Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 397-402)
av Merethe Roos og Tom Are Trippestad
Vitenskapelig publikasjon
(side 403-416)
av Peder Haug
Sammendrag

Reform 97 innførte seksåringsreforma med skulestart for seksåringar og ti år grunnskule. Lovnadene om kva denne reforma skulle gje av auka kunnskapar for elevane, var store. Artikkelen drøfter i kva grad desse lovnadene har vorte oppfylte. Det teoretiske grunnlaget for analysane er tidlegare reformforsking. I samsvar med denne forskinga er det lagt stor vekt på å gjere greie for dei politiske prosessane før, under og etter reforma, og kva dei har hatt å seie for utviklinga og resultata. Data er henta frå relevante nasjonale og internasjonale undersøkingar. Resultata tyder på at ambisjonane ikkje er nådde. Hovudforklaringa er knytt til ideologisk usemje, manglande oppslutning, sviktande politiske prosessar og lovnader som ikkje lét seg oppfylle.

Vitenskapelig publikasjon
(side 417-433)
av Petter Aasen, Tine Prøitz og Ellen Rye
Sammendrag

Tema for artikkelen er hvilken rolle og funksjon Kunnskapsløftets læreplan spiller i nasjonale myndigheters bestrebelser på å endre styringen av, og den pedagogiske plattformen for, norsk grunnopplæring. Artikkelen er basert på et kvantitativt og kvalitativt empirisk materiale fra den forskningsbaserte evalueringen av implementeringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 434-447)
av Svein Ole Sataøen og Tom Are Trippestad
Sammendrag

I den første delen av artikkelen gjer vi i korte trekk greie for historia bak den nye barnehagelærarutdanninga. Den andre delen av artikkelen tek opp ulike sider ved iverksetjinga av den nye utdanninga frå myndigheitene si side og i institusjonane. Den tredje delen tek opp særleg utfordrande trekk ved reforma som resultat av iverksetjinga. Grunnlaget for artikkelen er den rapporten som vart utarbeidd av det faglege sekretariatet og følgjegruppa for barnehagelærarutdanninga etter det første året av reformarbeidet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 449-459)
av Erlend Ellefsen Vinje
Sammendrag

I Norge har det siden tusenårsskiftet pågått en reformprosess knyttet til utbyggingen av en ny type skoleanlegg, de såkalte baseskolene. Baseskoler med store åpne arealer, som ikke tar utgangspunkt i det tradisjonelle klasserommet, har dukket opp over hele landet. Denne artikkelen vil drøfte hvordan ulike aktører, på bakgrunn av ulike posisjoner og ulike diskurser, forstår baseskolenes muligheter og begrensninger.

Vitenskapelig publikasjon
(side 460-471)
av Janicke Heldal Stray og Emil Sætra
Sammendrag

I LK06 blir samfunnsfaget fremhevet som et viktig fag for å styrke og utvikle elevenes demokratiske kompetanse. I denne artikkelen undersøker og diskuterer vi rammebetingelsene for samfunnsfagets demokratioppdrag slik det er uttrykt gjennom formålet for faget. Det fagdidaktiske utgangspunktet for diskusjonen er at demokratiopplæring skjer om, for og gjennom demokratisk deltagelse. Vi bruker Ludvigsen-utvalgets forståelse av demokratisk kompetanse og vurderer dette opp mot empiriske data innhentet gjennom intervjuer med samfunnsfaglærere i videregående skole og diskuterer om formålet lar seg realisere innenfor disse rammene. Hovedkonklusjonene er at samfunnsfaget preges av mange hovedområder og kompetansemål uten tilstrekkelig sammenheng. Vi mener dette kan medføre at elevene først og fremst lærer om demokratisk deltagelse, og at læring for og gjennom demokratisk deltagelse blir lagt mindre vekt på.

Vitenskapelig publikasjon
(side 472-484)
av Gustav E. Karlsen
Sammendrag

«Det er et faktum at utdanningspolitikken er blitt stadig mer internasjonalisert og overnasjonalt regulert, og at Norge siden begynnelsen av 1980-årene er blitt stadig tettere integrert i det vi kan kalle det transnasjonale feltet. OECD og EU er de aller viktigste reformgenererende institusjoner i dette feltet.» Dette skriver professor i statsvitenskap, Kjell Arne Røvik, i boken «Reformideer i norsk skole» (Røvik 2014). Om dette er riktig, må det videre konstateres at det både i forskningen og i den utdanningspolitiske debatten er det OECD som har fått klart størst oppmerksomhet. Det gjelder også i Røviks bok, der to kapitler i hovedsak analyserer OECD som reformgenererende institusjon, mens EU ikke gis en egen analyse.

Liten interesse for EU i utdanningssammenheng er besynderlig i lys av at Norge deltar med fulle rettigheter og plikter i EUs utdannings- og forskningsprogram, juridisk forankret i EØS-avtalen fra 1. januar 1994. Men også før den tid deltok Norge i flere enkeltprogram. Siste skudd på stammen er EUs nye utdanningsprogram fra 2014–2020, som fikk navnet ERASMUS+ (EU, 2014). Manglende interesse for EU som aktør inn mot utdanning som samfunnsområde kan imidlertid ha sammenheng med at det både fra norske myndigheter og fra EU selv og over tid har vært hevdet at EU ikke har noen egen utdanningspolitikk (Kunnskapsdepartementet 2009a; European Commission 2010).

Om det er slik at EU ikke har en overnasjonal utdanningspolitikk, er manglende interesse forståelig. Samtidig er det viktig å undersøke om påstanden er riktig og dekkende i forhold til den virksomhet som faktisk kan dokumenteres.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon