Hvordan ser elever og lærere i ungdomsskolen på innføringen av obligatorisk fysisk aktivitet? Dette er temaet for artikkelen som åpner årets andre utgave av Norsk Pedagogisk Tidsskrift, «Daglig fysisk aktivitet i ungdomsskolen: elevers og læreres erfaringer», skrevet av Sindre Mikael Dyrstad, Ina Stråtveit, Eivind Thoresen og Eva Leibinger. Artikkelen er skrevet på bakgrunn av en studie gjort ved Tastaveden ungdomsskole i Stavanger, som i 2013 innførte 30 minutters obligatorisk fysisk aktivitet tre ganger i uka for alle elever. Forfatternes forskningsarbeid er basert på årlige spørreundersøkelser foretatt over 4,5 år, der både elever og lærere var respondenter. Undersøkelsene viste av majoriteten av elevene likte denne formen for fysisk aktivitet, og elevene mente den fysiske aktiviteten også førte til bedre helse. Lærerne, på sin side, kunne rapportere om økt trivsel samt bedre relasjoner mellom lærere og elever. For at FYSAK skal kunne fungere optimalt, er imidlertid god forankring og oppfølging hos lærere og skoleledelse en forutsetning.

Marianne Maugesten belyser perspektiver på profesjonsspråk om matematikkundervisning i sin artikkel. Maugesten påpeker at det er stor uenighet om hva et profesjonsspråk skal bestå av, selv om det er stor enighet om at profesjonsspråk er viktig for lærere. Ut fra dette diskuterer hun ulike tilnærminger til profesjonsspråk om matematikkundervisning. Maugesten understreker at fremtidig forsknings- og utviklingsarbeid bør rette fokus på hvordan lærerutdanningen kan legge til rette for utvikling av et mer profesjonelt språk. Dette må blant annet inkludere et samarbeid mellom praksisfeltet og lærerutdanningen, mener Maugesten.

I artikkelen «Samtalebasert lesing av bildebokapper: Barnehagelærer versus hotspoter» ser Trude Hoel og Margrethe Jernes på didaktiske utfordringer ved bruk av billedbokapper i samtalebasert lesing. Hoel og Jernes peker på at det digitale mediet har sin egen intensjon om å fremme barnas engasjement, mens barnehagelæreren har et mål om å engasjere barna i samtaler rundt fortellingen. Artikkelen er basert på studier av didaktiske refleksjonslogger fra seks barnehagelærere i etterkant av lesing av to interaktive billedbok-apper, og forfatterne ser på hvordan interaktive affordanser i billedbok-apper påvirker barnehagelærerens didaktikk under samtalebasert lesing. Dette forteller oss blant annet at barnehagelærerutdanningen må ta inn over seg at digitale medieringsverktøy kan påvirke lærerens pedagogiske strategier, og legge til rette for dette i skoleringen av fremtidige barnehagelærere.

Lillian Pedersen ser på hvordan barn bruker mobilt materiale i bevegelseslek, i artikkelen «Barn møter mobilt materiale i bevegelsesleik». Hennes empiri består av videoobservasjoner og feltnotater fra to lekeplasser, og påpeker at innholdet i bevegelseslek der barna bruker mobilt materiale, er bestemt av noen barn og deres omskaping av lekeplassen til en fantasiverden. Disse fantasiverdenene var normative, og bestemte barnas forventinger og holdninger til bevegelsesleken. Pedersen viser også at der barna eller voksne rundt barna brukte materialet på nye måter, bidro dette til å endre barnas normative fantasiverdener.

Gunn Vedøy og Anders Vassenden undersøker innvandrerelevers og -menigheters bidrag til utviklingen av velferdstjenester i Norge, i artikkelen «Innvandrerorganisasjoners og –menigheters bidrag til innvandrerelevers skoleprestasjoner. Vedøy og Vassenden finner at mange av disse organiserer språkopplæring og leksehjelp for unge og at de bidrar aktivt til å myndiggjøre foreldrene. Dette viser at sivilsamfunnet kan bidra til å øke forskjeller i skoleprestasjoner blant innvandrerungdom, fordi de organiserte tilbudene bare treffer ungdom som søker seg til organisasjonene, og fordi det bare er de mest ressurssterke som deltar i prestasjonsfremmende tilbud.

Jostein Lorås og Siw Elin Eidissen viser til at lite har skjedd når det gjelder å endre holdningene i retning av en handlingsrettet bærekraftig utvikling i skolen i artikkelen «Død ved i skogen – en biologisk nødvendighet. Kunnskap og læring om arter, økologi og bærekraftig utvikling». De påpeker at dersom skolen skal lykkes i å skape holdninger hos elevene som peker i retning av en økosentrisk bærekraftig utvikling, må skolen aktivt legge til rette for kunnskap og læring. Lorås og Eidissen påpeker at det ikke er nok at elevene oppholder seg utendørs. Det må derimot utvikles et pedagogisk program der man tar hensyn til arealbevaring og utvikling av artskunnskap.

I artikkelen «Mat- og helsefaget i dagens skole» ser Marthe Bottolfs på hvordan lærere legger opp undervisningen i mat og helse på bakgrunn av kompetanse, og hvordan skolens samfunnsmandat innen helsefremmende arbeid blir ivaretatt. Bottolfs viser at lærere som har lav formell kompetanse, har en praksis som i liten grad stimulerer til kunnskapsbasert undervisning og at de har lite fokus på de helsefremmende muligheter som ligger i faget. Bottolfs argumenterer for at faget bør få større timeressurs og for at det bør styrkes i høyere utdanning.

Dette nummeret av Norsk Pedagogisk Tidsskrift inneholder også to innhogg: «Hvordan fremme kritisk tenkning i grunnskolen? Forskningsbaserte forslag», skrevet av Laila Ferguson og Ingeborg Krange, og «Læreplanens andre del – et historisk perspektiv», skrevet av Britt Ulstrup Engelsen.