Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 199-200)
av Merethe Roos
Lojalitet i spill
Eierskap i implementering av et matematikkdidaktisk tiltak i Oslo-skolen
Vitenskapelig publikasjon
(side 201-214)
av Kaja Reegård og Jon Rogstad
Sammendrag

Temaet for artikkelen er betydningen av lojalitet overfor implementeringen av et matematikkdidaktisk tiltak i ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo. Matematikklærere kurses i didaktiske verktøy og gir elever som presterer svakt i matematikk, tilrettelagt undervisning. Basert på intervjuer med og spørreundersøkelser til rektorer og lærere analyseres endringen, fra det første tiltaksåret preget av motstand, til det andre året preget av engasjement og motivasjon for tiltaket. Artikkelen diskuterer hvordan indrestyrte prosesser og ytrestyrte forhold virker inn på tiltakslojalitet, og at dette er en prosess som krever tid.

Vitenskapelig publikasjon
(side 215-226)
av Siri-Malén Høynes, Torunn Klemp og Vivi Nilssen
SammendragEngelsk sammendrag

Flere tar til orde for den utfordrende helklassesamtalen som en kjernepraksis i lærerutdanninga. Artikkelen er basert på en studie der vi har prøvd ut video som redskap i etterveiledning av lærerstudenters matematikksamtaler i en tredjeklasse. Studien er inspirert av erfaringer med bruk av video i læreres læring. Vi retter her oppmerksomhet mot studentenes opplevelse av å bruke opptak av undervisninga deres i etterveiledning. Datamaterialet er 131 studentlogger skrevet av 4 studenter i løpet av 5 praksisuker. Analyse inspirert av grounded theory viser at studentene opplevde at videoen bidro til økt utbytte av etterveiledninga. Den sikret intersubjektivitet og sentrerte samtalen om spørsmål som hadde stor betydning for dem.

Many claim that the mathematics whole class dialogue is a core practice in teacher education. This paper is based on a study where we explored use of video as a tool in mentoring student teachers’ (STs) mathematics dialogues with third-graders. The study is inspired by studies reporting positive outcomes using video in teachers’ professional development. We focus on how the STs experienced using video of their own teaching in post-lesson mentoring. The data material is 131 logs written by 4 STs during 5 weeks of field practice. Analysis inspired by grounded theory shows that the STs experienced an increased benefit from the video. It secured intersubjectivity and centered the mentoring around questions of high significance to the STs.

Vitenskapelig publikasjon
(side 227-238)
av Reidun Tangen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøfter elevsamtalens muligheter og begrensninger med basis i elevers erfaringer i videregående skole. Hva er gode elevsamtaler, og hva kjennetegner mindre gode samtaler mellom lærer og elev, slik elever opplever det? Elevenes beretninger blir presentert i erfaringsnær, tematisk form. Sentrale kjennetegn ved det empiriske dialogbegrepet utgjør en ramme for forståelse av erfaringene. Resultatene indikerer at elevsamtalen gir mulighet til å skape trygghet for eleven, utvikle gode elev–lærer-relasjoner og styrke elevens motivasjon og læring. Samtidig avdekkes vesentlige svakheter og et betydelig forbedringspotensial når det gjelder å utnytte elevsamtalenes muligheter.

The article discusses possibilities and problems of individual student-teacher dialogues in upper secondary schools, based on student experiences. What are the characteristics of positive and negative dialogues, respectively, as experienced by students? The findings are presented as experience-near themes. Basic characteristics of an empirical concept of ‘dialogue’ are used as a framework for understanding the experiences. The findings indicate that student-teacher dialogues can help students feel safe, develop positive student–teacher relationships and strengthen the students’ motivation and learning. However, a range of problems and weaknesses are also found. It is concluded therefore, that there is a considerable potential for improving pupil–teacher dialogues.

Profesjonsetikk for lærere – i lys av styring og pedagogisk ledelse
En studie av en gruppe læreres etiske hverdagsutfordringer
Vitenskapelig publikasjon
(side 239-251)
av Lars Gunnar Briseid og Åse Haraldstad
Sammendrag

I denne artikkelen belyser og diskuterer vi profesjonsetikk for lærere i lys av styring og pedagogisk ledelse ved å presentere en undersøkelse basert på fokusgruppeintervju med lærere og rektorer. Forandringer i skolens styringsstruktur fra begynnelsen av 2000-tallet har endret betingelsene for utøvelsen av læreryrket, og reist nye etiske problemstillinger som lærere må forholde seg til.

«Det tar tid å tenke helt nye tanker»
En kvalitativ studie om læreres fortelling om endring av klasseromspraksis
Vitenskapelig publikasjon
(side 252-262)
av Åshild Viken Wåle og Mette Bunting
Sammendrag

Norske læreplaner er i endring og krever ny praksis i klasserommet. Artikkelen bygger på en intervjustudie med fokus på hvordan lærere beskriver sin klasseromspraksis i etterkant av utviklingsarbeid innenfor temaet vurdering og læring. Målet med artikkelen er å kaste lys over mulige sammenhenger mellom formalisert utviklingsarbeid og endret praksis, sett fra lærernes perspektiv. Datagrunnlaget består av gruppeintervjuer med lærerteam fra to forskjellige kommuner. Lærerne er opptatt av kvalitet, men de forteller at arbeidet med å skape en felles kultur er krevende. Sentralt i drøftingen står lærernes beskrivelse av det de selv definerer som et nytt tankesett. Argumentasjonen fører frem til en forståelse av hva lærerne beskriver som viktige suksessfaktorer i prosessen fram mot operasjonalisering av nye begreper i læreplanen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 263-276)
av Ragnar Arntzen og Gisela Håkansson
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen argumenteres det for et sterkere fokus på utviklingsperspektiv i språklig kartlegging og opplæring av barn og unge som lærer norsk som andrespråk, og for at det er behov for et kartleggingsverktøy med klare og presise kriterier for vurdering av grammatiske strukturer. Med utgangspunkt i Prosessbarhetsteorien beskrives en stadiemodell som kan fungere som et verktøy for lærere for å følge barn og unges andrespråksutvikling over tid. I artikkelen vises hvordan en gruppe lærere i barnehage og skole har brukt stadiemodellen, og hvilke erfaringer de har gjort seg i dette arbeidet. Resultatet viser at lærerne finner modellen hensiktsmessig for å få øye på hvordan andrespråket gradvis vokser fram i forutsigbare stadier.

In this paper we argue for a developmental perspective in language assessment of second language learning, and that there is a need for an assessment with clear and precise criteria for evaluating the grammatical levels. Processability Theory is suggested as a theoretical framework for a stage model that enables teachers to follow the second language development over time. We have tested this approach with teachers in kindergarten and school. The results show that the teachers find this use of PT a suitable tool for understanding the gradual second language development in predictable stages.

Vitenskapelig publikasjon
(side 277-287)
av Hedvig Skonhoft Johannesen
Sammendrag

Yrkesfaglig kunnskap er en forutsetning for bærekraft og samfunnssikkerhet. Likevel er yrkesfagene i indre og ytre press forårsaket av digitalisering, globalisering og lav status. I artikkelen diskuteres nedvurderingen av yrkesfaglig kunnskap i skolen med Bourdieus teori om kulturell kapital. Et sentralt funn er at en systemisk miskjennelse av yrkesfaglig kulturell kapital i utdanningssystemet foregår gjennom symbolsk makt, i sanksjonering av yrkesfaglig kunnskap og premiering av boklig kapital. Sosiologiske begreper om klasse og kulturell kapital kan ved avdekking av miskjennelsen av yrkesfaglig kunnskap bidra til anerkjennelse av praktisk yrkesfaglig kunnskap som vesentlig danning av unge.

Vitenskapelig publikasjon
(side 288-299)
av Liv Ingrid Aske Håberg
Sammendrag

Denne studien undersøker kva innverknad innføring av ein rammeplan for barnehagen kan ha for arbeid med tidleg litterasitet i samlingsstund. Analyse av dei ulike rammeplanane viser at arbeid med tidleg litterasitet er del av barnehagens samfunnsoppdrag. Studien presenterer observasjonar av 24 samlingsstunder i to barnehagar med barn i 4–5-årsalderen. Innhaldet er analysert med utgangspunkt i element i tidleg litterasitet. Studien finn at innhald i stor grad samsvarar med innhald før rammeplanen vart innført i 1996. På denne bakgrunnen blir det drøfta om samlingsstunda er prega av tradisjonar som fungerer som ein pedagogisk arv og skjult læreplan.

Bokmelding
(side 300-304)
av Paul Otto Brunstad

04-2019, årgang 103

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med fire nummer i året.

Redaktør

Merethe Roos, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjon

Marit Bøe, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretærer

Helga Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Elisabeth Bjørnestad, OsloMet – storbyuniversitetet

Marit Bøe, Universitetet i Sørøst-Norge

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen på Vestlandet

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Are Turmo, Universitetet i Oslo

Brit Marie Hovland, NLA Høgskolen

Evy Beck, Universitetet i Oslo

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon