Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Knut Roar Engh og Merethe Roos
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-14)
av Maja Michelsen
Sammendrag

Utgangspunktet for artikkelen er å undersøke hvordan et barn gir en side i en fargeleggingsbok innhold. Det å studere denne formen for tegning gir innsikt i hvordan barnet tilegner seg visuelle tekstnormer, og hvordan det lærer å svare på bestemte måter i møte med utfyllingsoppgaver. Utfyllingen av papirsiden er en hybrid læringsform på to ulike måter: Aktiviteten kan forstås som et møte mellom barnets unike læringsprosess på den ene siden og mønsterarkets strenge føringer på den andre. Barnet kan også hente tegnressurser fra ulike tekstkulturer når det fullfører papirsiden, noe som gjør at det ferdige produktet også får hybrid karakter.

Vitenskapelig publikasjon
(side 15-25)
av Tor-Helge Allern
Sammendrag

Dagens barn og unge tar interaktivitet som en selvfølge. I sin omgang med dataspill, videospill og sosiale medier er barn og unges livsverden preget av aktiv deltaking. Til tross for dette er det en internasjonal tendens i skolen til mer «chalk and talk», «skill and drill» (Roberts 2009). Frafall og kjedsomhet er blitt et problem og noe av bakgrunnen for innføring av valgfag og satsinger som det nasjonale prosjektet Skolebasert kompetanseutvikling, eller Ungdomstrinn i utvikling (UDIR 2013).

Vitenskapelig publikasjon
(side 26-36)
av Reidar Mosvold og Frøydis Oma Ohnstad
Sammendrag

Artikkelen handler om læreres språkbruk generelt, og om læreres egenskapsforklaringer knyttet til elevers læring og skoleprestasjoner spesielt. For eksempel omtaler lærere ofte elever som svake eller sterke, og dette kan ses på som en del av lærernes uformelle profesjonsspråk. I lys av profesjonsetiske perspektiver og teorier om tenkning som kommunikasjon diskuterer vi hvorfor slik språkbruk er etisk problematisk. Slike statiske merkelapper kan bli en del av de identifiserende fortellingene om elevene og fungere som selvoppfyllende profetier. Skoler, lærere og lærerutdanninger bør reflektere over slike etisk problematiske aspekter for å ivareta elevenes beste og utvikle et mer etisk forsvarlig profesjonsspråk.

Vitenskapelig publikasjon
(side 37-48)
av Svein Kårhus
Sammendrag

Artikkelen analyserer skolepolitiske, pedagogiske og idrettsfaglige diskurser, som i skolesystemet har underbygget rekontekstualiseringer av både politiske motiver, verdigrunnlag og pedagogisk diskurs i veksten av skoletilbud for idrettsinteresserte elever i videregående opplæring. Artikkelen genererer kunnskap om diskurser som har underbygget idrettsfaglige, skolepolitiske og ideologiske utviklingstrekk som gjennom 50 år mer og mer imøtekommer de spesielt idrettsaktive elevene i skolesystemet. Ved det settes i kontekst en utvikling der faget «toppidrett» i den nasjonale læreplanen «Kunnskapsløftet» framstår som et regulerende tiltak for å gi fylkeskommunale skoler adgang til et marked med populære private tilbydere av studiespesialisering kombinert med tid til dyrking av toppidrettsambisjoner.

Vitenskapelig publikasjon
(side 49-60)
av Mona Nordgren
Sammendrag

I artikkelen argumenteres det for sterkere fokus på dialogens rolle i fagopplæringen. Begrepene dialogisme og flerstemmighet løftes frem som grunnlag for bedre inkludering og læring i flerkulturelle og flerspråklige klasser. Når mangfoldet av stemmer inkluderes og motsetninger møtes i fagdialogene, oppstår meningsskaping og læring. Observasjoner foretatt i to naturfagklasser viser at lærerens fagdialoger ikke inkluderer mangfoldet av stemmer. Undervisningen er heller preget av en monologisk form som domineres av lukkede spørsmål, tilfeldig bruk av fagbegreper og avvisning av elevsvar som har potensial i seg til å fremme diskusjon og utdyping.

Vitenskapelig publikasjon
(side 61-73)
av Rune Johan Krumsvik og Lise Øen Jones
Sammendrag

Denne eksplorative casestudien i SMIL-prosjektet retter fokus mot hvordan en lærers (N=1) digitale kompetanse og klasseledelse utspiller seg i en påbyggingsklasse (N=23) i naturfag i videregående skole. Designbasert forskning og casestudie er benyttet som henholdsvis forskningsdesign og metodologisk rammeverk, og man retter spesielt fokus mot en lærers (mesonivå) bruk av NDLA, læringsplattform og flipped classroom (partial flip, single-group) gjennom et åtte ukers feltarbeid. Med noen metodiske forbehold viser casestudien at det er en positiv sammenheng mellom lærerens flipped classroom-design og elevenes læringsutbytte i den aktuelle intervensjonsperioden, basert på feltarbeid, feltnotat, feltsamtaler, observasjoner og en kvasi-eksperimentell studie. Studien finner samtidig at det er behov for å studere slike forskningsfenomener på mikronivå.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon