervju med åtte mannlige pedagogiske ledere fra syv ulike barnehager på Sør- Vestlandet. Funnene som presenteres og diskuteres er knyttet til relasjon til barna, lederskap og maskulinitet, samt et pågående identitetsarbeid. Studien belyser også informantenes ambivalens i forhold til yrkesvalget.

This article is based on a study of male educational leadersʼ views on their own professional identity and role in kindergarten. The data material consists of in-depth interviews with eight male educational leaders from seven different kindergartens in South-West Norway. Findings indicate three main themes in relation to children, leadership and masculinity together with an ongoing identity process. The study also suggests an ambivalence towards their choice of profession.

Vitenskapelig publikasjon
(side 131-142)
av Reidun Larsen & Liv Gjems
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot barnehagelærerstudenters erfaringer med sammenhenger mellom kunnskaper etter første semester. Det er gjennomført ni individuelle intervjuer med barnehagelærerstudenter, og i artikkelen presenteres funn relatert til studentenes erfaringer med kunnskapsformene innholdskunnskap, prosedyrekunnskap og metakunnskap etter første semester i utdanningen. Problemstillingen er: Hvilke erfaringer har barnehagelærerstudenter med sammenhenger mellom ulike kunnskapsformer etter første semester? Resultatene viste blant annet at studentene har lite innsikt i sammenheng mellom kunnskapsformene og at de ønsker mer barnehagerettet undervisning.

This article draws attention to kindergarten student teachersʼ experiences with the connection between forms of knowledge after first semester. Nine individual interviews were conducted with kindergarten student teachers, and the article presents findings related to the student teachersʼ experiences with the forms of knowledge content knowledge, procedural knowledge and meta knowledge after the first semester of the education. The research question is: What experiences do kindergarten student teachers have with connections between different forms of knowledge after the first semester? The findings revealed that the kindergarten student teachers have little insight into the connection between forms of knowledge and that they want more kindergarten-oriented teaching.

Vitenskapelig publikasjon
(side 143-155)
av Monica Bjerklund
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen utforsker hvordan 33 enslige kvinner som har fått barn ved donorassistert befruktning, definerer sin egen familieform, og hvordan de posisjonerer egen familie i forhold til andre familier når de beskriver hvordan de ønsker at barnehagen skal speile og synliggjøre deres familieform. Mødrene opplevde egen familie som naturlig, normal og likeverdig. Mødrene ønsket ikke fokus på egen familie som noe spesielt. Mødrene ønsket ikke fokus på at barnet var unnfanget ved assistert befruktning. Mødrene ønsket heller fokus på mangfoldet av familier generelt når barnehagen arbeidet med å speile og synliggjøre ulike familieformer.

The aim of this article is to explore how 33 Norwegian single mothers by choice define their own family structures and how they relate them to other families. The study also explores how they position their own family in relation to other families when describing how they want ECECs to mirror and highlight their family structure. The mothers experience their own family as natural, normal and equal. The mothers did not want any focus on their own family as something special. They also wanted to avoid focusing on their use of assisted fertilization. They would rather ECECs did focus on the diversity of families in general when working on mirroring and highlighting different family structures.

Vitenskapelig publikasjon
(side 156-171)
av Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby & Kjersti Balle Tharaldsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien utforsker piloteringen av et forsøk med å fjerne anmerkninger og karakterer i orden og oppførsel i videregående skole. Forsøket sees i lys av Fagfornyelsens vektlegging av sosial læring. Mellom 2014–2019 deltok seks skoler i Rogaland. Studien har en kvalitativt eksplorerende casestudiedesign. Det ble gjennomført to fokusgruppeintervjuer med informanter fra de seks skolene (n=18). Data ble analysert via konvensjonell innholdsanalyse. Hovedfunn indikerer at informantene ikke ønsker å gå tilbake til ordningen med karakterer i orden og atferd. Karakterer oppleves urettferdig og kan ikke begrunnes med dagens elev- og læringssyn, som vektlegger sosial kompetanse og medvirkning. Alternative tiltak som foreslås er relasjonsfremmende dialog.

This is a pilot study where grades in orderliness and behaviour was removed among a sample of students in upper secondary school. Between 2014–2019 schools in Rogaland county, Norway, participated in the pilot. The study has an explorative qualitative case-study design. Two focus group interviews with informants from the six schools were performed (n=18). Data was analysed by conventional content analyses with the assistance of NVivo 12. Main findings indicate that the informants perceived grades in orderliness and behaviour as an unjust practice not in accordance with current perspectives on students and learning. Suggested alternative interventions are based on dialogues aiming to increase students’ awareness regarding own behavior.

Vitenskapelig publikasjon
(side 172-184)
av Finn Rudolf Hjardemaal
SammendragEngelsk sammendrag

Norsk skole og utdanning er inne i en omfattende reformprosess, kjent som fagfornyelsen. Hensikten med reformen er å utforme en pedagogikk som gjør oss bedre i stand til å mestre fremtidens utfordringer. Et av de mest sentrale og identifiserende begrepene ved reformen er dybdelæring. I denne artikkelen ser vi nærmere på dybdelæringsbegrepet i lys av åndsvitenskapelig pedagogikk, en forståelse av hva pedagogikk er som er dypt forankret i skandinavisk og tysk tradisjon. Drøftingen viser at et åndsvitenskapelig ståsted utfordrer dybdelæringsbegrepet på vesentlige punkter, og at disse utfordringene bør adresseres tydeligere i den videre prosessen rundt fagfornyelsen og implementeringen av denne.

The Norwegian educational system is undergoing a comprehensive reform process, known as Fagfornyelsen. The purpose of the reform is to design a pedagogy that better prepares the students for future challenges. One of the most crucial and identifying concepts of the reform is deeper learning. In this article, we take a closer look at this concept from the perspective of Geisteswissenschaftliche Pädagogik (“humanist pedagogics»), an educational tradition well rooted in Scandinavia and Germany. The discussion demonstrates that this perspective seriously challenges the concept of deeper learning and that this challenge should be more thoroughly addressed in the further reform process.

Vitenskapelig publikasjon
(side 185-198)
av Finn Martinsen
SammendragEngelsk sammendrag

Det er enighet om å utvikle en mer inkluderende praksis i skolen for å redusere barrierene mot læring og deltakelse for alle barn. Det er derimot ikke klarhet i hvordan idealet om inkludering skal kunne konkretiseres til pedagogisk handling. Utdanningsforskere har derfor etterlyst et begrep som tydelig relaterer til praksis, og flere har da fremhevet deltakelse som et begrep som kan bidra til å kvalifisere inkluderende pedagogisk praksis. Denne artikkelen rapporterer fra en litteraturstudie av hvordan deltakelse som pedagogisk begrep forstås i forskning på det inkluderende klasserommet. Studien løfter frem et intersubjektivt deltakelsesbegrep som egnet til å samle de sosiale, faglige og demokratiske dimensjonene uttrykt i visjonen om inkludering.

There is an international commitment to promote inclusive education to reduce barriers against learning and participation for all children. However, a consensus on how to put this political ideal into practice has been found amiss. Inclusive education being established as an official school policy, the task remains to give the concept pedagogical substance. This article reports from a systematic literature review on how participation as a pedagogical concept may guide the promotion of inclusive education, emphasising an understanding of participation as intersubjectively dependent as a way forward.

Vitenskapelig publikasjon
(side 199-213)
av Kåre Andreas Folkvord & Unni Vere Midthassel
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen omhandler partnerskap mellom skolesektor og UH-sektor gjennom desentralisert kompetanseordning som innramming for et varig samarbeid mellom de to sektorene. Problemstillingen tar utgangspunkt i hvordan lokale policydokumenter beskriver partnerskapet og hvordan det kan forstås. Artikkelens datagrunnlag er lokale planer for desentralisert kompetanseordning (Meld. St. 21. 2016.2017) i to utdanningsregioner i ett fylke. Resultatene viser at læring i partnerskapet blir ansett som viktig og at sentrale forutsetninger for dette er likeverdighet og gode relasjoner, en felles kjerne for samarbeid og ledelse. Funn blir diskutert i lys av teori om partnerskap og policyimplementering.

This article discusses how partnerships between local schools and a university are understood and described in the new decentralized programme of competence development in schools. The paper draws on data from locally based policy documents in two educational regions in Norway.

These local policy documents express several perspectives of the partnership role. Collaboration and co-creation are concepts used to describe required characteristics. Coordinating and managing the partnership work are critical factors to ensure that the partnership arrangements are sustainable. A common understanding of what this new competence scheme is meant to be and a common core content for the collaboration were recognized as ambitions. Furthermore, leadership, respectful relationships and appreciative climate were acknowledged as important prerequisites for success in the partnership arrangements.

Vitenskapelig publikasjon
(side 214-226)
av Katrin Lindeflaten, Bjørg Christiansen, Kristin Aamold, Hedvig Halvorsrud, Kristin Espe & Elisabeth Hessevaagbakke
SammendragEngelsk sammendrag

Høsten 2016 startet OsloMet-storbyuniversitetet (Høgskolen i Oslo og Akershus) et prosjekt initiert av Kunnskapsdepartementet, hvor målet var å utarbeide kompletterende utdanningstilbud til personer fra land utenfor EU/EØS (fortrinnsvis med fluktbakgrunn), utdannet som lærer, sykepleier eller ingeniør. For sykepleierne var intensjonen at de fikk norsk autorisasjon som sykepleier og dermed fikk brukt sin kompetanse, og raskere kunne komme ut i relevant arbeid (Høgskolen i Oslo og Akershus, 2017). I artikkelen belyses funn fra en kvalitativ studie som viser erfaringer sykepleiestudenter på kompletterende utdanning har som veiledere i et medstudentbasert studieopplegg. Det kommer frem at studentene utvikler sin veilederrolle i nært samspill med sine medstudenter på kompletterende utdanning og førsteårsstudentene, men at de også møter utfordringer. Studien viser at lærer har en viktig rolle i planlegging og gjennomføring av det medstudentbaserte studieopplegget. Studentene så også relevansen av å ha styrket veiledningskompetanse i sin fremtidige sykepleieutøvelse.

In the autumn of 2016, Oslo Metropolitan University (Oslo and Akershus University College) started a project initiated by the Ministry of Education, where the goal was to prepare supplementary education for people from countries outside the EU / EEA (preferably with a refugee background), trained as a teacher, nurse or engineer. For the nurses, the intention was that they received Norwegian authorization as a nurse and thus could use their competence and get into relevant work more quickly (Oslo and Akershus University College, 2017). The article sheds light on findings from a qualitative study that shows the experiences of nursing students in supplementary education as supervisors in a peer learning based study program. It emerges that the students develop their supervisory role in close interaction with their fellow students in supplementary education and the first-year students, but that they also face challenges. The study shows that the teacher has an important role in the planning and implementation of the peer learning based program. The students also saw the relevance of having strengthened supervision competence in their future nursing practice.

Vitenskapelig publikasjon
(side 227-241)
av Øystein Gilje
SammendragEngelsk sammendrag

I Norge har nå over seks av ti elever i grunnskolen en egen digital enhet, og i videregående skole har elevene hatt det i over ti år. Denne artikkelen viser at verken forskningen på en-til-en-klasserommet eller læremiddelforskningen har studert læremidler og digitale verktøy i sammenheng. Artikkelen tilbyr et rammeverk for å belyse endringer i både læremiddelkulturen i samfunnet og læremiddelpraksisen i klasserommet. Basert på observasjon av 54 undervisningsøkter viser artikkelen hvordan lærebøker og andre papirbaserte læremidler i liten grad blir brukt i klasserom der elevene produserer med digitale verktøy. I tillegg viser analysen at lærere organiserer læremidler og andre kilder ved hjelp av samarbeidsverktøy som OneNote.

After the implementation of one-to-one computing in Norway six out of ten pupils in primary and secondary schools have a digital device. This article reveals the lack of research on teaching material and digital tools in the field of one-to-one computing and in the field of teaching materials. It provides a framework that sheds light on the changes occurring in the culture of teaching materials and in the classroom use of teaching materials. Based upon 54 observed lessons the article illustrates a decreasing use of textbooks and an increasing use of digital tools in one-to-one classrooms. In addition, the analysis shows that teachers often organize their teaching material and other resources by using applications such as OneNote.

Vitenskapelig publikasjon
(side 242-255)
av Loa Ingeborg Bjerre
SammendragEngelsk sammendrag

Grundbogen og portalen er de mest udbredte læremidler i det danske historiefag. Jeg undersøger, hvilke fortidsperspektiver eleverne møder i undervisningen med disse læremidler, og viser med udpluk fra en større undersøgelse, hvordan de fortidsperspektiver, der gives, følger et mønster, der fremstiller den fortidige etablerede orden som mere ond og usympatisk, mens oprøreren til denne fremstilles nutidigt og som det gode, vi opfordres til at identificere os med. På den måde efterlader læremidlerne et kronocentrisk billede af fortiden som mindre klog, mindre sympatisk og mindre lykkelig end nutiden. Jeg udarbejder følgelig fire kriterier for læremidler, som skal give eleverne mulighed for dels at møde noget historisk fremmed fra dem selv i faget, dels at få et velafbalanceret billede af fortiden.

The textbook, analogue or digital, is the most widely used teaching material in Danish history classes. In this article, I explore how and which kind of perspectives from the past are presented in textbooks and teaching. I find that textbooks have very few perspectives from the past, and that they follow a pattern that portrays the established order of the past as more vicious and unsympathetic, while those who revolt against the established order are very present-like as «the good guys» that we are encouraged to identify with. In so doing, the textbook invites students to gain a chronocentric view of people of the past as less wise, less likable, and less happy than people in the present. Thus, I suggest four criteria for the textbook to help teachers and students to meet past perspectives as well as gain a balanced view of the past.

2-2021, årgang 105

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med fire nummer i året.

Redaktør

Merethe Roos, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretærer

Helga Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Eevi Beck, Universitetet i Oslo

Elisabeth Bjørnestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Odin Fauskevåg, førsteamanuensis, NTNU

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskulen på Vestlandet

Brit Marie Hovland, NLA Høgskolen

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Are Turmo, Universitetet i Oslo

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon