Tastaveden ungdomsskole i Stavanger startet i 2013 innføringen av 30 min obligatorisk fysisk aktivitet tre ganger per uke for skolens elever. Artikkelens hovedmål var å studere tilbakemeldingene på dette tiltaket blant skolens elever og lærere. Data ble samlet inn ved årlige spørreundersøkelser gjennom 4,5 år. Hovedfunn viste at 90–95 % av alle skolens elever likte obligatorisk fysisk aktivitet, og mente disse øktene har medført økt fysisk og psykisk helse. Lærerne rapporterte om økt trivsel og oppmerksomhet, samt om bedre relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever. På tross av at halvparten av lærerne rapporterte om større tidspress i eget arbeid, mente 90 % av de involverte lærerne at tiltaket har medført en bedre skolehverdag for elevene.
In 2013, Tastaveden lower secondary school in Stavanger, Norway introduced 30 min compulsory physical activity three times/week. To manage this, other lessons were reduced by 5 minutes. This paper summarizes the implementation and reception of the program. Data were collected by annual surveys from 2013 to 2018. The main findings showed that 90-95% of all pupils enjoyed the compulsory physical activity and reported improved physical and mental health. The teachers reported an increase in pupils’ well-being and class-attention, as well as better relationships between teacher- pupils and between pupils. Despite the fact that half of the teachers reported increased time pressure in their own work, 90% of the involved teachers felt that the compulsory physical activity resulted in a better school day for the pupils.
Selv om det er stor enighet om at et profesjonsspråk er viktig for lærere, ser det ikke ut til å være like stor enighet om hva et slikt profesjonsspråk kan bestå av, eller hvilken betydning det kan ha. I denne diskusjonsartikkelen rettes blikket mot profesjonsspråk om matematikkundervisning. Det diskuteres hvordan matematikklæreres profesjonsspråk om matematikkundervisning kan se ut, og hvilken betydning det kan ha i tilknytning til faginnholdet, elevene og undervisningsarbeidet, og hvordan et profesjonsspråk kan utvikles.
Research over several decades indicates that teachers use an informal and colloquial language when talking about teaching. This paper discusses what a professional language about mathematics teaching can look like, why a professional language about mathematics teaching is important, and how a shared professional language can be developed. A shared professional language is discussed by describing central aspects of teaching, ethically justifiable descriptions of the students, and a technical vocabulary for describing the mathematical content.
I denne artikkelen ser vi på didaktiske utfordringer ved bruk av interaktive bildebok-apper i samtalebasert lesing. Barnehagelærerens mål er å engasjere barna i samtaler rundt fortellingen. Imidlertid har det digitale mediet sin egen intensjon om å fremme barnas engasjement. I spenningsfeltet mellom barnehagelærerens og mediets intensjon oppstår didaktisk dissonans (Vangsnes & Økland, 2015). Seks barnehagelærere har lest to interaktive bildebok-apper i grupper med barn, og datamaterialet er barnehagelærernes didaktiske refleksjonslogger etter hver lesing. Forskningsspørsmålet som blir besvart, er: Hvordan påvirker interaktive affordanser i bildebok-apper barnehagelæreres didaktikk under samtalebasert lesing?
In this article, we look at the didactic challenges of using interactive picture book-apps in dialog-based reading. The kindergarten teacher’s goal is to engage the children in dialogs about the story. However, the digital media has its own intention to promote children’s engagement. In the split between the intention of the kindergarten teacher and the media, didactic dissonance (Vangsnes & Økland, 2015) arises. Six kindergarten teachers have read two interactive picture book-apps in groups of children, and the data is the teacher’s didactic reflection logs after each reading. The research question is: How does interactive affordances in picture book-apps affect the kindergarten teacher’s didactics during dialog-based reading?
Denne artikkelen utforskar barns bruk av mobilt materiale i bevegelsesleik. Analysar av videoobservasjonar og feltnotat frå to leikeplassar viser at innhaldet i bevegelsesleik der barna brukar mobilt materiale, vart bestemt av nokre barn og kva fantasiverd dei skapte leikeplassen om til. Desse fantasiverdene var innhaldsmessig og sosialt relativt like frå dag til dag, og verka difor bestemmande for barna sine forventningar og for kva bevegelsesleik som vart skapt. Barn eller personale som brukte materialet på nye måtar eller som brukte nytt materiale, endra dette. Balansen mellom personalet si involvering og barna sin fridom og autonomi verka spesielt viktig for barns moglegheiter til å erfare bevegelsesleik.
This article investigates children’s movement play with moveable parts. Analyses from video observations and field notes from two playgrounds show that the content of movement play with moveable parts seems to be decided by some of the children and what «world» they recreate the playground into. These «worlds» were more or less similar from day to day both with regard to content and socially. Children or preschool staff that used the material in new ways or used new material inspired others to create new «worlds». The balance between preschool staff’s involvement and children’s freedom and autonomy seemed to be particularly important for the inclusion of children in movement play.
Forskningen om innvandrerelevers skoleprestasjoner i Norge viser at denne elevgruppen i snitt skårer lavt på nasjonale prøver, samtidig som det viser seg at unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i høystatusutdanninger. I en eksplorerende studie av innvandrerorganisasjoners og -menigheters bidrag til utvikling av velferdstjenester i Norge, finner vi at mange av disse organiserer språkopplæring og leksehjelp for unge, og tar grep for myndiggjøring av foreldre. Det kan slik hevdes at de gir et substansielt, men kan hende oversett, opplæringsbidrag med tanke på å fremme innvandrerelevers skoleprestasjoner.
Research about the educational outcomes of immigrant students in Norway show that the average score for this group on national tests is low. At the same time young people with immigrant background is overrepresented in higher education that qualifies for high status jobs. In an exploratory study of the contribution of immigrant organizations and congregations in development of Norwegian welfare services, we find that many organize language tuition, homework help, and measures for parental empowerment. A fair claim would be that they offer a substantial, but might overlooked, contribution in furthering immigrant students’ educational outcomes.
Studier viser at miljøødeleggelsene tiltar i styrke og omfang, og lite har skjedd i å endre holdningene i retning av handlingsrettet bærekraftig utvikling, til tross for at økopedagogikken satte spørsmålet på dagsordenen for mer enn 40 år siden. Handlinger kan føre til endrede holdninger, som er en viktig forutsetning for framtidig forvaltning av skogens økosystemer, både i diskusjonen om klima og bevaring av biodiversitet.
Awareness-raising work in school goes too slowly. The principal documents of the school emphasize that man is a part of nature, and that our actions have consequences and can be devastating to ourselves, our fellow human beings and the rest of nature. Dead wood in forests is a fundamental part of nature’s cycle, but is not mentioned in curricula and relevant documents. Thus, there is a great possibility that teachers and students remain unfamiliar with dead wood, both as a concept and as a contextual experience. The goal of education for sustainable development is to create a more comprehensive knowledge of ecosystems and our project on forest ecology and species knowledge naturally fits into such a goal. It creates action competence through the participants' own experiences. Actions can lead to changed attitudes, which are an important prerequisite for future management of forest ecosystems, both in the discussion of climate and biodiversity conservation.
I artikkelen blir skolefaget mat og helse belyst, hvordan lærere legger opp undervisningen på bakgrunn av kompetanse og hvordan skolens samfunnsmandat innen helsefremmende arbeid blir ivaretatt. Problemstillingen som belyses, er på hvilken måte lærere i mat og helse underviser og ivaretar den helsefremmende og sosialt utjevnende muligheten som ligger i faget. Artikkelen viser at lærere med lav formell kompetanse har en lærerpraksis som i for liten grad stimulerer til en kunnskapsbasert undervisning, og at de har lite fokus på de helsefremmende mulighetene som ligger i faget.
The article discuss the subject home economics, how teachers organize teaching based on competence, and how the school's social mandate in health promotion work is handled. The issue that is highlighted is the way in which teachers in home economic teach and handle the health-promoting and socially equal opportunity that lies in the subject. The article shows that teachers with low formal competence have a teaching practice that too little stimulates knowledge-based teaching, and that they have little focus on the health-promoting opportunities in the subject.
Til tross for fokus på kritisk tenkning som en nødvendig ferdighet, er det få som har kommet med tiltak for hvordan lærere kan støtte utvikling av denne typen tenkning blant elever i den norske skolen. Vi tar et grep om denne utfordringen. Først foreslår vi et teoretisk rammeverk for å forstå sentrale deler innen kritisk tenkning. Deretter presenterer vi nyere forskning som fremmer forslag til hvordan kritisk tenkning kan stimuleres i grunnskolen. Vårt fokus er på argumentasjon, kildevurderingsferdigheter og kunnskapssyn. Basert på vår gjennomgang av relevant litteratur identifiserer vi implikasjoner for læreres praksis.
Despite focus on critical thinking as a necessary skill, few have suggested specific ways for teachers to support its development in Norwegian school pupils. We address this challenge: We first suggest a theoretical framework for understanding critical thinking’s central components, then we present recent research that forms the basis for suggestions for how critical thinking can be promoted in primary and secondary school. Our focus is on argumentation, strategic source evaluation and views of knowledge. Based on this review we identify implications for teachers’ practice.
Det har vært lenge varslet at våre utdanningsmyndigheter ønsket å utvikle ny generell læreplandel for grunnopplæringen i Norge (jfr. Meld. St. 20, 2012–13, s. 60). Den generelle læreplandelen var fra 1993 og harmonerte ikke lenger godt med dagens opplæringslov og skolevirkelighet. Å utvikle en ny generell læreplandel tok imidlertid tid. Først i 2017 ble det endelig vedtatt en ny generell læreplandel (ved kongelig resolusjon, 1. september, 2017). Den fikk betegnelsen «overordnet del», og den skal begynne å gjelde når den nye Læreplanen for Kunnskapsløftet er klar i 2020 (LK20). Hvordan er denne læreplandelen utformet – sammenlignet med tidligere læreplaners generelle deler?
In 2017 a new general part of the Norwegian curriculum guidelines was published. The authorities of education had for a long time wanted to revise the existing core curriculum (the so called L93) which had been kept unchanged since 1993 (cf. The White Paper: Meld. St. 20, 2012 – 13:, p. 60). L93 no longer was in accordance with the existing realities of school, the authorities maintained. The new general part of the curriculum guidelines will be made operative in 2020 when the revised curriculum guidelines – LK20- will be published.
My empirical point of departure is the general parts of Norwegian curriculum guidelines from “Normalplanen” av 1939 (N39) to LK20. How is the new general part of the curriculum guidelines formulated compared to the former ones?
2-2020, årgang 104
www.idunn.no/npt
Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med fire nummer i året.
Redaksjonsråd
Elisabeth Bjørnestad, OsloMet – storbyuniversitetet
Marit Bøe, Universitetet i Sørøst-Norge
Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen på Vestlandet
Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger
Are Turmo, Universitetet i Oslo
Brit Marie Hovland, NLA Høgskolen
Evy Beck, Universitetet i Oslo
ISSN online: 1504-2987