I norsk kontekst har termene rase og rasisme ofte blitt begrenset til sosialvitenskapelig forskning, noe som har ført til at termene blir marginalisert og karakterisert som sensitive problemer innen utdanningsforskning og praksis. Det norske samfunnet blir i dag beskrevet som flerkulturelt, og lærere forventes å takle ulike former for mangfold for å møte elevenes læringsbehov. Denne artikkelen viser at det er en nærmest total taushet omkring begrep som rase og rasisme, noe som fører til at lærere blir fratatt viktige begrep for å håndtere problemene med kulturell rasisme og strukturelle ulikheter. Artikkelen foreslår forandringer som vil sette forskeren og profesjonsutøvere bedre i stand til å takle denne typen problemstillinger, og vil også hjelpe lærere til mer effektivt å takle sine profesjonelle forpliktelser for utdanning i og for demokrati og mangfold. I denne artikkelen retter vi blikket mot lærerprofesjonen og lærerutdanningen.

Da vi gjennomførte datainnsamling til et forskningsprosjekt (Solhaug & Osler 2017), gav en rektor ved en av skolene en tilbakemelding til oss hvor hun viste til at lærerne mente spørsmålene vi ønsket å stille om mangfold ikke var relevante for deres skole. Dette ble den utløsende hendelsen for å skrive denne artikkelen hvor vi drøfter våre egne erfaringer fra datainnsamling og intervjuer gjennomført med lærerstudenter.