Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 69-71)
av Elisabeth Bjørnestad og Merethe Roos
Vitenskapelig publikasjon
(side 72-83)
av Åse Røthing
Sammendrag

I denne artikkelen gjør jeg rede for hvordan rasisme er omtalt i læreplaner for grunnskolen i perioden fra 1997 til 2013, og drøfter hvordan rasisme behandles i lærebøker for samfunnskunnskap for ungdomstrinnet. Med utgangspunkt i ulike typer «anti-diskriminerende utdanning» argumenterer jeg avslutningsvis for at lærebøkene i for liten grad inviterer til relevant og maktkritisk undervisning om rasisme som utfordring i dagens norske samfunn.

Vitenskapelig publikasjon
(side 85-96)
av Trine Anker og Marie von Der Lippe
Sammendrag

Hva har demokratisk medborgerskap med 22. juli å gjøre? I denne artikkelen ser vi nærmere på spørsmålet gjennom en diskusjon av skolens rolle i etterkant av terrorhandlingene som rammet Norge sommeren 2011. Artikkelen er basert på en kvalitativ undersøkelse blant elever i videregående skoler. Vi drøfter elevenes oppfatninger av 22. juli og hva som har blitt gjort i skolen i lys av begrepet demokratisk medborgerskap. Studien ser på skolens rolle generelt, men har samtidig et særlig blikk på fellesfaget Religion og etikk.

Vitenskapelig publikasjon
(side 97-109)
av Reidar Mosvold og Raymond Bjuland
Sammendrag

I løpet av fire års utdanning skal grunnskolelærerstudenter utvikle seg til å bli lærere. Dette handler ikke bare om å tilegne seg kunnskap; det handler om å utvikle yrkesidentitet. Lærerstudenters identitetsutvikling blir påvirket på ulike måter, og i denne artikkelen bruker vi kulturhistorisk aktivitetsteori for å analysere en gruppe lærerstudenters dialoger før og etter en praksisperiode. Gjennom studentenes refleksjoner – som belyser noen eksempler på praksiserfaringer – ser vi mulige spor av utvikling av yrkesidentitet. I artikkelen diskuteres det også om denne utviklingen kan påvirkes av motsetninger som oppstår når lærerstudenter skal være deltakere i ulike aktivitetssystemer.

Vitenskapelig publikasjon
(side 110-123)
av Barbara Maria Sageidet
Sammendrag

FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling (2005–2014) har resultert i tallrike praktiske prosjekter, nettsider og forskningsresultater og har løftet frem barnehagen som del av den livslange læringen for bærekraftig utvikling. I kjølvannet av dette tiåret vil bærekraftig utvikling få en større plass i den nye rammeplanen for barnehagen som er planlagt ferdig i 2016. Kunnskapsdepartementet stiller krav for barnehagelærerutdanningen om å utdanne kandidater med relevant kompetanse i utdanning for bærekraftig utvikling. Men hva er relevante kompetanser for bærekraftig utvikling i barnehagen? Det er fortsatt mye uklart rundt barnehagen sin rolle i livslang læring i et bærekraftig perspektiv.

Vitenskapelig publikasjon
(side 124-135)
av Ann Elisabeth Gunnulfsen og Tor Colbjørnsen
Sammendrag

Forskningsinformert kunnskap har siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 vært et av de «nye» konseptene knyttet til praksis i skolen. Med forskningsinformert kunnskap mener vi informasjon fra forskning som kan brukes som et kunnskapssupplement for skoleledere og lærere i arbeid med utvikling av egne skoler. Artikkelen bygger på kvalitative observasjonsdata fra et kommunalt utviklingsprosjekt initiert av et nasjonalt utviklingsprogram. Observasjonsdataene er fulgt opp av intervjuer med fire skoleledere to år etter prosjektets slutt. Studien belyser perspektiver knyttet til ledelsespraksis i skolen, der denne praksisen er knyttet til bruk eller ikke bruk av forskningsinformert kunnskap. Problemstillingen for studien har vært: Hva forteller skoleledere om forskningsinformert praksis to år etter å ha blitt involvert i et utviklingsprosjekt i samarbeid med skoleforskere? Vi argumenterer for at ledelse og kollektiv utvikling av kunnskap i skolen til dels skjer gjennom forskningsinformert kunnskap, men at kollektiv kunnskapsutvikling kanskje aller mest forankres i skoleledernes praksis gjennom dialoger, visjonsarbeid og hverdagshandlinger.

Vitenskapelig publikasjon
(side 136-148)
av Hilde Hiim
Sammendrag

Resultater fra et omfattende aksjonsforskningsprosjekt på Høgskolen i Oslo og Akershus, gjennomført i samarbeid mellom forskere og yrkesfaglærere, peker mot store utfordringer i yrkesutdanningen. Et hovedproblem er manglende samsvar mellom utdanningsinnholdet og elevenes behov for å utvikle kunnskap i yrker de ønsker å utdanne seg til. Det ble gjort forsøk med en modell for yrkesforankret utdanning hvor kjernen er arbeidslivspraksis i valgt yrke i prosjekt til fordypning. Et grunnprinsipp et at innholdet i programfagene og fellesfagene tar utgangspunkt i elevenes praksiserfaringer. Elever, lærere og instruktører som var med i prosjektet, oppfatter modellen som meningsfylt og kompetansefremmende. Men etablerte utdanningstradisjoner og -strukturer skaper hindringer for yrkesforankring.

Innhogg
(side 149-156)
av Henrik Holm
Sammendrag

En sentral tanke i Augustins tenkning er at menneskets evne til å tenke ikke begrenser seg til diskursiv refleksjon, men at det som er mest verdt å tenke over, kommer til oss ved fornuftens grenser. I denne artikkelen vil jeg belyse forskjellige aspekter ved Augustins pedagogiske tenkning. For å undersøke forholdet mellom hendelse og refleksjonen i kunnskapstilegnelsen av det som skjer ved rasjonalitetens grenser, trekker jeg frem sentrale tanker fra Augustins filosofiske og teologiske tenkning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon