Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 327-329)
av Merethe Roos
Teori om praksisarkitektur i skolebasert videreutdanning av praksislærere ved en universitetsskole
En studie av responssløyfer mellom praksis og praksisarkitektur i to studentoppgaver
Vitenskapelig publikasjon
(side 330-346)
av Anna-Lena Østern, Gunnar Engvik & Kari H. Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien er inspirert av en teori om utdanning som beskriver hvordan ulike praksiser er bundet sammen i praksisprosjekter. Studien er en del av forskningsprosjektet «Fra praksis tilbake til praksis». Denne delen har et metodologisk fokus på hvordan en teori om utdanning, kalt teori om praksisarkitektur, har fungert strukturerende både i utformingen av en videreutdanning for 101 praksislærere og i analysen av deres kunnskapsproduksjon i to oppgaver. Spørsmålet studien søker å besvare, er: Hvordan blir begreper fra teorien om praksisarkitektur brukt i oppgavene som uttrykk for praksislærernes profesjonelle kunnskapslandskap? Tre kontekstuelle faktorer inngår i kunnskapslandskap: individuell lærerkunnskap, arbeidslandskapet disse praksislærere er en del av, og den måte som det profesjonelle kunnskapslandskapet forholder seg til offentlig policy og teori på. En viktig utvidelse av deltakernes profesjonelle kunnskapslandskap var å ta i bruk teoriens begreper. Responssløyfene i det kommunikative rom, som ble skapt i veilederutdanningen, har potensial til å fungere som et sted for praksislærernes fremvoksende identitet som både lærerutdannere og praksislærere med en veiledende oppgave.

This study has inspiration from a theory about education, which describes how different practices are bundled together in practice projects. The study is part of the research project “From practice back to practice”. This part has a methodological focus on how a theory of practice architecture has functioned in design of a further education course for 101 in-service teachers in teacher education, and in analysis of the knowledge production of the course participants in two course tasks. The research question sought to be answered is: How are concepts from the theory of practice architecture used in the tasks as expression of the in-service teachers’ professional knowledge landscape? Three contextual factors form the content of a knowledge landscape: individual teacher knowledge, the working landscape these in-service teachers are part of, and the way the professional knowledge landscape relates to official policy and theory. An important broadening of the course participants’ knowledge landscape was to start using the concepts of the theory of practice architecture. The response loops in the communicative space created during the course have potential to function as a site for the emerging identity of the participants both as teacher educators and as in-service teachers with a mentoring task.

Skriverammer som stillas
Korleis vel elevar på ulike faglege nivå å gjere bruk av skriverammer?
Vitenskapelig publikasjon
(side 347-360)
av Hallvard Andre Kjelen & May Line Rotvik Tverbakk
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunnen for artikkelen er eit samarbeidsprosjekt mellom forskarar og to ungdomsskulelærarar om korleis skriverammer kan nyttast som verktøy for differensiert skriveopplæring. Artikkelen er basert på 20 elevtekstanalysar. Elevane gjorde i nokre tilfelle ulik bruk av skriverammene. Skriverammene er ofte synlege i tekstar skrivne av lågtpresterande elevar, men ber preg av manglande makrostruktur. Skriverammene er mindre synlege i tekstar skrivne av høgtpresterande elevar, men tekstane har jamt over betre makrostruktur. Skriverammene åleine ser difor ikkje ut til å utgjere eit tilstrekkeleg stillas for lågtpresterande elevar. Elevtekstar skrivne på grunnlag av særs tronge skriverammer, viser liten skilnad mellom høgt- og lågtpresterande elevar.

The background for the article is a collaborative project between researchers and two youth school teachers on how writing frameworks can be used as a tool for differentiated writing education. The article is based on 20 student text analyzes. The pupils in some cases made different use of the writing frames. The writing frames are often visible in texts written by low-performing students, but these texts are characterized by a lack of macro structure. The writing frameworks are less visible in texturally written high-performance pupils, but the textures have generally better macro structure. The writing frameworks alone do not, therefore, appear to constitute an adequate scaffold for low-performing students. Student texts written on the basis of particularly narrow writing frames show little difference between high- and low-performing students.

Jenter og kroppsøving
Hvordan kan en aktivistisk tilnærming bedre jenters erfaring med kroppsøvingsfaget?
Vitenskapelig publikasjon
(side 361-375)
av Berit Engebretsen , Kristin Walseth & Lisbeth Elvebakk
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen viser til et forskningsprosjekt hvor formålet var å prøve ut en ny didaktisk tilnærming til kroppsøvingsfaget. Denne nye tilnærmingen, aktivistisk tilnærming, er en didaktisk modell utviklet av Oliver og Kirk (2015) med sterkt fokus på elevmedvirkning, elevenes kroppslige erfaringer, utforskende arbeidsmetoder og det å følge elever over tid. Målsettingen med modellen er å endre kroppsøvingsundervisningen slik at den bedre inkluderer alle elevene. Prosjektet ble gjennomført i kroppsøvingsundervisningen til en 10. klasse gjennom et vårsemester. Den aktivistiske tilnærmingen ble brukt i planlegging og gjennomføring av undervisningen. Artikkelen har som mål å presentere hvordan vi implementerte den aktivistiske tilnærmingen i kroppsøving, og vise hvordan en gruppe av elever som tidligere mistrivdes i kroppsøving, responderte på en undervisning med aktivistisk tilnærming. Resultatene fra prosjektet viser at jentene opplevde trygge læringspartnere og medbestemmelse som positivt for sin opplevelse av undervisningen. I tillegg var organiseringsformer som bidro til mindre synlighet i aktivitetene, og et tematisk fokus på kroppsbevissthet, viktige endringer som bidro til at de på slutten av semesteret rapporterer økt trivsel i kroppsøvingsundervisningen.

The article reports from a research project where the purpose was to develop a new didactic approach to Physical Education (PE). The activist approach is a new didactic approach developed by Oliver and Kirk (2015). The approach includes four key dimensions; student-centered teaching, a focus on students embodied experiences, inquiry-based methods and a focus on responding to the students’ needs over time. The purpose of the model is to make PE teaching more inclusive for all students. The study was conducted with 10th grade students during the spring semester. The activist approach was used when planning and conducting the teaching. The purpose of the article is to present how we implemented the activist approach in PE and show how a group of students that previously disliked PE responded to the new approach. The results from the study show that the girls responded positively to the activist approach. The girls liked to work with learning partners and to be given co-determination in PE. Moreover, the girls underlined that less visibility in PE, and a thematic focus on body awareness, were important factors for their positive experience with the activist approach in PE.

Musikk og bærekraft
Et konsert- og forskningsprosjekt i lærer- og musikkutdanningen
Vitenskapelig publikasjon
(side 376-388)
av Pål Runsjø, Olav Bødtker-Næss, Are Branstad, Ansgar Ødegård & Walter Gershon
SammendragEngelsk sammendrag

Konsert- og forskningsprosjektet Musikk og bærekraft ble gjennomført i lærer- og musikkutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge i sammenheng med at temaet bærekraftig utvikling innføres i fagfornyelsen fra 2020. Forskningsmetoden er Arts-based research method med vekt på et musikalsk perspektiv. Teori er fra musikk- og kunstfeltet, didaktikk og organisasjonspsykologi. Forskningsspørsmålet er:

Hvordan kan vi forstå iscenesettelsen av bærekrafttemaet, teamprosessene i ensemblene og den sceniske musikkformidlingen i et konsertprosjekt om temaet bærekraftig utvikling med studenter fra musikk- og lærerutdanningen?

Vår diskusjon om læringsutbytte i iscenesettelsen, lærende teamprosesser og vekselvirkninger i musikkformidlingen har henholdsvis tre konklusjoner. Bærekrafttemaet ble for det første iscenesatt som studentenes musikalske kritikk av vår tid, parallelt med at gode læreprosesser skapte forhåpninger om en bedre og tryggere fremtid. Videre genererte teamprosessene læring og et skapende og kreativt meningsinnhold i musikken. Og til slutt konkluderer vi med at den sceniske musikkformidlingen endret studentenes posisjoner til skapere og formidlere av kunnskap.

In connection with the theme of sustainable development in the subject renewal, we implemented the concert- and research project Music and Sustainability in the teacher education and the music education at the University of Southeast Norway. The research method is Arts-based research method with emphasis on a musical perspective. Theory is from the field of music and fine arts, didactics and organizational psychology. The research question is:

How can we understand the staging of the sustainability theme, the team processes in the music ensembles and the music dissemination in a concert project on the theme of sustainable development with students from the music education and the teacher education?

Our discussion about learning outcomes in staging, learning team processes and interactions in music dissemination have three conclusions. First, the theme of sustainability was staged as the students’ musical critique of our time with hopes for a better and safer future. Furthermore, the musical team processes generated learning and a creative meaning content in the music. And finally, we conclude that the music dissemination changed the students’ positions to creators and communicators of knowledge.

Vitenskapelig publikasjon
(side 389-401)
av Trude Fosse, Beate Lode & Gerd Ånestad
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen belyser kvaliteter i arbeid med matematikkvansker som skyldes pedagogiske, sosiale eller systemiske vilkår, og drøfter dem i lys av forskning og rådende praksis på området. Fokus settes på undervisningens muligheter for å få flere elever til å lykkes i ordinær undervisning. Arbeid med å utvikle elevers empowerment vektlegges for å lykkes i dette arbeidet. For å belyse hvordan empowerment er knyttet til god matematikkundervisning, har vi utviklet analytiske begreper som mikroprosesser og makroprosesser. Artikkelen kobler sammen forskning som belyser kvaliteter tilknyttet relasjonen mellom ordinær undervisning og spesialundervisning, og det brukes illustrasjoner fra undervisningspraksis i matematikk.

This article illuminates qualities of the work on math difficulties stemming from educational, social or systemic conditions, and discusses them in the light of research and current practice in the field. The focal point is the possiblilities of the teaching in terms of getting more students succeed in the ordinary teaching situation. To illuminate how empowerment is connected to good math teaching, we have developed analytical concepts like micro processes and macro processes. The article couples research illuminating qualities in the relation between ordinary and special education. Illustrations are used from mathematical teaching practices.

Familiebilder til allmenn danning
En nylesning av Nordahl Rolfsens lesebøker til skolebruk
Vitenskapelig publikasjon
(side 402-415)
av Vegard Kvam, Edel Karin Kvam & Asbjørn Tveiten
SammendragEngelsk sammendrag

Nordahl Rolfsens Læsebog for Folkeskolen (1892–1895) har en brukshistorie som savner sidestykke i norsk lesebokhistorie. Også i ettertid har bokverket hatt en særlig status, så vel i litteraturhistorien som den allmenne kulturhistorien. Tidligere forskning har sett bøkene som et kulturelt danningsprosjekt, og med det nasjonale gjennombrudd som fortolkningsgrunnlag. Lesestykkene ble formidlet i en tid hvor også kvaliteter ved familieinstitusjonen og barndom var på dagsordenen. I denne artikkelen undersøker vi allmenndannende fremstillinger av barn–foreldre-forhold rettet mot elever i folkeskolen (fra 1889). Vi finner danningsmotiv som var konsentrert om barnet, familien og de nære relasjoner, som i et sosialpolitisk lys også var samfunnsbeskyttende ved å peke ut arbeid og det daglige strev som ære verdt, og lediggang og ustabile hjem som roten til alt ondt. Vi finner også en bredde av familiebilder, fra det destruktive til det varme og livgivende. Samlet argumenterer vi for at bokverket hadde en allmenndannende funksjon, ikke bare ved å fremme nasjonalfølelse som en del av Venstres skoleprosjekt sist på 1800-tallet, men også ved å fremme forståelse av familiens oppgaver og funksjon i samfunnet, danne og forme både familieinstitusjonen og foreldrerollen.

The role played by Nordahl Rolfsen’s Reader for Elementary School (1892–95) is unparalleled in the history of Norwegian textbooks. Even after it stopped being used, it has enjoyed a special status, both within the history of literature and general cultural history. Earlier research has considered the book as a cultural enlightenment project, viewing it through the lens of the “national breakthrough”. The texts were chosen and presented at a time when the nature of the family as an institution, childhood and child-adult relationships were high on the public agenda. In this article we will explore edifying presentations of child-adult relationships aimed at pupils at elementary school (from 1889 onwards). We observe edifying motifs focusing on the child, family and close personal relationships, which from a socio-political perspective were also designed to defend society by presenting work and the daily grind as honourable, and idleness and family instability as the root of all evil. The texts present a wide range of family environments, from destructive ones to warm and inspiring ones. We argue that overall the reader was designed for general edification, not just by promoting a sense of national pride as part of the Norwegian Liberal Party’s elementary school project, but also by emphasising family values and promoting an understanding of the role of parents and of the tasks and functions of the family as a social institution.

Vitenskapelig publikasjon
(side 416-428)
av Vivian D. Haugen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen belyser holdninger til barn med særskilte behov blant studenter i barnehagelærerutdanningen. Ved hjelp av et eksperimentelt design er det undersøkt om studentene utvikler mer positive holdninger til barn med særskilte behov fra de starter studiet til de avslutter studiet. Resultatene viser en signifikant økning i positiv holdning i løpet av studiet. Denne økningen er uavhengig av studentenes alder og kjønn. Undersøkelsen gir en indikasjon på at utdanning er viktig for utviklingen av positive holdninger til barn med særskilte behov, noe som er viktig i debatten om hvem som bør ha ansvaret for og jobbe med barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

The article focuses on attitudes to children with special needs among students in kindergarten teacher education. With the use of an experimental design, it has been investigated whether the students develop more positive attitudes towards children with special needs from the time they start their studies until they finished their studies. The results indicates a significant increase in positive attitude during the study. This increase is independent of the students’ age and gender. The survey shows that education is important for the development of positive attitudes towards children with special needs, which is important in the debate about who should be responsible for working with these children.

Vitenskapelig publikasjon
(side 429-440)
av Katrine Giæver
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen diskuterer jeg kommunikasjonsformer i barnehager som er preget av språklig og kulturelt mangfold. Med utgangspunkt i en etnografisk studie presenterer jeg fire observasjoner av samhandling gjennom ulike pedagogiske praksiser i to forskjellige barnehager. I lys av Hannah Arendt og Mikhail Bakhtins perspektiver på kommunikasjon analyserer jeg dialoger mellom barn og mellom barn og voksne, og drøfter hvordan planlagte og spontane pedagogiske praksiser påvirker måten barna deltar på i samhandling i barnehagen. Videre diskuterer jeg personalets måter å håndtere uforutsigbarhet i dialogene. Jeg argumenterer for at pedagogiske praksiser i barnehagen har betydning for barnas muligheter til å anvende sine kommunikative ferdigheter.

In this article, I discuss communication in preschools characterised by linguistic and cultural diversity. Drawing on data from an ethnographic study, I present four different observations of interactions through different pedagogical practices, in two different preschools. In the light of Hannah Arendt and Mikhail Bakhtin’s perspectives on communication, I analyse dialogues between children and between children and adults and discuss how planned and spontaneous pedagogical practices affect the way the children participate in interactions in preschool. Further, I discuss ways that practitioners handle unpredictability in dialogues. I argue that the pedagogical practices in preschools affect children’s possibility to use their communicative skills

«Skulen»
– om lærerrollen og lærergjerningen til Gunnar Stensen i tiden ca. 1900–1950
(side 441-452)
av Halvor Bjørnsrud
SammendragEngelsk sammendrag

Etter flere besøk i den gamle skolestua på Dagali museum, ble det interessant å gjennomføre en studie av lærerrollen og lærergjerningen til Gunnar Stensen. Han var grunnlegger av museet og ble gjerne omtalt i lokalsamfunnet som «Skulen». For det første innebar dette en lærerrolle som tilrettela for læring for elevene hvor det ble lagt vekt på lokal kunnskap. For det andre ivaretok denne lærergjerningen historiske hendelser med lokal kultur og med stadig utvikling av bygdesamfunnet. Både de skriftlige kildene som er brukt i artikkelen og innholdet i intervjuene, viser en lærerrolle og en lærergjerning som var preget av entusiasme for elevenes læring og for bygdesamfunnets kultur og utbygging.

Several visits to the old schoolroom at Dagali Museum prompted an interest in conducting a study of the teacher role and the teaching of Gunnar Stensen, the founder of the museum who was often referred to by the local community as ‘the school’. This primarily entailed a teacher role that facilitated learning for pupils where the emphasis was on local knowledge. The teaching also covered historical events related to local culture and the constant development of the rural community. Both the written sources used in the article and the content of the interviews reflect how the teacher role and the teaching were characterised by enthusiasm for the pupils’ learning and for the culture and local culture development of the rural community.

4-2020, årgang 104

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med fire nummer i året.

Redaktør

Merethe Roos, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjon

Marit Bøe, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretærer

Helga Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Elisabeth Bjørnestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Odin Fauskevåg, NTNU

Marit Bøe Skar, Universitetet i Sørøst-Norge

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen på Vestlandet

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Are Turmo, Universitetet i Oslo

Brit Marie Hovland, NLA Høgskolen

Evy Beck, Universitetet i Oslo

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon