Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 163-167)
av Åse Røthing og Elisabeth Bjørnestad
Vitenskapelig publikasjon
(side 168-180)
av Kariane Westrheim og Kari Hagatun
Sammendrag

Artikkelen tar for seg diskursen rundt mangfoldbegrepet og måten den nasjonale satsingen «Kompetanse for mangfold» operasjonaliserer begrepet på. Ideer fra kritisk multikulturelt perspektiv og kritisk pedagogikk klargjør hva satsingen bør innebære, og utdanningssituasjonen til norske rom brukes for å aktualisere problemstillingene som diskuteres. Artikkelens hovedargument er at mangfoldbegrepet, slik det brukes i satsingen, er utilstrekkelig med hensyn til å åpne for kritiske diskurser om det flerkulturelle samfunn. Ved å bruke mangfoldbegrepet kan myndighetene, i sin streben etter at alle skal inngå i en bortimot universell enhet, tilsløre uenighet og strukturell ulikhet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 181-193)
av Line Torbjørnsen Hilt og Steinar Bøyum
Sammendrag

Selv om man i Norge har få tilfeller av eksklusjon fra formell deltakelse i utdanning, har økt kulturelt mangfold ført til større aksept for ulike former for intern eksklusjon. Denne artikkelen drøfter hvordan to aktuelle lovendringer setter grenser for hva som aksepteres av kulturelt, språklig og religiøst mangfold i skolen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 194-207)
av Cecilie Thun
Sammendrag

Er norskhet et inkluderende begrep, eller er det grenser for norskhet i barnehagen? Tematiseres barns medvirkning i sammenheng med kulturelt mangfold? Artikkelen diskuterer forståelser av norskhet og et flerkulturelt fellesskap i barnehagen, samt introduserer et medborgerskapsperspektiv til å analysere inkludering og ekskludering i en flerkulturell norsk barnehage.

Vitenskapelig publikasjon
(side 208-219)
av Thor-André Skrefsrud og Sissel Østberg
Sammendrag

Artikkelen drøfter forståelsen av lærerutdanningsfagene som profesjonsfag i en flerkulturell samfunnskontekst. Fokus for drøftingen er spenningen mellom fagenes egenart og fagenes flerkulturelle profil, belyst med bakgrunn i profesjonsteori og funn fra et igangværende forskningsprosjekt innenfor Kompetanse for mangfold-satsingen; Diversitet i lærerutdanningene. I artikkelen utvikles argumentasjonen for en kontekstbasert forståelse, som ikke bare krever en tilpasning av enkeltelementer i fagene og kunnskapsområdene, men som tar til orde for en nytolkning av fagforståelsen innenfor en utvidet kontekst for faglig og didaktisk refleksjon.

Vitenskapelig publikasjon
(side 220-232)
av Eva Martinsen Dyrnes, Gerd Johansen og Guðrún Jónsdóttir
Sammendrag

Dagens skole trenger profesjonelle lærere til det flerkulturelle klasserommet. Artikkelen belyser hvordan temaet flerkulturelle klasserom håndteres i Praktisk pedagogisk utdanning. Hvilke erfaringer sitter nyutdannede lærere igjen med? Hva er det som behandles og ikke behandles? For å få svar på disse spørsmålene har vi foretatt et fokusgruppeintervju med nyutdannede lærere. På grunnlag av våre analyser trekker vi frem tre områder som vi anser som utfordringer i undervisningen om det flerkulturelle klasserommet: 1) vag behandling av sentrale begreper, manglende analytiske beskrivelser og forklaringer 2) lite refleksjon over kulturelle referanserammer 3) utfordringer fortolkes hovedsakelig i et individperspektiv.

Vitenskapelig publikasjon
(side 233-243)
av Hilde Sofie Fjeld og Kari Spernes
Sammendrag

Klasselærere og tospråklige lærere skal sammen bidra til best mulig opplæring for minoritetsspråklige elever. Det er imidlertid mye som tyder på at samarbeidet er vanskelig. Forklaringsfaktorer kan blant annet være tospråklige læreres kulturelle kapital og måten tospråklig opplæring organiseres på. Denne teksten søker å belyse vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere på en barneskole hvor tospråklige lærere ble anerkjent som en stor ressurs, og hvor strukturelle rammer for samarbeid ble lagt til rette. Vi finner at det, til tross for gode intensjoner og praktisk tilrettelegging, er utfordringer knyttet til et jevnbyrdig samarbeid. Data fra observasjoner og fokusgruppeintervjuer av begge lærergrupper analyseres i lys av begreper fra Bourdieus og Wengers teorier.

Vitenskapelig publikasjon
(side 244-255)
av Elena Tkachenko, Katrine Giæver, Kari Bratland og Bushra Fatima Syed
Sammendrag

I en situasjon der det er slutt på øremerking av midler til tospråklige assistenter og i tillegg et sterkt fokus på å lære barn norsk i barnehagen, ser vi i denne artikkelen nærmere på noen flerspråklige barnehageansattes kompetanse og rolle. Vi har analysert intervjuer og spørreskjema fra to undersøkelser. Funnene viser at barnehagene i materialet i ulik grad og på ulik måte bruker flerspråklige ansattes kompetanse. Fokus på flerspråklighet fra ledelsens side ser ut til å ha betydning for hvordan assistentene oppfatter sin egen rolle i flerspråklig arbeid.

Vitenskapelig publikasjon
(side 256-267)
av Camilla Erichsen Skalle, Anje Müller Gjesdal og Håkon Tveit
Sammendrag

Et hovedmål i Læreplan for fremmedspråk er utvikling av interkulturell kompetanse, noe som også kan bidra til en bredere refleksjon rundt mangfold og minoritetsperspektiver i skolen. I denne artikkelen argumenterer vi for å bruke migrantnarrativer (narrativer fra ulike kunstformer av og om migranter) i undervisningen av fremmedspråkene fransk, italiensk og spansk i norsk skole. Slike narrativer tar opp temaer som multikulturelle møter og hybrid identitet, og kan derfor gi økt kunnskap om vårt kulturelle mangfold så vel som stereotypier og fordommer i samfunnet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 268-281)
av Norunn Askeland
Sammendrag

Artikkelen tek for seg bruk av metaforar og ironi i omtalen av Alta–Kautokeino-konflikten i norske, svenske og samiske lærebøker. Det teoretiske utgangspunktet for analysen er postkolonial teori og diskursorientert metaforteori. Siktemålet med analysen er å utforske potensialet for bruk av metaforar og ironi i omtale av politiske hendingar i lærebøker. Analysen viser at norske lærebøker omtaler konflikten på ein konvensjonalisert og distansert måte, mens både ei svensk og ei samisk lærebok bruker meir direkte metaforar og meir ironi og toner dermed flagg i omtalen av konflikten.

Vitenskapelig publikasjon
(side 282-293)
av Bente Aamotsbakken
Sammendrag

Artikkelen diskuterer representasjon av samiske skjønnlitterære tekster i læreverk for ungdomstrinnet i henhold til planverkene fra de siste tre tiårene. Planverksformuleringer gir indikasjoner på at skoleelever skal få kunnskaper om samisk språk, kultur og skjønnlitteratur. Læremidlenes inkludering av samiske skjønnlitterære tekster blir diskutert med utgangspunkt i føringer i planverkene og hva som konstituerer en samisk skjønnlitterær skolekanon.

Vitenskapelig publikasjon
(side 294-306)
av Jan Sverre Knudsen, Gry Sagmo Aglen, Ingrid Danbolt og Nina Engesnes
Sammendrag

Basert på en empirisk undersøkelse i utvalgte barnehager tematiserer artikkelen musikalsk praksis i barnehagens hverdagsliv i et mangfoldsperspektiv. Ved hjelp av sosiologisk og musikksosiologisk terminologi rettes blikket mot musikalsk aktive ansatte. Fem idealtypiske «musikalske veivisere» blir identifisert: DJ-en, tilretteleggeren, korlederen, omsorgsgiveren og artisten. Disse drøftes i lys av yrkesidentitet, repertoarvalg, bruk av nyere musikkmedier, barns medvirkning og forholdet mellom formell og uformell kompetanse. Med utgangspunkt i veiviserne og deres praksis reises problemstillinger både omkring musikkpedagogisk tenkning og aktuelle politiske føringer om å styrke mangfoldet i barnehagene.

Vitenskapelig publikasjon
(side 307-318)
av Jorun Nyléhn og Heidi Biseth
Sammendrag

I artikkelen argumenteres det for at mangfold manifesteres i et utall variasjoner. Gjennom en kombinasjon av naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver på mangfold oppstår en utvidet forståelse av mangfold. Brobygging mellom ulike fagtradisjoner kan være fruktbart for å utvide våre horisonter rundt et fenomen. I denne artikkelen fører det til en konklusjon om at mangfold er essensen av den menneskelige natur.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon