Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
En skola för alla?
Den svenska grundskolans utveckling på kommunal nivå med fokus på geografiskt rättvisa
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-15)
av Johanna Ringarp
Sammendrag

En grundbult i de svenska skolreformerna har varit att ta hänsyn till och påverka skillnader både mellan elever och mellan regioner och platser. Antingen genom att politiskt driva på mot ökad centralisering och standardisering eller att uppmuntra decentralisering. Den gemensamma föresatsen oavsett reform har varit en skola för alla. Den har dock fått skilda innebörder i olika reformskeden beroende på reformernas inriktning, men också på grund av att kommunerna har haft varierande förutsättningar att hantera skolreformer.

Syftet med artikeln är att utifrån ett historiskt perspektiv diskutera hur grundskolan formerats på kommunal nivå, med särskilt fokus på geografiskt rättvisa.

Vitenskapelig publikasjon
(side 16-25)
av Janicke Heldal Stray og Emil Sætra
Sammendrag

Det er drøyt hundre år siden John Dewey ga ut storverket Democracy and Education. I den anledning er det verdt å spørre seg hvilken relevans Deweys synspunkter har i dag. Den som ser etter, vil oppdage at mange av Deweys ideer fortsatt er radikale, kanskje like mye som eller mer enn tidligere. Deweys demokratiske utdanningstenkning kan i den nyliberale tidsalderen fungere som et utmerket redskap for en kritikk av hegemoniske strømninger i ulike diskusjoner om utdanning. Dette er imidlertid ikke den eneste måten Dewey kan gjøres aktuell i dagens pedagogiske debatt. Snarere mener vi at måten Dewey representeres på i noen tilfeller, er alt for ensidig, og at Dewey således brukes som et redskap til å fremme synspunkter han selv ikke ville delt. Dette kan medføre en demokratisk utdanningstenkning og en Dewey som fremstår rigid, dogmatisk og lite praktisk anvendbar.

Med dette utgangspunktet nærmer vi oss det pedagogiske feltet som i nyere tid gjerne har blitt kalt for klasseledelse. Formålet med artikkelen er å gi et teoretisk bidrag til klasseledelsesfeltet ved hjelp av Deweys moralfilosofi, som vektlegger kompleksiteten og kontekstualiteten i lærerens klasseromsarbeid. Bidraget kan best beskrives som prøvende; det er første steg i noe som forhåpentligvis kan utvikles videre. Argumentasjonen gjøres i to steg. Først diskuterer og kritiserer vi to ulike tilnærminger til klasseledelse med utgangspunkt i Maria Øksnes og Einar Sundsdals (2014) essay Klasseledelsens blindflekker. Dernest forsøker vi å vise hvordan Deweys moralfilosofi kan danne utgangspunkt for en fleksibel og anvendbar måte å teoretisere omkring klasseledelse på.

Vitenskapelig publikasjon
(side 26-37)
av Audrey Osler og Hein Lindquist
Sammendrag

I norsk kontekst har termene rase og rasisme ofte blitt begrenset til sosialvitenskapelig forskning, noe som har ført til at termene blir marginalisert og karakterisert som sensitive problemer innen utdanningsforskning og praksis. Det norske samfunnet blir i dag beskrevet som flerkulturelt, og lærere forventes å takle ulike former for mangfold for å møte elevenes læringsbehov. Denne artikkelen viser at det er en nærmest total taushet omkring begrep som rase og rasisme, noe som fører til at lærere blir fratatt viktige begrep for å håndtere problemene med kulturell rasisme og strukturelle ulikheter. Artikkelen foreslår forandringer som vil sette forskeren og profesjonsutøvere bedre i stand til å takle denne typen problemstillinger, og vil også hjelpe lærere til mer effektivt å takle sine profesjonelle forpliktelser for utdanning i og for demokrati og mangfold. I denne artikkelen retter vi blikket mot lærerprofesjonen og lærerutdanningen.

Da vi gjennomførte datainnsamling til et forskningsprosjekt (Solhaug & Osler 2017), gav en rektor ved en av skolene en tilbakemelding til oss hvor hun viste til at lærerne mente spørsmålene vi ønsket å stille om mangfold ikke var relevante for deres skole. Dette ble den utløsende hendelsen for å skrive denne artikkelen hvor vi drøfter våre egne erfaringer fra datainnsamling og intervjuer gjennomført med lærerstudenter.

Norskfaget i barnehagelærerutdanningen
fra fag til kunnskapsområde
Vitenskapelig publikasjon
(side 38-48)
av Hilde Dybvik og Henriette Jæger
Sammendrag

Med ny rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012) gikk man i 2013 over fra å undervise i fag til å undervise i kunnskapsområder. Norsk og matematikk ble satt sammen i kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk (STM). Vi drøfter hvilke konsekvenser koplingen med matematikk får for hvordan norskfaglige perspektiver ivaretas i utdanningen, og vi diskuterer alternative faglige konstellasjoner.

«Det stikker så smertelig, spesielt når man forsøker …»
Norskspråklighet i samiske kjerneområder
Vitenskapelig publikasjon
(side 49-60)
av Ann-Mari Andersen og Kjell Olsen
Norskeksamen i grunnskolen
Hvordan opplever sensorkorpset at danningsperspektivet blir ivaretatt?
Vitenskapelig publikasjon
(side 61-71)
av Audhild Norendal
Sammendrag

Denne artikkelen tar for seg skriftlig norskeksamen i grunnskolen og er en analyse av sensorkorpsets tilbakemeldinger på eksamensoppgavene i 2016. Materialet er oppmannsrapporter og spørreskjemaer som Utdanningsdirektoratet har hentet inn i forbindelse med eksamensavviklingen. I artikkelen blir sensorenes erfaringer med hvorvidt eksamensoppgavene legger til rette for danningsperspektivet, drøftet. Hovedfunnet er at oppgaveemnene åpner for danningsperspektivet, men at oppgaveformuleringene mye er styrt ut fra nyttehensyn. Avslutningsvis blir det diskutert hvilke føringer Stortingsmelding 28: Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet legger for norskeksamenen framover.

Vitenskapelig publikasjon
(side 72-82)
av Nini Ebeltoft
Sammendrag

Historisk sett har Lesson Study (LS) vært en måte å drive skolebasert kompetanseutvikling på. Artikkelen viser hvordan forsøk på implementering av LS på et utvalg skoler påvirkes av skolelederes bruk av retoriske og organisatoriske redskaper og ressurser. Forskningsspørsmålet setter fokus på skoleledernes syn på og organisering av arbeidet ved utforsking, iverksetting og forankring av LS. Med utgangspunkt i et empirisk materiale diskuteres to perspektiver som anskueliggjør ulike ledelsesstrategier og former for organisering og ressursbruk. Det gir innsikt i hvordan aspekter som tid, samarbeidsfora og fagrettede prosesser påvirker deltakernes interesser og utførelse av arbeidet.

(side 83-93)
av Henrik Edgren
(side 94-95)
av Ulrich Dettweiler

1-2018, årgang 102

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med 4 nummer i året.

Redaktør

Merethe Roos, Høgskolen i Sørøst-Norge

Redaksjon

Marit Bøe, Høgskolen i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretærer

Helga Hommedal Blikås

Tora Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Elisabeth Bjørnestad, Høgskolen i Oslo og Akershus

Marit Bøe, Høgskolen i Sørøst-Norge

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen i Bergen

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Siw Skrøvset, Universitetet i Tromsø

Janicke Heldal Stray, Det teologiske Menighetsfakultetet

Are Turmo, Universitetet i Oslo

Brit Marie Hovland, Høgskolen i Oslo og Akershus

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon