Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 199-200)
Vitenskapelig publikasjon
(side 201-213)
av Kari Anne Rødnes og Øystein Gilje
Sammendrag

Grunnleggende ferdigheter ble innført med Kunnskapsløftet i 2006 og skal videreføres i de kommende læreplanene. Denne artikkelen går gjennom følgeforskningen til LK06 og annen relevant forskning, og gjennomgangen viser at kunnskapen om arbeid med grunnleggende ferdigheter er begrenset. Artikkelen argumenterer for at det å studere ferdighetene slik de inngår i faglige praksiser i klasserommet, kan bidra til å utvikle forståelsen av fenomenet grunnleggende ferdigheter. Videre vises det gjennom tre eksempler fra et større forskningsprosjekt hvordan casestudier kan gi innsikt i hvordan ferdighetene inngår som både tenke- og presentasjonsredskaper i elevers faglige læringsprosesser.

Digital dannelse: en overordnet interkulturell kompetanse
En systematisk litteraturgjennomgang av dannelse i kunnskapssamfunnet
Vitenskapelig publikasjon
(side 214-246)
av Lillian Gran
Sammendrag

Denne artikkelen er en systematisk gjennomgang av forskning på digital dannelse. Funnene indikerer at det ikke foreligger en tydelig forståelse av digital dannelse, og at arbeid med digital dannelse i skolen i hovedsak dreier seg om digital kompetanse og digitale ferdigheter med vekt på brukerperspektivene. Det helhetlige dannelsesperspektivet blir fraværende, og selvstendigheten hos de autonome elevene utvikles ikke nok innenfor dette feltet. Forståelsen av digital dannelse eksisterer mer som en mekanisk innlæring og handler om nettikette og nettvett fremfor utvikling av elevene til selvstendige, kritiske og reflekterte individer i den digitale kontekst.

Vitenskapelig publikasjon
(side 247-258)
av Beate Børresen og Victor Persson
Sammendrag

Artikkelen presenterer filosofisk samtale som et utgangspunkt for å realisere strukturerte og lærende samtaler i klasserommet slik læreplanen legger opp til. Samtale framstilles som noe annet enn det å si hva man mener eller vet, ved at det legges vekt på det sokratiske, dvs. det undersøkende og forpliktende ved arbeidsmåten. Bakgrunnen for denne måten å undervise på presenteres i tillegg til et generelt undervisningsforløp for og konkrete erfaringer med filosofisk samtale med elever. Samtaler i klasserommet må planlegges, styres og vurderes skal de føre til læring. Både elever og lærere må få mulighet til å trene slik at de blir bedre.

Inkludering som rettighet, godhet og verdighet
Læreres ulike perspektiver på inkludering av språklige minoriteter
Vitenskapelig publikasjon
(side 259-270)
av Maryann Jortveit
Sammendrag

Inkludering kan beskrives på mange ulike måter og fra ulike perspektiver. I denne artikkelen blir læreres forståelser av inkludering i en flerkulturell skole presentert og diskutert. Lærerne representerer det leddet i utdanningsnivået der den inkluderende ideologien utøves i praksis, og de har det direkte ansvaret for at minoritetselever blir inkludert. Læreres refleksjoner over inkludering og egne praktiseringer av den, blir derfor en viktig begrunnelse for å kunne si at den norske skolen er inkluderende.

Vitenskapelig publikasjon
(side 271-281)
av Eyvind Elstad, Eli Lejonberg og Knut-Andreas Christophersen
Sammendrag

Ungdomstrinn i utvikling er en strategi som innebærer at ungdomsskoler tilbys støtte til skoleutvikling. Vi undersøker hva som kan forklare læreres opplevde nytte av å delta i satsning på å utvikle grunnleggende ferdigheter i skriving. Lærernes oppfatning av hvor anvendelige de pedagogiske nettressursene er, er positivt assosiert med opplevd nytte. Det samme er lærerens oppfatning av faglig ledelse. Funnene indikerer imidlertid at selvevaluering er negativt relatert til opplevd nytte mens kollegainspirasjon er positivt relatert til selvevaluering. Imidlertid er faktorene kollegainspirasjon og utviklingspartnere negativt assosiert med opplevelse av de pedagogiske nettressursers anvendelighet. Kompleksiteten i utviklingsarbeid diskuteres med utgangspunkt i teori som belyser mulige motsetninger.

Vitenskapelig publikasjon
(side 282-297)
av Per Egil Mjaavatn og Per Frostad
Sammendrag

1025 ungdommer er fulgt fra 10. klasse i ungdomsskolen over i første klasse i videregående skole. Hvordan opplever de overgangen mellom skoleslagene? Det er på nesten alle områder elevene på yrkesfag som opplever overgangen mest positivt. Skifte av skole ser ut til å ha gitt dem en ny start. Yrkesfagelevene har i større grad enn sine medelever på studieforberedende linjer fått oppfylt sine forventninger til videregående skole. Sammenlignet med elevene på studieforberedende linjer har de fått styrket sin faglige selvoppfatning, de er blitt mer motivert for skolefagene, de trives bedre på skolen og de opplever mer faglig støtte fra lærerne.

3-2018, årgang 102

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med 4 nummer i året.

Redaktør

Merethe Roos, Høgskolen i Sørøst-Norge

Redaksjon

Marit Bøe, Høgskolen i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretærer

Helga Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Elisabeth Bjørnestad, Høgskolen i Oslo og Akershus

Marit Bøe, Høgskolen i Sørøst-Norge

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen i Bergen

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Siw Skrøvset, Universitetet i Tromsø

Janicke Heldal Stray, Det teologiske Menighetsfakultetet

Are Turmo, Universitetet i Oslo

Brit Marie Hovland, Høgskolen i Oslo og Akershus

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon