Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Merethe Roos
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-17)
av Tuva Bjørkvold
SammendragEngelsk sammendrag

Skriveopplæring i skolen kan sees som iscenesettelse, der både lærer og elev inntar ulike roller. I denne artikkelen er lærerens rolle i skrivedidaktisk forskning utforsket gjennom diskursanalyse. På bakgrunn av analysen presenteres en teoribasert modell for lærerrollen når elever skriver faglig. Modellen tar utgangspunkt i forståelse av literacy som overveiende kognitiv eller sosiokulturell, samt grad av lærerkontroll på elevteksten. Fire lærerroller presenteres: læreren som taskmaster, stillasbygger, mester og regissør. De fire rollenes styrker og utfordringer drøftes i lys av nyere forskning på feltet. Modellen er dynamisk og kan tilpasses både forsknings- og praksisfeltet når det gjelder skriving i alle fag gjennom hele skoleløpet.

The teaching of writing in school can be understood as staging, where both the teacher and the student partake with roles. In this article the teacher role in writing research is examined through discourse analysis. Based on the analysis, a theory based model for the teacher’s role in students’ content area writing is presented. How literacy is perceived, as predominantly cognitive or socio cultural and the degree of teacher control of the texts, are the fundaments upon which the model is grounded. Four teacher roles are presented: the teacher as task master, scaffolder, master and director. As the model is dynamic, it can be adapted to both the fields of research and praxis concerning all school subjects throughout the years of schooling.

Vitenskapelig publikasjon
(side 18-29)
av Jorunn Hegna & Heike Speitz
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen diskuterer lærerstudenters oppfatninger om og erfaringer med flerspråklighet i skolen. Forskning og utdanningspolitiske signaler i Norge fremhever elevers flerspråklighet som en ressurs, mens den offentlige diskursen lenge har vært preget av en monolingual tenking og et syn på flerspråklighet som har fremhevet det som mangler i sammenlikning med morsmålsbrukeren i norsk. Teksten gir en kort innføring i flerspråklighet som fenomen og drøfter videre i hvilken grad PPU-studenter mener at studiet forbereder dem på å forstå og ta i bruk elevers flerspråklighet som en ressurs. Involverte undervisningsfag i studien har vært norsk, samfunnsfag, engelsk, fremmedspråk og matematikk. Undersøkelsen, som er basert på et elektronisk spørreskjema og kvalitative intervju i fokusgrupper, viser at mange studenter er positive til elevenes flerspråklighet, men usikre på eller uvitende om hvordan flerspråkligheten kan brukes som en ressurs i opplæringen. En viktig konsekvens av undersøkelsen er at lærerutdanningen i større grad bør gi studentene et grunnlag for å ta i bruk elevenes flerspråklighet i alle fag.

This paper discusses teacher students’ beliefs about and experiences with plurilingualism in school. Research and steering documents for general education in Norway underscore pupils’ plurilingualism as a resource, whereas public discourse has been characterized by a monolingual bias, i.e. a view on plurilingualism that focuses on what a plurilingual speaker is lacking, compared to mother tongue speakers of Norwegian. This paper provides a short introduction to plurilingualism as a phenomenon. It discusses further to which degree teacher students (PPU) think that teacher education prepares them to understand pupils’ plurilingualism and to use it as a resource. School subjects involved in this study are Norwegian, social sciences, English, foreign languages, and mathematics. Based on an online questionnaire and on qualitative interviews with focus groups, this study shows that many students are positive towards their students’ plurilingualism. However, they are insecure or unaware of how to use this plurilingualism as a resource in education. As an important consequence, teacher education should provide students with a broader knowledge base of how to use pupils’ plurilingualism in all school subjects.

Vitenskapelig publikasjon
(side 30-42)
av Karen Marie Eid Kaarby & Inger Marie Lindboe
SammendragEngelsk sammendrag

Tema for artikkelen er praksislæreres erfaringer med åpne, prosessorienterte praksisoppgaver i barnehagelærerutdanningen. Oppgavene er valgt og utviklet i samarbeid med studenter og praksislærere. Basert på samtaler med praksislærere som har deltatt i innovasjonsprosjektet Utdanningsbarnehager belyses deres erfaringer ved hjelp av teori om kunnskapsutvikling, praksisfellesskap og partnerskap om læring. Funnene peker i retning av at studentenes arbeid blir virkelighetsnært når praksislærere og studenter får frihet til å velge temaer innenfor en gitt ramme. Praksislærerne opplever at studentene deltar i større grad i praksisfellesskapet og at arbeidet de utfører, har verdi for barnehagene.

This article is based on experiences from the innovation project University Kindergartens (NRC, 2016-2020). Students and placement supervisors worked together in order to choose and develop assignments within a given thematic framework of the placement period. Placement teachers were interviewed about their opinions and experiences. Their experiences are discussed in relation to theories of development of knowledge, community of practice and partnership learning.

The findings indicate that freedom to make choices based on actual needs of knowledge and to develop the assignments together makes the work authentic, in the opinion of placement teachers. The findings also suggest that this method is valued by placement teachers because they find that students participate actively in the community of practice and because the students’ work in this way becomes relevant and important to the kindergartens.

Vitenskapelig publikasjon
(side 43-58)
av Mårten Kae Paulsen & Erik Hagaseth Haug
SammendragEngelsk sammendrag

Elever i 10. klasse på ungdomsskolen prioriterer tre linjer i sine søknader om opptak på videregående skole. Vi har undersøkt om elevenes erfaringer av valget varierer på systematiske måter. Vi spurte elevene: «Hvordan valgte du en utdanning framfor en annen?» Q-metode ble anvendt. En klasse og 18 elever bidro. Undersøkelsen resulterte i fire faktorer som er karakterisert ved 1) interesse for praktisk arbeid og jobbmuligheter, 2) studiespesialisering holder flest veier åpne, 3) eleven hadde lenge vært bestemt på valg av utdanning og 4) linjevalg som samsvarte med interesser. Vi viser at elevene hadde samme struktur på sine beslutninger da de samordnet flere hensyn i valget av en linje.

Pupils in the 10th grade at the secondary school prioritize three study programs in their applications for admission to high school. We have examined whether pupils’ experiences of their choices vary in a systematic way. We asked them, “How did you manage to choose one study program over another?” Q-method was used. One class and 18 students contributed. The examination resulted in four factors that are characterized by 1) interest in practical work and job opportunities, 2) specialization in general studies keeps most opportunities open, 3) the pupil had long been determined by choice of study program and 4) choice of study program matched interests. We show that the pupils had the same structure in their decisions as they coordinated several considerations in choosing a study program.

Vitenskapelig publikasjon
(side 59-71)
av Vidar Gynnild
SammendragEngelsk sammendrag

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) ble vedtatt i 2011, og all høyere utdanning ble etter dette pålagt å lage læringsutbyttebeskrivelser. Denne artikkelen analyserer data fra en undersøkelse i regi av NOKUT, som omfattet 127 studieprogrammer på seks fagområder ved 32 institusjoner. Undersøkelsen viser at fagmiljøenes møte med formalistiske krav til utforming av læringsutbyttebeskrivelser framsto som frustrerende og språklig utfordrende. Ifølge NOKUT-undersøkelsen evnet institusjonene kun i begrenset grad å imøtekomme myndighetenes krav til språklig utforming. En typisk svakhet var generelle beskrivelser preget av gjentakelser fra kvalifikasjonsrammeverket. Forfatteren analyserer og diskuterer utfordringenes art ved re-analyse av data, og foreslår større vekt på «oversettelser» av abstrakte læringsutbyttebeskrivelser til konkrete øvings- og oppgavedesign for læring.

The National Qualifications Framework for Lifelong Learning (NQF) was adopted in 2011, and all higher education was subsequently required to make learning outcomes descriptions. This article analyzes data from a survey conducted by NOKUT, which included 127 study programs in six disciplines at 32 institutions. The study shows that the professional communities’ meeting with formalistic requirements for learning outcomes descriptions appeared to be frustrating and linguistically challenging. According to the NOKUT study, the institutions were only able to meet the authorities’ requirements for language design to a limited extent. A typical weakness was general descriptions characterized by repetitions from the qualifications framework. The author analyzes and discusses the nature of challenges by re-analyzing data in the NOKUT study and proposes greater emphasis on “translations” of abstract outcomes descriptions into concrete exercises and task designs for learning.

Innhogg
(side 72-79)
av Emil Sætra
SammendragEngelsk sammendrag

Denne teksten handler om demokratilæring i skolen. Utgangspunktet er en undersøkelse som tar for seg læreres perspektiver på demokrati og medborgerskap i skolen (Sætra & Stray 2019). Den viser at lærere har et syn på hva demokratilæring kan og bør innebære som skiller seg en del fra rådende syn innenfor forskningslitteraturen på feltet. Her – i denne teksten – undersøker jeg disse forskjellene i lys av ulike forståelser av læringsbegrepet; nærmere bestemt en artikkel som drøfter styrker og svakheter ved to ulike metaforer for læring – læring som tilegnelse og læring som deltagelse (Sfard 1998). Et viktig formål er å vise frem hvilke styrker og svakheter ulike syn kan ha, og følgelig også hvordan ulike ideer om demokratilæring kan utfylle og gjensidig berike hverandre.

This text is about the teaching of democratic citizenship in schools. The point of departure is a study that examines teachers’ perspectives on the teaching of democratic citizenship (Sætra & Stray, 2019). This study shows that teachers’ perspectives on what democratic citizenship education can and should be is quite different from the dominant views in the academic literature on the topic. Here – in this text – I examine these differences in light of the concept of learning. More precisely, I examine the difference in light of an article that discusses strengths and weaknesses with two metaphors for learning – learning as acquisition and learning as participation (Sfard, 1998). An important purpose is to show the strengths and weaknesses different perspectives on democratic citizenship education can have and, accordingly, how different perspectives can complement and mutually enrich each other.

Intervju
Intellectus – The missing link?
Intervju med Jonna Bornemark, docent i filosofi vid Södertörns högskola (Stockholm) mot bakgrund av hennes bok Det omätbaras renässans – En uppgörelse med pedanternas världsherravälde
(side 80-91)
av Christian Egge

01-2020, årgang 104

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med fire nummer i året.

Redaktør

Merethe Roos, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjon

Marit Bøe, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretærer

Helga Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Elisabeth Bjørnestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Marit Bøe, Universitetet i Sørøst-Norge

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen på Vestlandet

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Are Turmo, Universitetet i Oslo

Brit Marie Hovland, NLA Høgskolen

Evy Beck, Universitetet i Oslo

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon