Denne artikkelen drøfter hvordan representanter fra universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) har erfart sin delaktighet i den nasjonale strategien «Ungdomstrinn i utvikling». Ved bruk av teori om styring og koplingsmekanismer, samt observasjonsdata fra regionale deltakersamlinger, diskuterer vi erfaringer fra en satsing som har blitt styrt fra nasjonalt politisk nivå. Vårt hovedfokus er rettet mot UH-sektoren, og de mulighetene og utfordringene sektoren har sett i arbeidet med den fireårige satsingen. Ulike forståelser av den nasjonale intensjonen har kommet til syne når UH-sektoren har blitt invitert inn som aktør i dette arbeidet. De ulike forståelsene avdekker et behov for lokal og direkte involvering mellom aktørene i skolen og UH-sektoren når sentrale politiske målsettinger om skoleutvikling skal iverksettes.

Nøkkelord: skolebasert kompetanseutvikling, politikkutforming, nasjonal strategi, ungdomstrinn i utvikling, motivasjon og mestring, praktisk og variert