I løpet av fire års utdanning skal grunnskolelærerstudenter utvikle seg til å bli lærere. Dette handler ikke bare om å tilegne seg kunnskap; det handler om å utvikle yrkesidentitet. Lærerstudenters identitetsutvikling blir påvirket på ulike måter, og i denne artikkelen bruker vi kulturhistorisk aktivitetsteori for å analysere en gruppe lærerstudenters dialoger før og etter en praksisperiode. Gjennom studentenes refleksjoner – som belyser noen eksempler på praksiserfaringer – ser vi mulige spor av utvikling av yrkesidentitet. I artikkelen diskuteres det også om denne utviklingen kan påvirkes av motsetninger som oppstår når lærerstudenter skal være deltakere i ulike aktivitetssystemer.