Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1-4)
av Merethe Roos og Knut Roar Engh
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-18)
av Kjersti Mordal Moen, Knut Westlie og Eivind Å. Skille
Sammendrag

Vi har undersøkt grunnskoleelever (N=751) sin opplevelse av dusj- og garderobesituasjonen i forbindelse med kroppsøving. Til forskjell fra mediedebatten om dusjing i skolen, finner vi at et stort flertall av elevene håndterer garderobe-situasjonen, og at de har en tatt-for-gitt-oppfatning av at dusjing hører med til kroppsøving. I den grad det er utford-ringer knyttet til garderobesituasjonen, står andre faktorer enn nakenhet tydeligere fram. Med utgangspunkt i Bourdieu (1990) argumenterer vi for at diskusjonen om dusjing står i en spenning mellom ulike felt; kroppsøvingsfeltet som er relatert til det generelle skolefeltet gjennom målet om å være allmenndannende, og et kroppskulturelt felt.

Vitenskapelig publikasjon
(side 19-30)
av Liv Iren Grandemo
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i hvordan syv skoleledere forklarer jevnt over gode resultater på nasjonale prøver, både i regning, lesing og skriving. Skoleledernes refleksjoner om det å drive utviklingsarbeid på egen skole belyses, i et forsøk på å finne noen felles uttalte kriterier for det å kunne prestere godt på nasjonale prøver over tid. Begrepet skolekultur har en naturlig tilhørighet i artikkelen, dels fordi skolelederne selv tidlig i intervjuet brukte det begrepet, og dels fordi skolekulturen i seg selv kan betegnes som over-gripende når det gjelder utviklingsarbeid i skolen. Som en av skolelederne uttrykker det: «Min viktigste jobb som -rektor er å være kulturbygger, med hovedvekt på åpenhet, deling og likeverdighet.»

Vitenskapelig publikasjon
(side 31-44)
av Marit Alvestad, Margrethe Jernes, Åse Dagmar Knaben og Karin Berner
Sammendrag

I denne artikkelen presenteres en studie med fokus på barns fortellinger om lek i barnehagen knyttet til moderne medier. Studiens hensikt er å belyse hvordan barns lek knyttes til moderne medier i barnehagekontekster, og hvordan barnehagelærerne ser på dette. Dette er en kvalitativ studie forankret i sosiokulturelle teoriperspektiver samt nyere relevant forskning. Det empiriske grunnlaget består av gruppesamtaler med barn (4–6 år), og individuelle dybde-intervju og responssamtaler gjennomført med barnehagelærere i tre barnehager på Sør-Vestlandet. Avslutningsvis presenteres og diskuteres resultatene, som blant annet viser til en diskrepans mellom barnas og barnehagelærernes kjennskap og kunnskap om moderne medier.

Nøkkelord: lek og moderne medier i barnehagen, digital teknologi i barnehage-kontekst, barnehagelærerens rolle

Vitenskapelig publikasjon
(side 45-56)
av Janne Fauskanger
Sammendrag

Forskere fremhever matematikklæreres oppfatninger om kunnskap nødvendig for å kunne legge til rette for og -gjennomføre effektiv matematikkundervisning som et viktig utgangspunkt for videreutdanning av lærere. Fokus i denne studien er oppfatninger om undervisningskunnskap. Gruppe-diskusjoner mellom matematikklærere som deltar i videreutdanning analyseres innholdsanalytisk, og studien konkluderer med at både egenskaper ved lærere og læreres undervisningskunnskap fremheves i diskusjonene. Studien viser også at sentrale spekter ved lærerkunnskap ikke trekkes frem som nødvendige for effektiv undervisning, og gir følgelig implikasjoner for oppfatninger det er viktig å fremheve, diskutere og utfordre i fremtidige videreutdanninger.

(side 57-67)
av Britt Ulstrup Engelsen
Sammendrag

M87 framhevet i sin tid betydningen av lokalt læreplan-arbeid, og utdanningsmyndighetene utga en veiledning for den lokale læreplanvirksomheten. Ut fra veiledningen fikk lærerne anledning til å benytte sin didaktiske profesjonalitet ved utarbeiding av lokale læreplandokumenter. M87-veiledningen betraktet lærerne som medarbeidere i læreplanutvikling. Til LK06 har Utdanningsdirektoratet også fått utarbeidet veiledninger i lokalt arbeid med læreplaner. Men ut fra LK06-veiledningene er det lett å se for seg skoler og lærere som lydig leverer fra seg elever med det lærings-utbyttet som utdanningsmyndighetene har fastsatt.

(side 68-79)
av Sigmund Ongstad
Sammendrag

Artikkelen konkretiserer i et forenklet historisk perspektiv fremveksten av fagdidaktisk forskning og forskning for lærerutdanning og argumenterer for at veksten har bidratt til at begrepet pedagogisk forskning er blitt fortrengt til fordel for utdanningsforskning. Fremstillingen er hovedsakelig deskriptiv og i mindre grad problematiserende, men dveler ved utviklingen av begreper brukt på vei mot vitenskapeliggjøring av kunnskap innen utdanning, som forsøk, forskningsmessig oppfølging, skoleforskning, FoU, fag-didaktisk forskning og lærerutdanningsforskning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 80-91)
av Kaare Skagen
Sammendrag

Formålet med denne artikkelen er å belyse den personlige og faglige dimensjonen i faglig dybdeveiledning på masternivå. Empirisk forskning og relevant veiledningsteori blir presentert og drøftet for å vise forskjellige forståelser av -begrepene «faglig» og «personlig», og relasjonene mellom disse dimensjonene i praktisk veiledning. Drøftingen belyser også den betydningen det individuelle har for vellykket veiledning, og hevder at veiledningskompetanse på masternivå innebærer faglig individualitet, erfaring fra skrivepraksis og veiledningsdidaktisk kunnskap og ferdigheter. Artikkelen argumenterer for at samvirke mellom det faglige og personlige kan bety levende kunnskap, og at veiledningen slik kan oppnå en forbindelse til et dannelsesnivå. -Artikkelen hevder at allmenne psykologiske eller didaktiske bestemmelser av begrepet «personlig» er reduksjonistiske, og drøfter begrepene «personlig» og «faglig» ut fra Polanyis kunnskapsteori.

RETRYKK
(side 92-116)
av Fredrik W. Thue
Sammendrag

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen i vesentlig grad er et opptrykk av kap. 3 i rapporten Ekspertgruppa om -lærerrollen (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Fagbokforlaget.

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

1-2017, årgang 101

www.idunn.no/npt

Norsk Pedagogisk Tidsskrift kommer med 4 nummer i året.

Redaktører

Knut Roar Engh, Høgskolen i Sørøst-Norge

Merethe Roos, Høgskolen i Sørøst-Norge

Redaksjonssekretær

Tora Hommedal Blikås

Redaksjonsråd

Elisabeth Bjørnestad, Høgskolen i Oslo og Akershus

Marit Bøe, Høgskolen i Sørøst-Norge

Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen i Bergen

Morten Søyland Kristensen, Universitetet i Stavanger

Siw Skrøvset, Universitetet i Tromsø

Janicke Heldal Stray, Det teologiske Menighetsfakultetet

Are Turmo, Universitetet i Oslo

Brit Marie Hovland, Høgskolen i Oslo og Akershus

ISSN online: 1504-2987

Redaksjonens adresse

E-post: norskpedagogisktidsskrift@gmail.com

Post:

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

v/Merethe Roos

Pilotveien 4

0770 Oslo
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon