Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-3)
av Merethe Roos
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-16)
av Tonje Stenseth
SammendragEngelsk sammendrag

Elever forventes i økende grad å ta i bruk digitale enheter som en del av læringsarbeidet i klasserommet. For å lykkes i dette arbeidet må elevene bl.a. ha funksjonelle leseferdigheter som tilpasses den aktuelle leseaktiviteten de engasjerer seg i, men også ferdigheter innen selvregulering. I den aktuelle studien undersøkes hva som kjennetegner 8. klasseelevers digitale leseferdigheter når de skal søke og velge informasjon på internett til bruk i en skoleoppgave. Gjennom en kvalitativ tilnærming ble det funnet at elevene har kunnskap om kildeevaluering, men at denne kunnskapen var fragmentert og generell. Studien viser også at elevene har store utfordringer knyttet til strategier for selvregulering, og at de utenomfaglige distraksjonene på de digitale enhetene er betydelige.

Students are increasingly expected to use digital devices as part of the learning process in the classroom. In order to succeed in this work, the students must e.g. have functional reading skills that are adapted to the current reading activity they engage in, but also skills in self-regulation. The current study examines what characterizes 8th grade students’ digital reading skills when they search and select information on the internet to use in a school assignment. Through a qualitative approach, it was found that the students have knowledge of source evaluation, but that this knowledge was both fragmented and general. The study also shows that students have major challenges related to strategies for self-regulation, and that the extracurricular distractions on the digital devices are considerable.

Vitenskapelig publikasjon
(side 17-28)
av Hanne Christensen & Helene Toverud Godø
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hva lærere beskriver som sentralt i sin yrkesutøvelse, samt forståelser av egen kjernekompetanse og betydninger av dette i tverrprofesjonelt samarbeid. Når lærerne beskriver egen kjernekompetanse, trekkes sosial kompetanse frem som den mest sentrale kompetansen, og deretter kompetanse i klasseledelse. Lærerne uttrykker stolthet over at de besitter en unik kompetanse gjennom kjennskap til barnet i en hverdagslig og sosial kontekst som andre profesjoner i liten grad har tilgang til. De beskriver samarbeidet med andre profesjoner som godt og viktig, og personlige møter trekkes frem som et viktig premiss for godt samarbeid. Samarbeidet frigjør imidlertid ikke tid til undervisning; det tar tid.

The article examines what teachers describe as central to their professional practice, as well as understandings of their own core competence and meanings of this in interprofessional collaboration. When teachers describe their own core competence, social competence is highlighted as the most central competence, and then competence in classroom management. Teachers express pride in their possession of a unique competence through knowledge of the child in everyday and social contexts, thar other professions to a lesser degree has access to. They describe the collaboration with others professions as good and important, and personal meetings are an important premise for good cooperation. However, the collaboration does not free up time for teaching; it takes time.

Kvalitetsstyringen av skoler i Oslo og Akershus i 2008 og 2018
Endringer og tilpasning til internasjonale føringer for styring av skoler
Vitenskapelig publikasjon
(side 29-41)
av Tor Colbjørnsen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen presenteres funn fra en studie foretatt i 2008 (Colbjørnsen, 2008) som sammenligner fortolkningen av statlige og regionale styringssignaler og bruk av kvalitetsstyring i Oslo og Akershus ved innføringen av Kunnskapsløftet. Funn fra denne studien sammenlignes så med funn fra en tilsvarende analyse i 2018 med bruk av kun regionale kvalitetsstyringsdokumenter. Analysen fra 2008 viste til dels store variasjoner mellom fylkene når det gjelder dialog, oppfølging av skoler og vurderingsstyring. Den nye studien viser at valgene som gjøres på fylkeskommunalt nivå, har endret seg mye, særlig når det gjelder Akershus.

This article presents findings from a study conducted in 2008 (Colbjørnsen, 2008) that compares the interpretation of governmental and regional governance signals and the use of quality management in Oslo and Akershus when the reform Knowledge Promotion was introduced. Findings from this study are then compared with findings from a similar analysis in 2018 using only regional quality management documents. The analysis from 2008 showed some major variations between the counties in terms of dialogue, monitoring of schools and assessment management. The new study shows that the choices made at the county municipal level have changed, especially when it comes to Akershus.

Vitenskapelig publikasjon
(side 42-54)
av Mirjam Dahl Bergsland
SammendragEngelsk sammendrag

Målet med artikkelen er å redegjøre for og diskutere hvordan man kan utøve refleksivitet i empirisk kvalitativ forskning av (symbolske) maktrelasjoner. Diskusjonen gjøres med utgangspunkt i Bourdieus epistemologiske refleksivitetsbegrep, slik det kommer til uttrykk i hans kunnskaps- og vitenskapssyn. I artikkelen gjør jeg rede for maktbegrepet slik det forstås hos Bourdieu, og jeg argumenterer for at hans forståelse av makt henger sammen med hans refleksive vitenskapssyn. Med utgangspunkt i min egen studie om barnehagens møte med minoritetsforeldre, gir jeg et innblikk i hvordan man utøver refleksiv forskning av symbolske maktrelasjoner i barnehagefeltet. Avslutningsvis redegjør jeg for noe av kritikken som har vært rettet mot Bourdieus kunnskaps- og vitenskapssyn, samtidig som jeg argumenterer for dens relevans og styrker.

The aim of the article is to account for and discuss reflexivity in empirical qualitative research of (symbolic) power relations. The discussion is based on Bourdieu’s concept of epistemological reflexivity, as it is expressed in his theories of knowledge and science. In the article, I account for Bourdieu’s concept of power, and I argue that his understanding is related to his science of science and reflexivity. Based on my own study of Early Childhood Education and Care (ECEC) institutions’ meeting with minority parents, I presents some insights into how one practices reflective research of power relations in ECEC institutions. In the conclusion, I account for some of the criticism that has been directed towards Bourdieu’s theories of scientific knowledge, at the same time as I argue for its relevance and strengths.

Vitenskapelig publikasjon
(side 55-69)
av Kjartan Belseth
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen retter et blikk på hvordan barnehagen på mange måter kan være en koloniserende arena for barn med flere verbale språk enn norsk. Postkolonial teori settes i spill for å belyse temaer som omhandler barn som subjekt, språk, makt og diskursive praksiser. Ved å benytte teoriene til filosofen Frantz Fanon i diskusjonen av det empiriske arbeidet blir hans perspektiver om koloniserende og dekoloniserende praksiser eksplisitt løftet frem.

This article explores how in many ways day care centres can act as a colonizing arena for some children, and mainly children who have more spoken languages than just Norwegian. The article uses postcolonial theory to address issues regarding children as subjects, language, discourse and power. Following the work of philosopher Frantz Fanon, the discussion of the findings will use his perspectives on colonizing and decolonizing practices.

Vitenskapelig publikasjon
(side 70-81)
av Håvard Friis Nilsen
SammendragEngelsk sammendrag

Politisk teori har i løpet av de siste 50 år gjennomgått en omfattende justering av historisk perspektiv, med utgangspunktet i gjennombruddet for den såkalte «Cambridge-skolen» i idéhistorie (intellectual history), som gjenoppdaget den republikanske politiske tradisjon. Teoriretningen er anført av navn som Quentin Skinner, Philip Pettit, J. G. A. Pocock, Maurizio Viroli, mfl., men har i svært liten grad vært diskutert i Norge, på tross av at den har avgjørende betydning for forståelsen av begrepet demokratisk medborgerskap, som nå er blitt en retningsgivende verdi i norsk skole.

Focusing on the republican turn in modern historical and political theory via theorists like Quentin Skinner, J.G.A. Pocock, Philip Pettit, Maurizio Viroli and others, this article points to the relevance of republican theory for pedagogy and the teaching of democratic citizenship. Although republican theory has been widely discussed for around half a century, its absence looms in discussions on Norwegian teacher education. The author argues that while republicanism so far has been underappreciated in Norway, it is of crucial theoretical importance as a tool for teaching the ideas of democratic citizenship. Examples on how to employ republican theory in teaching are discussed.

Innhogg
(side 82-92)
av Birgit Brock-Utne
SammendragEngelsk sammendrag

Den første del av artikkelen dreier seg om mine erfaringer med undervisning i Øst-Afrika, især i Tanzania. Disse erfaringene ledet til et mer enn tretti års engasjement i forskning rundt og undervisning om undervisningsspråk i Afrika. Erfaringene førte til en mengde bøker, artikler, forskningsprosjekt og invitasjoner, bl.a. til India. Der diskuterte jeg med indiske språkforskere likhetspunkter mellom situasjonen i Asia og i Afrika. Med utgangspunkt i denne internasjonale erfaringen forsøker jeg mot slutten av kapittelet å si noe om hvordan jeg, ut fra et sosial-pedagogisk og et språk-teoretisk perspektiv, ville lagt til rette for å ivareta minoritetsspråkliges språklige utgangspunkt når hovedspråket i skolen er norsk. I flere av skolene med mange minoritetsspråklige elever er det dessuten flere språkgrupper representert i klassen. Jeg reflekterer rundt minoritetsspråklige elever og læreres situasjon i norsk skole. På hvilken måte blir de møtt? Hvordan vil vi kunne se dem som en ressurs i stedet for en belastning?

The first part of the article deals with the experiences the author has had teaching in Tanzania. These experiences led to more than thirty years of research on and teaching about the language of instruction in Africa. They also led to a lot of writing of books and articles, participation in conferences, giving of key-note speeches and to invitations to other countries and continents. In India the author got into discussion with Indian socio-linguists about the language of instruction situation in India. Towards the end of the article the author discusses the situation of children and teachers with minority languages in the Norwegian school where the main language of instruction is Norwegian. How are these children met? How can they be looked at as a resource instead of a problem?

Hva er et kontroversielt spørsmål?
En definisjonsteoretisk analyse – og litt om implikasjoner for pedagogisk praksis
(side 93-102)
av Emil Sætra
SammendragEngelsk sammendrag

Denne teksten tar for seg diskusjonen om hvordan den pedagogikkfaglige termen «kontroversielt spørsmål» (controversial issue) skal forstås. Ved hjelp av definisjonsteori vises det hvordan diskusjonen kan betraktes ulikt, avhengig av om de aktuelle definisjonene forstås som deskriptive, stipulative eller programmatiske. En gjennomgang av litteraturen på feltet viser imidlertid at definisjonene som foreslås, stort sett forstås som programmatiske, og at mye av diskusjonen dreier seg om deres sosiale og moralske implikasjoner. I lys av denne innsikten diskuterer jeg til slutt implikasjoner for pedagogisk praksis, og argumenterer for at de foreslåtte kriteriene fungerer bedre som verktøy for refleksjon enn som regler for handling.

This text addresses the question of how the term ‘controversial issue’ ought to be understood. Drawing on definition theory, it shows that the discussion can be understood differently depending on whether definitions are treated as descriptive, stipulative or programmatic. A review of the literature shows, however, that definitions are largely taken to be programmatic, and that much of the discussion is concerned with their social and moral implications. In light of this insight I lastly address implications for educational practice, arguing that criteria work better as tools for reflection that rules for action.

Intervju
Snorre som lærar
– Eit intervju med Herner Sæverot av Siv Yndestad Borgen
(side 103-110)
av Siv Yndestad Borgen & Herner Sæverot
SammendragEngelsk sammendrag

Intervjuet tek opp desse spørsmåla: Er Heimskringla berre eit eldre litteratur- og kulturhistorisk verk som høyrer til fortida? Har Heimskringla relevans for oss i dag, meir enn at den kastar lys over hendingar som gjekk føre seg i vikingtida og middelalderen? Kan Heimskringla lære oss noko i dag? Kva kan vi lære av Heimskringla, spesielt når det kjem til pedagogiske omstende?

The interview addresses the following questions: Is Heimskringla to be recognized as a work of older literature and cultural history belonging to the past? Does not Heimskringla have relevance for us today, other than that it can shed light on events that happened in the Viking Age and the Middle Ages? Or can Heimskringla have something to teach us today? If so, what can we learn from Heimskringla, concerning educational matters?

1-2021, årgang 105

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med fire nummer i året.

Redaktør

Merethe Roos, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretærer

Helga Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Eevi Beck, Universitetet i Oslo

Elisabeth Bjørnestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Odin Fauskevåg, førsteamanuensis, NTNU

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskulen på Vestlandet

Brit Marie Hovland, NLA Høgskolen

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Are Turmo, Universitetet i Oslo

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon