Etter at den forrige utgaven av Norsk Pedagogisk Tidsskrift i sin helhet var viet til utdanningshistorie, vil dette nummeret igjen bli en utgave der vi spenner vidt innenfor det pedagogiske fagfeltet. To av artiklene handler om grunnleggende ferdigheter, mens to på ulike måter handler om ungdomstrinnet.

Vi starter årets tredje utgave med Kari Anne Rødnes’ og Øystein Giljes artikkel om grunnleggende ferdigheter – Ti år med grunnleggende ferdigheter – hva vet vi, og hvor går vi? Artikkelen går gjennom følgeforskningen til LK06 og annen aktuell forskning, og argumenterer for at det å studere ferdighetene slik de fremstår i klasserommet, kan bidra til å utvikle fenomenet grunnleggende ferdigheter. De bruker også tre eksempler for å demonstrere hvordan casestudier kan gi innsikt i hvordan ferdighetene kan inngå som tenke- og prestasjonsredskaper i elevenes faglige læringsprosesser. Rødnes og Gilje konkluderer med at man fremover bør studere ferdighetene slik at de empirisk er tilgjengelig gjennom videodata eller observasjon.

Lillian Gran tematiserer digital dannelse i artikkelen Digital dannelse: en overordnet interkulturell kompetanse. Hun argumenterer for at verdioverbygningen i læreplanens generelle del mangler tydelige forbindelseslinjer mellom elevenes dannelsesprosesser, de ulike kontekstene de befinner seg i og det kulturelle mangfoldet de er en del av. Arbeid med digital dannelse i skolen i dag dreier seg i hovedsak om digital kompetanse og digitale ferdigheter med vekt på brukerperspektivene. Dermed blir også forståelsen av digital dannelse noe som eksisterer som en mekanisk innlæring og som handler om nettvett, fremfor noe som kan bidra til å utvikle elevene til selvstendige og reflekterte borgere i en digital kontekst.

Beate Børresen og Victor Persson ser nærmere på den filosofiske samtalen i sin artikkel, Filosofisk samtale i undervisningen. Børresen og Persson argumenterer for at filosofisk samtale er et redskap til å realisere strukturerte og lærende samtaler i klasserommet, slik det er foreskrevet i læreplanen. Den filosofiske samtalen legger vekt på det sokratiske, eller det undersøkende og forpliktende aspektet. De viser at samtaler må planlegges, styres og vurderes om de skal føre til læring, og at både elever og lærere må få mulighet til å trene slik at de kan bli bedre.

Maryann Jortveit ser på læreres ulike perspektiver på inkludering av språklige minoriteter i artikkelen Inkludering som rettighet, godhet og verdighet. På bakgrunn av empiriske studier viser hun at lærere tolker inkludering på ulike måter, både som rettighet, godhet og verdighet. Videre viser hun til at inkludering ofte er sett i sammenheng med sosial deltagelse, mens den faglige deltagelsen der læringsutbytte for minoritetselever er sentralt, ofte er fraværende. Hun konkluderer med at en større satsning på å heve kompetansen i en flerkulturell skole så vel som i opplæringssektoren for øvrig, kan gi retning for en anerkjennelse av mangfold blant elevene.

I sin artikkel, Skolebaserte utviklingsprosjekter på ungdomstrinnet – læreres opplevelse av satsningen Ungdomstrinn i utvikling, undersøker Eyvind Elstad, Eli Lejonberg og Knut-Andreas Christophersen hva som kan forklare læreres opplevde nytte av å utvikle grunnleggende ferdigheter i skriving. Lærerne opplever både de pedagogiske nettressursene og faglig ledelse som positivt assosiert med nytte. Deres funn indikerer imidlertid at selvevaluering er negativt relatert til opplevd nytte mens kollegainspirasjon er positivt relatert til selvevaluering. De diskuterer videre kompleksiteten i utviklingsarbeid med utgangspunkt i teori som belyser mulige motsetninger.

Også den siste artikkelen, skrevet av Per Egil Mjaavatn og Per Frostad, tematiserer ungdomstrinnet, eller rettere: overgangen fra ungdomstrinnet til videregående skole. I artikkelen Fra ungdomsskole til videregående skole. Hvordan opplever elevene overgangen? har forfatterne fulgt 1025 ungdommer fra 10. klasse i overgangen til videregående skoletrinn. Undersøkelsene viser at elevene på yrkesfag opplever overgangen som mest positiv, og at yrkesfagselevene i større grad enn sine medelever på studieforberedende linje opplever at videregående skole har gitt dem en ny start. Yrkesfagselever opplever også mer støtte fra lærerne samt at de har blitt mer motivert for å gå på skolen.