Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder 3/20
Temanummer om bærekraft og livsmestring
(side 223-225)
av Nina Goga & Merethe Roos
Vitenskapelig publikasjon
(side 226-240)
av Petter Erik Leirhaug, Håvard Grøteide, Håkon Høyem & Kristian Abelsen
SammendragEngelsk sammendrag

Eit aksjonsforskingsprosjekt i Vg1 dannar utgangspunkt for å undersøke elevar sine erfaringar knytt til eit 12 timar langt undervisningsforløp med friluftsliv i faget kroppsøving. Fokusgrupper med elevar, deltakande observasjon og spørjeundersøking har gitt eit rikt materiale som blir drøfta i lys av omgrepa berekraftig utvikling og livsmeistring. Analysane syner varierande resultat, men demonstrerer at 12 timar friluftsliv i kroppsøving kan leie til at elevar «oppdagar naturen», opplever meistring og blir inspirert til kritisk å reflektere kring eigne handlingsval, miljø- og klimautfordringar.

An action research project in the Norwegian upper secondary school forms the basis for examining students’ experiences related to a 12-hour outdoor education program (friluftsliv in Norwegian) as part of the physical education curriculum. Focus groups with students, participatory observation and questionnaires have provided rich data that are analyzed in light of the concepts of sustainable development and life skills. The results demonstrate that 12 hours of friluftsliv in physical education provide students with important nature experiences and leads them to critically reflect on their own life-style choices as well as environmental and climate challenges.

Å fremme elevers engasjement og handlingskompetanse for bærekraftig utvikling
En studie av et undervisningsopplegg om avfall og ressurser hvor skolene samarbeider med en ekstern aktør
Vitenskapelig publikasjon
(side 241-256)
av Elin Leirvoll Aschim, Anja Gabrielsen, Martina Tesikova & Mari Bøe
SammendragEngelsk sammendrag

Skolen har en viktig rolle i å utdanne borgere som har både evne og vilje til å bidra til en mer bærekraftig fremtid. I denne studien har vi undersøkt hvordan et undervisningsopplegg om autentiske bærekraftsutfordringer kan bidra til utvikling av elevenes engasjement og handlingskompetanse for bærekraftig utvikling (BU). Ut fra elevers svar i hefter, støttet av observasjonsnotater, lærerintervjuer og spørreskjema, så vi tydelige tegn på engasjement og handlingskompetanse for BU hos elevene. Studien bidrar med kunnskap om undervisning innen bærekraftstema der læringsarenaen er utenfor klasserommet, og samarbeid med en ekstern aktør har vært avgjørende.

Schools play an important role in educating citizens that has both the ability and the will to contribute to a more sustainable future. We have explored how an educational program on authentic sustainability challenges can contribute to the development of students’ engagement and action competence for sustainable development. From students’ answers in workbooks, supported by observations, teacher interviews and questionnaires, we saw clear signs of engagement and action competence for sustainable development. This study contributes to knowledge on teaching sustainability outside the classroom in collaboration with an external actor.

Dikt som opning mot «meir-enn-mennesket»
Olav H. Hauges dikting og eleven si omverd
Vitenskapelig publikasjon
(side 257-267)
av Magne Drangeid
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tek utgangspunkt i Olav H. Hauge si poetiske søking etter samkjensle med andre menneske og naturen som «meir-enn-mennesket». Med grunnlag i økokritisk, kognitiv og litteraturdidaktisk teori, diskuterer forfattaren verdsopnande kvalitetar i Hauges dikt, innanfor ramma av ei estetisk orientert litterær undervisning. Som del av ein modell for litterær berekraft, blir eleven si førestillingevne vektlagd, men òg kultur-kritisk refleksjon og integrering av livsområde som inkluderer naturen som «den Andre». På bakgrunn av funn i ny klasseromforsking argumenterer artikkelen for ei sanseleg og reflekterande litteraturundervisning der eleven dannar seg gjennom opning av både dikt og omverd.

In this article the point of departure is the Norwegian poet Olav H. Hauge, and his search for a deeper connection with both humans and the “more-than-human” in nature. Based on ecocritical and cognitive literary theory and pedagogy, the article discusses the world-opening potential of Hauge’s poems within aesthetic teaching. Using an ecocultural model for literary sustainability, the article places emphasis on pupils’ literary imagination, without ignoring cultural-critical reflection and integration of nature as an-Other. Supported by new comprehensive Norwegian classroom research, the article calls for a literary teaching that places more emphasis on the senses and the imagination – i.e. an opening up of both the poems and the natural environment, without downgrading reflection.

Vitenskapelig publikasjon
(side 268-282)
av Erlend Eidsvik
SammendragEngelsk sammendrag

Er berekraft i Fagfornyinga fagleg forankra, og på kva grunnlag er læreplanen for samfunnsfaget i grunnskulen endra? Denne artikkelen diskuterer kritisk Fagfornyinga i samfunnsfaget i grunnskulen, med vekt på geografi- og berekraftskomponenten. Artikkelen identifiserer først endringar i innhald og fagsamansetning for samfunnsfaget i Fagfornyinga. Deretter blir meiningsinnhaldet i høyringsinnspela frå universitets- og høgskulesektoren til læreplanskissene analysert. Innspela er tydelege på at geografidisiplinen er svekka og at samanhengen mellom natur og samfunn er mangelfull.

Til slutt blir geografisk danning lansert som ein fruktbar måte å operasjonalisere berekraft i utdanninga for å kople samanhengar mellom natur og samfunn og mellom systemnivå og individuell handling.

Is sustainability academically legitimized in the Norwegian curriculum renewal, and on what terms are the curriculum for social studies in primary- and secondary school altered?

This article critically discusses the changing content of social sciences in the renewal of the Norwegian curricula in primary and secondary school, with a particular emphasis on the content of geography as a discipline and sustainability as a theme.

First, changes in the content and composition of social sciences as a subject in the new curriculum are identified. Second, the article analyses statements submitted by universities and university colleges during the curriculum renewal hearing processes.

The statements assert that the content of geography as a discipline has been undermined, and that the interaction between nature and society is absent.

Finally, geographic literacy is purported as a viable way to operationalise sustainability in education to connect interactions between nature and society and between systemic and individual actions.

Matematikk for livet
– elevers myndiggjøring som didaktisk rettesnor
Vitenskapelig publikasjon
(side 283-296)
av Håvard Evang
SammendragEngelsk sammendrag

Forskning har vist at regneferdigheter og tillit til egen matematisk kompetanse påvirker elevers hverdag og evne til å mestre sine liv nå og i fremtiden. En spennende utfordring blir dermed hvordan vi kan undervise matematikk på en slik måte at matematikk blir til positive helse- og livsmestringsressurser for den enkelte elev. Denne artikkelen undersøker hvordan myndiggjøring som didaktisk rettesnor i matematikkundervisningen kan bidra til å utvikle elevenes evne til å mestre egne liv. Artikkelen tar utgangspunkt i et begrep om myndiggjøring i matematikkundervisningen hentet fra Paul Ernest (2002) og viser hvordan elevaktiv og variert undervisning hvor utforsking og problemløsing står sentralt, kan legge til rette for matematisk, sosial og epistemologisk myndiggjøring av elevene.

Research has shown that numeracy skills and mathematical self-efficacy beliefs effects student’s everyday life and their power, access to resources and control over their own lives, both in the present and in the future. An exciting challenge will then be how we can teach mathematics in such a way that it becomes positive life resources for students. This paper explores how student’s empowerment as a pedagogical guideline in mathematics education can contribute to student’s development of life skills. The paper uses Paul Ernest (2002) notion of empowerment as a framework and to elucidate education that activates the students in varied ways, and integrates inquiry and problem solving as central components, can facilitate students mathematical, social and epistemological empowerment.

(side 297-312)
av Kirsti Marie Jegstad & Erik Ryen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen analyserer vi læreplaner etter Kunnskaps-løftet 2020 (LK20) med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan er bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema fremstilt i grunnskolens læreplaner i naturfag og samfunnsfag etter LK20? Vi anvender en abduktiv tilnærming til analysen der vi i møte med empirien har brukt danningsteori, bærekraftdidaktikk og kunnskap om bærekraftig utvikling. Analysen viser at læreplanen gir et stort handlingsrom for å løfte frem bærekraftig utvikling, men at en snever tilnærming til begrepet og lite fokus på systemtenkning kan innebære risiko for at de ulike dimensjonene ikke blir sett i sammenheng.

In this article, we analyse the renewed Norwegian curriculum according to how the interdisciplinary topic sustainable development is presented in the school subjects natural sciences and social studies. We use an abductive approach where the analysis is influenced by theory on sustainable development and the German/Scandinavian tradition of Bildung-centred Didaktik. The analysis revealed that the curricula offer several opportunities to emphasize sustainable development. However, a narrow understanding of sustainable development and a limited focus on systems thinking may prevent the different dimensions of sustainability from being seen as connected.

Vitenskapelig publikasjon
(side 313-326)
av Frode Skarstein & Tuula H. Skarstein
SammendragEngelsk sammendrag

Målet med denne artikkelen er å illustrere hvordan skalaproblematikk kan betraktes som en grunnleggende utfordring i forståelsen av bærekraftig utvikling, ett av de tre tverrfaglige tema i Fagfornyelsen. Skalaproblematikk er en kjent utfordring i naturfagdidaktikk, men er lite fokusert på i det tverrfaglige perspektivet på utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Bærekraftstenkning krever dyp forståelse av sosiale, miljømessige og økonomiske problemstillinger i alt fra lokale til globale målestokker. Sentralt for slik dyp kunnskap er evne til å forholde seg til relevante skalaer over akser av tid, rom og mengde. I denne teksten utforsker vi bærekraftdidaktiske utfordringer knyttet til elevers evne til å kognitivt skifte mellom forskjellige målestokker av tid, rom og mengde.

The purpose of this paper is to illustrate how the issue of scale can be seen as a core challenge in the understanding of sustainable development, which is one of three interdisciplinary topics on the revised Norwegian National Curriculum for primary, lower secondary and upper secondary education and training. The issue of scale is a known challenge in science education but has received little direct attention in the interdisciplinary field of education for sustainable development. Sustainability thinking requires deep understanding of social, environmental and economic sustainability issues, reaching from local to global scales. At the core of such deep knowledge is the ability to relate to relevant scales of time, space and multitude. In this text we explore challenges in sustainability education with regard to students’ ability to make cognitive shifts between different scales of time, space and multitude.

3-2020, årgang 104

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med fire nummer i året.

Redaktør

Merethe Roos, Universitetet i Sørøst-Norge

Gjesteredaktør: Nina Goga, Høgskulen på Vestlandet

Redaksjon

Marit Bøe, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretærer

Helga Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Elisabeth Bjørnestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Marit Bøe Skar, Universitetet i Sørøst-Norge

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen på Vestlandet

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Are Turmo, Universitetet i Oslo

Brit Marie Hovland, NLA Høgskolen

Evy Beck, Universitetet i Oslo

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon