Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 281-282)
av Merethe Roos
(side 283-303)
av Rune Slagstad
Sammendrag

Denne artikkelen er hentet fra Roar Slagstads forelesning i forbindelse med Norsk pedagogisk tidsskrifts 100-års jubileum.

Vitenskapelig publikasjon
(side 304-314)
av Elisabeth Hesjedal
Sammendrag

Denne artikkelen drøftar tverrprofesjonelt samarbeid i ansvarsgrupper for utsette barn i lys av den danske filosofen Knud E. Løgstrup og den norske filosofen Hans Skjervheim sine arbeid. Den tek for seg korleis deira tankar om etisk fordring og instrumentalistisk mistak kan bidra til refleksjon innanfor ein norsk samarbeidskontekst. Fagfeltet tverrprofesjonelt samarbeid er omfattande, og ei vanleg avgrensing er å fokusere på tverrprofesjonelt samarbeid på person-, gruppe- eller organisasjonsnivå. Denne artikkelen vil fokusere på tverrprofesjonelt samarbeid på gruppenivå slik som samarbeidet mellom lærar/spesialpedagog og sosialarbeidar i ansvarsgruppe for utsette barn.

Å «faktisk oppleve materialar»
Ei kritisk drøfting av Hannah Arendts Vita activa
Vitenskapelig publikasjon
(side 315-327)
av Grethe Nina Hestholm
Sammendrag

Med modellen vita activa ville Hannah Arendt likestille praksis med teorien, eller vita contemplativa, men i det ho deler praksis i tre aktivitetar og hierarkiserer desse etter ytterpunkta: mest dyrisk - mest menneskeleg, oppstår nedvurderinga av praktisk kunnskap på nytt. Arendt ville ikkje kritisere arbeidarar eller produsentar, snarare den instrumentalismen og forbrukarhaldninga ho meinte å finne i mentalitetane deira. Men for Bourdieu, Merleau-Ponty og Hellesnes er det danning og sjølvrealisering som blir trekt fram når dei omtalar arbeid og produksjon. Dessutan avdekkjer Arendt sjølv kva instrumentalisme som kan utspele seg på det politiske feltet – det ho plasserer øvst i hierarkiet. Tre ungdomar og to vaksne kommenterer framstillinga frå ulike kunnskapskulturelle posisjonar.

Vitenskapelig publikasjon
(side 328-338)
av Dag Hallvard Nestby
Sammendrag

I denne artikkelen ønsker jeg å gi et bidrag til den pågående debatten om hvorvidt undervisningen i RLE-faget bør stimulere elevenes eksistensielle modning og identitetsutvikling eller om undervisningen heller bør ha en brobyggerfunksjon. Bengt-Ove Andreassen (2014) har påvist at begge funksjoner er tydelig til stede i rammeplanene for KRL fra 1998 og 2003, men at den første funksjonen nedtones til fordel for den andre i rammeplanen fra 2009 og i de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen fra 2010. Med utgangspunkt i Friedrich Nietzsches perspektivisme kommer jeg til å argumentere for at det ikke behøver å være noe motsetningsforhold mellom identitetsutvikling og brobygging, men at de to idealene kan forenes i et felles pedagogisk opplegg. Jeg kommer, som en viktig del av min analyse, til å posisjonere meg i forhold til Robert Jacksons forskning (1997, 2004) siden Jackson fremmer et beslektet syn som tydeliggjør hvilken rolle den nietzscheanske perspektivismen kan ha i klasserommet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 339-351)
av Anne Mangen og Trude Hoel
Sammendrag

Bildeboka har lenge stått sentralt i barnehagens pedagogiske arbeid, for eksempel i samtalebasert lesing, hvor målet er å involvere barna i kognitivt utvidende samtaler. Med nettbrett og bildebok-apper som et supplement til den papirbaserte bildeboka, er det interessant å spørre om de ulike medienes grensesnitt og affordanser spiller en rolle for samtalen rundt fortellingen. Denne artikkelen gir en oversikt over internasjonal, empirisk forskning på bruk av bildebok-apper i leseaktiviteter med yngre barn, og peker på behovet for mer tverrvitenskapelig empirisk forskning på samspillet mellom persepsjon, oppmerksomhet, motorikk, kognisjon og samhandling ved bruk av ulike teknologier i samtalebasert lesing.

Vitenskapelig publikasjon
(side 352-363)
av Åse Dagmar Knaben og Gerd Abrahamsen
Sammendrag

Artikkelen bygger på en intervjustudie med fokus på pedagogiske lederes syn på egen stabilitet i barnehagen. Datagrunnlaget består av dybdeintervjuer med åtte pedagogiske ledere fra syv ulike barnehager på Sør-Vestlandet. Målet var å kaste lys over mulige motivasjonsbetingelser og kontekstuelle faktorers betydning for stabiliteten. Funnene som presenteres og diskuteres, viser blant annet den betydning sammenhengen mellom profesjonell utvikling og pedagogenes eget selv har for å bli værende i yrket.

Innhugg
(side 364-368)
av Roar Ulvestad
Sammendrag

Å erstatte «undervisning» med «læring» har gjort noko med læraren si rolle- og sjølvforståing. Inspirert av Gert J.J Biesta vil eg gjere greie for eit argument for å ikkje vrake undervisningsomgrepet, fordi det peikar på sider ved «læraren» som aldri vil gå ut på dato, eit argument som likevel set den konkrete eleven og den gode læring i første rekke.

4-2017, årgang 101

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med 4 nummer i året.

Redaktører

Knut Roar Engh, Høgskolen i Sørøst-Norge

Merethe Roos, Høgskolen i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretær

Tora Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Elisabeth Bjørnestad, Høgskolen i Oslo og Akershus

Marit Bøe, Høgskolen i Sørøst-Norge

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen i Bergen

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Siw Skrøvset, Universitetet i Tromsø

Janicke Heldal Stray, Det teologiske Menighetsfakultetet

Are Turmo, Universitetet i Oslo

Brit Marie Hovland, Høgskolen i Oslo og Akershus

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon