Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1-2)
Pedagogikkvitenskap på sitt beste
Et tredje forskningsperspektiv på pedagogisk praksis
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-15)
av Herner Sæverot og Vegard Kvam
Sammendrag

Pedagogisk praksis er en mangesidig og kompleks virksomhet. Følgelig er praksis også et sammensatt forskningsobjekt. Med bakgrunn i pedagogikkens vitenskapshistorie, fra etablering av en egen forskningsdisiplin tidlig på 1900-tallet og frem til dagens interdisiplinære modeller hvor pedagogikkperspektivet tidvis blir skjøvet ut på sidelinjen, introduserer artikkelen en alternativ pedagogisk vitenskapsmodell. Vi undersøker hvordan pedagogisk praksis kan studeres innenfor en pedagogikkvitenskapelig ramme, hvor pedagogikk på selvstendig vis settes i sentrum for kunnskapsproduksjon og gjøres til en etterprøvbar kunnskapskilde. Formålet er å identifisere en forskningsvei hvor man kan unngå en for distansert inngang til den pedagogiske praksisens indre liv og samtidig risikoen med å bli for subjektiv og normativ i vurderinger av den samme praksis. Sentralt i drøftingen står hvordan praksis kan studeres gjennom et utenfra- og innenfraperspektiv, som så førers sammen til et tredje perspektiv. Argumentasjonen fører frem til en forståelse av en autonom pedagogikkvitenskap som det verkstedet hvor forskning fra ulike perspektiver knyttes sammen og videreutvikles.

Vitenskapelig publikasjon
(side 16-28)
av Randi Etnan og Audhild Løhre
Sammendrag

Skolefaglige prestasjoner blant elever i grunnskolen får gjerne stor oppmerksomhet i politikk og forskning. Denne studien har tatt utgangspunkt i elevenes subjektive faglige tilfredshet. Artikkelen belyser helsefremmende faktorer for elever i 1.–10.klasse med utgangspunkt i kategoriene faglige problemer, faglige ressurser og sosiale ressurser. Resultatene fra denne studien bringer ny kunnskap om faglig engasjement som en sentral helsefremmende faktor i skolen. Studien viser at det er en sterk sammenheng mellom opplevelsen av matematikkfaget og generell skolefaglig tilfredshet.

Bidrag til et mer motiverende ungdomstrinn?
UH-sektorens erfaringer med intensjon og virkelighet i nasjonal politikkutforming
Vitenskapelig publikasjon
(side 29-41)
av Ann Elisabeth Gunnulfsen og Hilde Marie Madsø Jacobsen
Sammendrag

Denne artikkelen drøfter hvordan representanter fra universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) har erfart sin delaktighet i den nasjonale strategien «Ungdomstrinn i utvikling». Ved bruk av teori om styring og koplingsmekanismer, samt observasjonsdata fra regionale deltakersamlinger, diskuterer vi erfaringer fra en satsing som har blitt styrt fra nasjonalt politisk nivå. Vårt hovedfokus er rettet mot UH-sektoren, og de mulighetene og utfordringene sektoren har sett i arbeidet med den fireårige satsingen. Ulike forståelser av den nasjonale intensjonen har kommet til syne når UH-sektoren har blitt invitert inn som aktør i dette arbeidet. De ulike forståelsene avdekker et behov for lokal og direkte involvering mellom aktørene i skolen og UH-sektoren når sentrale politiske målsettinger om skoleutvikling skal iverksettes.

Innhogg
(side 42-52)
av Ann-Cathrin Faldet, Daniel Pettersson og Christina Elde Mølstad
SammendragEngelsk sammendrag

I presentasjonen av PISA-resultatene kan vi se visse mønstre i hvordan debatten konstrueres, og vi kan se visse mønstre i hvordan deltakende aktører opptrer i media og på den politiske og administrative arena (Pettersson, 2008). Studien synliggjør hvordan PISAs rangeringslister fremkaller bestemte handlingsmønstre og rasjonalitet, der rasjonaliteten er basert på en bestemt tankestil (Fleck 1997). Disse strukturelle handlingsmønstrene har vi valgt å benevne for something-else-ism og someone-else-ism, og med det gå bakover i historien for å se hvordan denne situasjonen kunne oppstå, og løfte fram enkelte utfordringer knyttet til disse to fremstilte handlingsmønstrene.

In the presentation of the PISA results, we can see certain patterns in how the debate is being constructed and we can see certain patterns in how participating actors act in the media, and in the political and administrative arena (Pettersson, 2008). The study illustrates how PISA’s ranking lists elicit specific action patterns and rationality, where rationality is based on a particular mindset (Fleck 1997). These structural action patterns we have called something-else-ism and someone-else-ism, and we will go back in history to see how this situation could occur and highlight some challenges associated with these two action patterns.

(side 53-64)
av Britt Ulstrup Engelsen
Sammendrag

Et vesentlig stikkord for den læreplanreformen som nå pågår, er dybdelæring. Personer med god faglig kompetanse har fram til våren 2018 diskutert hva som kan regnes som de ulike skolefagenes kjerneelementer – konsentrasjon om dem er en antatt forutsetning for dybdelæring. Ved å legge vekt på dybdelæring og faglige kjerneelementer griper man tilsynelatende tilbake til en tidligere – sannsynligvis «glemt» – fase i pedagogikkens historie: På 1960-tallet hadde den såkalte vitenskapssentrerte læreplantenkningen sentrale talspersoner i USA. Den påvirket også pedagogisk tenkning i Norge. En grundigere analyse viser imidlertid at samtidens norske og 1960-tallets amerikanske tenkning bygger på ulike forståelser av skolefag.

(side 66-76)
av Pär-Yngve Andersson
SammendragEngelsk sammendrag

Syftet med artikeln är att utifrån aktuell forskning diskutera lyrikens betydelse i skolan i en tid där berättelser dominerar i olika medier och där mål och bedömningsfrågor fokuseras alltmer. Lyriken betraktas som en genre med en många gånger outnyttjad potential i undervisningen. Det hävdas att reader response-teorier i alltför hög grad fått utrymme inom litteraturdidaktiken på bekostnad av textstudier. Att studera texter är dock inget självändamål. Lektionerna ska hållas i en öppen och tillåtande atmosfär och uppmärksamma hur kunskaper om lyrikens särskilda språkanvändning kan bidra till drabbande läsupplevelser. Målet är att eleverna ska bli allt bättre lyrikläsare och därigenom få större möjligheter till goda framtida möten med lyriska texter.

The aim of this paper is to discuss the significance of the lyric genre in a school context, according to actual research. The genre seems to have an unutilized potential in these days, when narrative is the predominant form and issues about exams or marking are frequently debated. It is argued that too much attention is payed to reader response-theories at the expense of text studies. However, text studies are not a goal in itself. The teaching should be focused on how the special language use in poems can contribute to affective reading experiences, and the atmosphere in class should be generous and friendly. The aim of the education should be that pupils by better knowledge of lyrical texts get new opportunities for good reading experiences in the future.

1-2019, årgang 103

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med fire nummer i året.

Redaktør

Merethe Roos, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjon

Marit Bøe, Universitetet i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretærer

Helga Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Elisabeth Bjørnestad, Høgskolen i Oslo og Akershus

Marit Bøe, Universitetet i Sørøst-Norge

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen i Bergen

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Siw Skrøvset, Universitetet i Tromsø

Janicke Heldal Stray, Det teologiske Menighetsfakultetet

Are Turmo, Universitetet i Oslo

Brit Marie Hovland, Høgskolen i Oslo og Akershus

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon