Artikkelen handler om læreres språkbruk generelt, og om læreres egenskapsforklaringer knyttet til elevers læring og skoleprestasjoner spesielt. For eksempel omtaler lærere ofte elever som svake eller sterke, og dette kan ses på som en del av lærernes uformelle profesjonsspråk. I lys av profesjonsetiske perspektiver og teorier om tenkning som kommunikasjon diskuterer vi hvorfor slik språkbruk er etisk problematisk. Slike statiske merkelapper kan bli en del av de identifiserende fortellingene om elevene og fungere som selvoppfyllende profetier. Skoler, lærere og lærerutdanninger bør reflektere over slike etisk problematiske aspekter for å ivareta elevenes beste og utvikle et mer etisk forsvarlig profesjonsspråk.