Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 75-76)
av Knut Roar Engh og Merethe Roos
Vitenskapelig publikasjon
(side 77-88)
av Jostein Sæther
Sammendrag

I artikkelen «Pedagogikk er ikke et bindestreksfag» skriv Sæverot og Torgersen at oppdelingar i for eksempel pedagogisk filosofi, pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi lett kan føre til fragmentering, tap av eigenart og at heilskapsperspektivet sviktar (2012). Kjerneeksemplet er pedagogisk psykologi. Derfor kan ein spørje Er pedagogisk psykologi pedagogikk? Svaret er ikkje opplagt sett i lys av pedagogikkens grunnlagsdebatt og spørsmålet om dagens utdanningsvitskap kan og bør ha pedagogikk som identitetsskapande utgangspunkt og integrerande møteplass for fleirfagleg og tverrfagleg arbeid. Her blir det lagt fram materiale og argument som både underbyggjer og problematiserer Sæverot og Torgersens standpunkt.

Vitenskapelig publikasjon
(side 89-103)
av Liv Gjems, Jens Grøgaard og Sigrunn Tvedten
Sammendrag

I denne artikkelen presenteres deskriptive data fra en spørreundersøkelse til alle tredjeklassestudentene som tok barnehagelærerutdanning på heltid våren 2012. Studentene svarte på spørsmål om personlig læringsutbytte på flere områder, med hovedfokus på tidlig litterasitet. Spørsmålene ber studentene vurdere i hvilken grad de mener de har fått kunnskap om hva, dvs. innholdskunnskap, hvorfor, dvs. begrunnelser for innholdet og hvordan, dvs. kunnskap om prosedyrer – tre områder som regnes som sentrale for å utdannes til profesjonelle lærere. I tillegg undersøkes studentenes syn på hva som er barnehagens oppgaver i barns utdanningsforløp. Resultatene viser at, bortsett fra på noen sentrale områder, er barnehagelærerstudentene fornøyd med sitt læringsutbytte.

Vitenskapelig publikasjon
(side 103-114)
av Kirsten Sivertsen Worum
Sammendrag

Formålet med artikkelen er å rette søkelys mot det kunnskapssynet som ligger til grunn for veiledning i lærerutdanningen. Studien er basert på en dokumentanalyse av 100 eksamensbesvarelser fra tre ulike studieår. Det er praksislæreres eksamensbesvarelser fra veilederutdanning for praksislærere som er i fokus. Undersøkelsen identifiserer brudd i kunnskapssynet som ligger til grunn for praksisplanene og det som fremmes i veilederutdanningen. Kunnskapssynet som ligger til grunn for veiledning i lærerutdanningen, påvirker så vel arbeidet med å knytte sammen teori og praksis, som å skape sammenheng mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt.

(side 115-127)
av Anne Mangen og Roger Säljö
Sammendrag

I denne artikkelen drøftes lesing, læring og teknologier i lys av teoretiske tilnærminger fra det sosiokulturelle paradigmet, og fra empirisk forskning på lesing og læring basert på eksperimentelle paradigmer mer kjent fra naturvitenskapelige disipliner. Mye av pedagogisk orientert forskning (og praksis) i nordiske fagmiljøer bærer preg av at den ene av disse tilnærmingene, det sosiokulturelle perspektivet, er dominerende. Artikkelen argumenterer for større teoretisk-metodisk mangfold og tverrvitenskapelighet i nordiske literacymiljøer, og for at vi vier mer oppmerksomhet til hvordan kunnskap fra ulike disipliner innen forskning på teknologi og læring kan komplettere hverandre.

Vitenskapelig publikasjon
(side 128-143)
av Øyvind Glosvik og Gunstein Pytte
Sammendrag

I en studie som omfatter 551 lærere i ett skolesystem, ser det ut til at lærerne kan ha større individuell kapasitet for læring enn kommunen tar i bruk. Dette gjelder trolig ikke bare fra denne studien i Bergen, også skolesystemer generelt kan stå overfor slike utfordringer. Denne teksten bygger på et teoretisk perspektiv som tar på alvor at læring i organisasjoner omfatter både individuelle og kollektive dimensjoner.

Vitenskapelig publikasjon
(side 143-154)
av Stine Jeppesen, Kersti Kelder og Eli Ottesen
Sammendrag

I artikkelen belyser vi hvordan rektorer i videregående skole forstår prinsippet om tilpasset opplæring og hvilken betydning skolens rammer har for rektors opplevelse av handlingsrom når prinsippet skal iverksettes i praksis. Vi har analysert intervjuer med fire rektorer, og analysen viser at arbeidet med tilpasset opplæring er utfordrende, spesielt når det gjelder økonomi, lærernes holdninger og krav fra skoleeier. Implikasjonene av studien er at det er behov for å tydeliggjøre innholdet i begrepet tilpasset opplæring, og at rektors juridiske og pedagogiske kompetanse må styrkes. Pedagogisk ledelse forutsetter tillit og legitimitet som bygger på rektors synlige engasjement i elevenes læring og innsikt i både juridiske og pedagogiske problemstillinger rundt skolens opplæring.

Bokmelding
(side 155-156)
av Arild Tjeldvoll
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon