Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 97-100)
av Merethe Roos, Ruth Hemstad og Henrik Edgren
«Lærerløft» anno 1814
Stortingets diskusjoner om lærerkompetansen i allmueskolen på landet på begynnelsen av 1800-tallet
Vitenskapelig publikasjon
(side 101-113)
av Marthe Hommerstad
Sammendrag

I årene etter 1814 forsøkte Stortinget å vedta en ny allmueskolelov for landet. Det var en utbredt holdning blant mange at skolevesenet ikke var tilfredsstillende, og et av ankepunktene var lærernes fagkompetanse. I denne artikkelen belyses de parlamentariske debattene og de politiske prosessene i Stortinget, med fokus på både stortingsrepresentanter og andre som henvendte seg til Stortinget. Spørsmålet som undersøkes er synet på lærernes utdannelse og hva som burde gjøres for å øke deres kompetanse. Artikkelen viser også at perspektiver om behov for utdannelse og kompetent deltakelse i et folkestyre var bredere sosialt forankret enn hva som ofte blir fremhevet.

«Skandinaviens geografi»
Lærebokstrid og kartdebatt – alternative nasjonsbyggingsprosjekter 1815–1846
Vitenskapelig publikasjon
(side 114-132)
av Ruth Hemstad
Sammendrag

Denne artikkelen ser nærmere på begrepsbruk i lærebøker og kart i transnasjonale nasjonsbyggingsprosjekter i Skandinavia i perioden mellom 1815 og 1846. I disse årene var det, i tillegg til nasjonale prosjekter, også et svensk-unionelt og et pan-skandinavisk alternativt nasjonsbyggingsprosjekt som kom til uttrykk i lærebøker i geografi og i kart, og som skapte nasjonale reaksjoner, særlig i Norge. Begge prosjektene forsøkte å sette «Skandinavien» på kartet – men begrepets betydningsinnhold var ikke det samme. I Sverige i tiårene etter 1814 brukes «Skandinavien» som geopolitisk begrep klart avgrenset til Sverige og Norge. I den pan-skandinaviske bevegelsen fra 1840-årene er det en annen og mer utvidet form for «Skandinavien» som settes på dagsordenen. I begge prosjektene vektlegges skolens rolle for å danne og prege den oppvoksende generasjon.

Hyddans son i ett framväxande parallellskolesystem
Skolavgifter och försörjningskrav vid de svenska allmänna skolorna under 1800-talets första hälft
Vitenskapelig publikasjon
(side 133-144)
av Esbjörn Larsson
Sammendrag

I denna artikel studeras förekomsten av och debatten om skolavgifter och andra ekonomiska krav vid svenska allmänna skolor under 1800-talets första hälft, i relation till framväxten av ett parallellskolesystem i Sverige. Undersökningarna visar att det inte fanns någon uttalad strategi att genom avgifter försöka skilja fattiga lärjungar från dessa skolor. De ökade avgifterna hade i stället sin grund i bland annat förändringar av de allmänna skolornas undervisning, som gjorde att det saknades medel för nya lärarlöner. Man skulle därmed kunna hävda att det var den nya medelklassens krav på reformer av undervisningen som bidrog till ökade kostnader för skolgången.

Nogle Bemærkninger angaaende den nye Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet
En nylesning av Julius Bruuns tekst i Luthersk Kirketidende 1867
Vitenskapelig publikasjon
(side 145-156)
av Merethe Roos
Sammendrag

Denne teksten ser nærmere på resepsjonen av P.A. Jensens lesebok (1863). Jensens lesebok vakte betydelige stridigheter da den kom ut, og førte blant annet til opprettelsen av Den Jarlsbergske Frimenighet, og til at store grupper meldte seg ut av statskirken. Resepsjonen av Jensens lesebok har blant annet blitt brukt til å skissere en samtidig polarisering mellom en grundtvigiansk og en pietistisk eller konservativ kirkelig offentlighet i Norge. I denne teksten granskes Julius Bruuns tekst «Nogle Bemærkninger angaaende den nye «Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet»» (1867). Jeg argumenterer for at Bruun her viderefører den dannelsestenkning som ligger til grunn for Jensens lesebok, og forener den med sin egen teologiske forståelse.

Vitenskapelig publikasjon
(side 157-170)
av Henrik Edgren
Sammendrag

I denna artikel undersöks hur skandinaviska och nordiska perspektiv presenterades i den viktigaste läro- och läseboken för den svenska folkskolan under 1800-talet: Läsebok för folkskolan. Undersökningsperioden börjar i slutet på 1860-talet, då alltjämt den kulturella skandinavismen var betydelsefull, och slutar i början på 1890-talet, då unionskris och stärkt nationalism medförde stora påfrestningar på skandinavism i alla dess former. Författaren argumenterar för att de samtidspolitiska strömningarna i hög grad också påverkade hur skandinaviska och nordiska perspektiv presenterades i Läsebok för folkskolan.

Mellem dannelse og nytte
Et perspektiv på folkehøjskolernes historie
Vitenskapelig publikasjon
(side 171-183)
av Hans Henrik Hjermitslev
Sammendrag

De danske folkehøjskoler spillede en afgørende rolle for både dannelsen og uddannelsen af landbefolkningen fra midten af 1800-tallet og frem til 1960’erne. I denne artikel vises det, at folkehøjskolernes succes blandt andet skyldtes, at de tilbød en kombination af grundtvigsk dannelse og erhvervsfaglig uddannelse. Hermed nuanceres forestillingen om, at folkehøjskolerne var rene dannelsesanstalter uden blik for nyttige kompetencer. Den pragmatiske lære af historien er, at tilbuddet om erhvervsmæssig oprustning kunne tiltrække elever, der så igennem højskoleopholdet fik meget mere end nyttige kompetencer med til deres videre færd i livet, nemlig en historisk-poetisk livsoplysning, der åbnede verden for dem.

Vitenskapelig publikasjon
(side 184-197)
av Anette Faye Jacobsen
Sammendrag

Demokratiets indførelse i Danmark i 1849 betød en kraftig mobilisering af pædagogiske aktører for at få reformeret almueskolen. Det vigtigste punkt på reformdagsordenen var spørgsmålet om religionens og kirkens rolle i undervisningen.

Det har været almindeligt i forskningen at betragte kristendommen som en konservativ kraft inden for undervisning og pædagogik. Men i årtierne efter demokratiets indførelse var det en omfattende debat om den religøse læring, der skabte dynamik og nybrud i den danske grundskole. Denne artikel undersøger, hvad den religøse reformtænkning havde at byde på, og hvad den kom til at betyde for fag og pædagogik i 1850’erne – en tid, der havde stærke eftervirkninger i resten af det 19. århundredes skoleudvikling.

2-2018, årgang 102

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med 4 nummer i året.

Redaktør

Merethe Roos, Høgskolen i Sørøst-Norge

Redaksjon

Marit Bøe, Høgskolen i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretærer

Helga Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Elisabeth Bjørnestad, Høgskolen i Oslo og Akershus

Marit Bøe, Høgskolen i Sørøst-Norge

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen i Bergen

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Siw Skrøvset, Universitetet i Tromsø

Janicke Heldal Stray, Det teologiske Menighetsfakultetet

Are Turmo, Universitetet i Oslo

Brit Marie Hovland, Høgskolen i Oslo og Akershus

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon