Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Skolebytte ved overgangen til ungdomsskolen - Hvilke faktorer legger foreldre i Groruddalen vekt på ved valg av skole?

steinar.theie@isp.uio.no

Førsteamanuensis, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

ivar.morken@isp.uio.no

Førsteamanuensis, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

  • Side: 15-27
  • Publisert på Idunn: 2015-02-19
  • Publisert: 2015-02-19

Grunnskolen i Oslo praktiserer fritt skolevalg, og noen foreldre søker barna sine til en annen skole enn nærskolen. De viktigste faktorene ved valg av ungdomsskole er elevenes egne meninger, at skolen ligger i nærmiljøet, og at skolen har et godt sosialt miljø. Det er noen forskjeller i oppfatning av hvor viktig de enkelte faktorene er for de som har søkt om skolebytte og de som ikke har søkt. Den viktigste konklusjonen er likevel at vurderingene til foreldre som søker om skolebytte, skiller seg lite fra vurderingene til andre foreldre.

Innledning

Politikere og massemedier har gjentatte ganger satt søkelys på at foreldre søker barna sine vekk fra en del osloskoler. Grunnskolen i Oslo praktiserer fritt skolevalg. Foreldre til elever i grunnskolen som ønsker å flytte barna sine til en annen skole enn nærskolen, gis anledning til å søke om skolebytte (Oslo kommune Utdannings'etaten 2005). Hvis det er ledig plass ved den skolen det søkes til, blir søknaden vanligvis innvilget.

Mange medieoppslag har tatt utgangspunkt i situasjonen i Groruddalen. Flere av oppslagene har dreid seg om foreldre som søker barna sine vekk fra skoler med særlig høy innvandrerandel. Tre avisoverskrifter eksemplifiserer dette: Foreldre flytter barn til «hvitere» skoler (Lundgaard 2009), Frykter gettofiseringen i Groruddalen (Therkelsen 2011) og Droppet nærskolen på grunn av språkmiljøet (Slettholm 2013). Den siste overskriften handler om pakistanske foreldre som søker barna sine vekk fra nærskolen til en privat barneskole for å få et best mulig norskspråklig opplæringstilbud.

Denne artikkelen presenterer resultater fra en survey fra 2009 om foreldres oppfatning av forhold som er sentrale i vurdering av et eventuelt skolebytte i overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Undersøkelsen omfatter fem skoler i Oslo-bydelene Alna, Stovner og Grorud, som alle har en relativt høy andel elever med innvandrerbakgrunn (Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten 2013).

Artikkelen bruker offentlig statistikk fra Oslo kommune og Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB har gått bort fra tidligere begreper som «innvandringsbefolkning» og «førstegenerasjons innvandrere». Vestlige og ikke-vestlige innvandrere er erstattet med verdensdelene. Innvandrerbefolkningen avløses av «innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre», som også Oslo kommune bruker (Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten 2013). Lauglo (2010) definerer også innvandrere på denne måten.

Artikkelen belyser og drøfter følgende problemstillinger:

Hvilke faktorer vurderer foreldre som betydningsfulle og mindre betydningsfulle ved valg av ungdomsskole?

Er det forskjeller i oppfatningene av betydningen av de ulike faktorene mellom foreldre som har søkt og foreldre som ikke har søkt om skolebytte for barna sine?

Bakgrunn

Opplæringslovas § 2-1 slår fast at alle har rett til offentlig grunnskoleopplæring, og i § 8-1 at alle grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til (Opplæringslova 1998). I den generelle delen av Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen legges det vekt på skolens forhold til lokalsamfunnet og de tradisjonene og den kulturen som er knyttet til lokalsamfunnene (Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet 1996). Men dette har altså ikke vært til hinder for at vi har sett en utvikling i retning av fritt skolevalg i Oslo.

Skolebytte er ikke et entydig fenomen, og det mangler offisielt tallmateriale over omfanget av skolebytte Oslo. Å velge bosted på grunn av nærskolen regnes ikke som skolebytte. Erfaringene med bostedsskolen kan være avgjørende for et skolebytte. Noen viser til konkrete erfaringer som er så negative at de ikke opplever å ha noe valg (Morken 2008). Det er grunn til å anta at skolebytte i løpet av barne- eller ungdomsskolen oftere relateres til slike årsaker enn skolebytte i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen. Elever fra rene barneskoler (uten ungdomstrinn) må uansett til nye skoler med nye lærere og ofte nye klassekamerater. Dette gjør overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen spesielt interessant.

Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo økte fra 70.170 registrerte personer i 1994 til 152.149 i 2009, da studien ble gjennomført. Økningen skjedde i alle bydeler, men særlig i østlige bydeler som Alna, Stovner og Grorud og enkelte sentrumsbydeler (Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten 2013). I skoleåret 2009/10 var ca. 40 % av grunnskoleelevene i Oslo registrert som innvandrere, og det var seks grunnskoler med mer enn 90 % innvandrere, hvorav to i Groruddalen (Oslo kommune, Utdanningsetaten 2009). Ni skoler var registrert med mindre enn 10 % innvandrere, ingen av dem i Groruddalen. Per 1.1.2013 utgjorde andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn 30,4 % av befolkningen i Oslo, i Grorud bydel 44,6 %, i Alna bydel 48,6 % og i Stovner bydel 49,5 % (Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten 2013).

Demografi, white flight og white avoidance

I internasjonal forskning er skolebytte ofte relatert til en høy andel elever med innvandrerbakgrunn og til begrepet «white flight» (Schneider 2008; Zhang 2009). Begrepet «white flight» er også omtalt i norsk sammenheng (Morken 2012; Sundell 2008; Vassenden 2008). White flight viser til såkalte «hvites» tendens til å flytte ut av et boligområde når «svarte» flytter inn (Ellen, O'Reagan & Conger 2008; Schelling 1978). Begrepet brukes også i tilfeller der «hvite» foreldre søker barna sine vekk fra skoler med høy andel fra andre «raser» (Helland & Lauglo 2005).

Begrepet «white flight» vektlegger hudfarge ved å antyde at «hvite» flykter. En slik vektlegging av hudfarge kan være problematisk: Mange minoritetselever har for eksempel hvit hudfarge. Ifølge Vassenden (2008) er begrepet «white flight» også problematisk fordi det kan implisere rasistiske motiver.

Ifølge Zhang (2009) kan demografiske endringer ha andre årsaker enn utflytting. Innflytting til et område kan være like viktig. Begrepet «white avoidance» (Bråmå 2006) viser til «hvites» tendens til ikke å bosette seg i bestemte områder. Ulik fødselsrate i befolkningsgrupper vil også kunne føre til demografiske endringer. Den lokale skolekvaliteten kan også ha betydning for hvor folk bosetter seg (Ledwith & Clark 2007; Renzulli & Evans 2005).

Bydelsdirektør i Grorud, Marit Jansen (2013), hevder at det er mange familier, både med innvandrerbakgrunn og etnisk norsk bakgrunn, som ikke vil sende barna sine til skoler med høy innvandrerandel. Hvorfor er man så opptatt av hudfarge når det er levekår som er viktig, spør hun. Spørsmålet er imidlertid om hennes vektlegging av hudfarge og etnisitet er en relevant forklaring.

Ifølge Zhang (2009) er spørsmålet om hvilke motiver som ligger til grunn for foreldres valg av skole, sentralt i debatten om white flight. Et viktig, men samtidig kontroversielt spørsmål er om de søker akademisk kvalitet eller rasemessig og religiøs likhet. Zhang er åpen for begge forklaringer.

Kultur og kulturmangfold

I debatten om skolebytte er det ofte sterkere fokus på kultur og religion enn på hudfarge og rase. Tidligere skolebyråd Robert Wright hevder at vi er i ferd med å bli kulturløse i møte med det flerkulturelle samfunn (Slettholm 2013). Wright er opptatt av religion som kulturbærer, og er for eksempel kritisk til at «juleavslutning» døpes om til «desemberavslutning».

Kulturbegrepet er heller ikke alltid egnet til å få fram mangfoldet i en kompleks virkelighet (Barth 1994). Begrepet brukes til å beskrive forskjellige fenomener og kan ha ulike betydning (Gullestad 1989; Eriksen & Sajjad 2011). Unni Wikan (1995) har omtalt kultur som vårt nye rasebegrep og framholdt at begrepet må brukes med vett og forstand. Kultur trenger heller ikke å knyttes til tradisjon og historie, men til det folk til enhver tid tenker, føler, sier og gjør (Eriksen, 1994).

Diskusjon om skolebytte i Groruddalen har imidlertid en tendens til å handle om kulturmangfold. Dette er en vanskelig verdidebatt, ikke minst fordi kultur er et politisert begrep. Uttalelser om kultur og kulturmangfold tolkes ofte ideologisk. I diskusjonen om skolebytte består utfordringa i å kunne ta opp forhold som oppleves som negative, uten å bli oppfattet som negativ til mennesker med en annen kulturell bakgrunn (Roostami 2012).

Hyppig henvisning til kultur og kulturmangfold kan tilsløre forhold som har med systembetingelser, samfunnsutvikling, levekår, sosial ulikhet og individuelle forskjeller å gjøre. Kulturmangfold og sosial ulikhet kan settes opp mot hverandre som to forskjellige fenomener, men de kan også settes opp mot hverandre som begreper med ulik verdiladning. Denne ulike verdiladningen kommer for eksempel til uttrykk i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen: Kulturmangfold omtales som positivt, mens holdning til klasseforskjeller og sosial ulikhet er annerledes. Sosial ulikhet blir i liten grad synliggjort, men det skrives like fullt om å jevne ut sosial ulikhet (Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet 1996). Holdningen synes å være at kulturforskjeller kan være berikende, mens klasseforskjeller og sosial ulikhet skal utjevnes og delvis forties. Poenget med dette er å illustrere at begrepene kulturmangfold og sosial ulikhet representerer to forskjellige mangfoldsdimensjoner som legger ulike verdimessige føringer for samfunnsdebatt og forskning, også om skolebytte.

Skole, skolevalg og lokalsamfunn

Valg av skole har vært gjenstand for betydelig internasjonal forskning og utredning. Forskningen retter seg bl.a. mot konkurranse mellom ulike skoler og bruk av økonomiske insentiver. Det fokuseres også på om fritt skolevalg øker kvaliteten på skolen og skolesystemet (OECD 2011, 2012).

En av konklusjonene synes å være at mange land tillater ulike former for skolevalg, men at det er relativt begrenset hvor mye denne retten blir brukt (OECD 2011). Det er også en diskusjon om fritt skolevalg gir effekt på ulike skoleresultatsvariabler. Hirsch (2002) trekker fire hovedkonklusjoner. (1) Skolevalg er hverken en mirakelkur eller katastrofe for kvaliteten på utdanningen. (2) Skolevalg kan ha effekt på den sosiale polariseringen mellom elever. (3) Skolevalg kan skape muligheter for sosial ekskludering basert på geografiske forhold. (4) I debatten om skolevalg må man skille klart mellom ord og begreper som skolepopularitet, skoleutbytte og skolekvalitet. Mye tyder altså på at det er en rekke variabler som påvirker effekten av fritt skolevalg, og at fritt skolevalg må sees i en nasjonal, regional og lokal kontekst.

I mediediskusjonen om skolebytte legges det ofte opp til to forklaringer. Den ene viser til kultur og kulturforskjeller, for eksempel Robert Wrights bekymring for norskhet (Slettholm, 2010). Den andre tar utgangspunkt i skolekvalitet, gjerne målt med nasjonale prøver, som når Peder Haug (2011) frykter at enkelte skoler kan bli taperfabrikker. Begge forklaringene gir en lite nyansert innsikt i foreldres vurderinger. En kan ikke utelukke at noen søker om skolebytte av helt andre årsaker enn det som har med kultur og karakternivå å gjøre.

Et tredje forhold i diskusjon om skolebytte handler om utviklinga av lokalsamfunn. Idealet i læreplanverket er at skolen skal være en kulturinstitusjon i lokalsamfunnet (Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet 1996). Elever som går på en annen skole enn nærskolen, vil, ut fra et slikt perspektiv, kunne miste noe av tilknytningen til nærmiljøet. Dette er bl.a. et viktig poeng i diskusjonen om grendeskoler og skolens plass på landsbygda (Befring & Heggheim 2001). Satsing på skole og styrking av lokal identitet er også viktig i den pågående Grorudalssatsingen (PwC 2008). Hvis folk ikke føler tilhørighet i skolekretsen der de bor, vil terskelen for å søke skolebytte kunne bli lav. Mye flytting og endringer i befolkningen vil kunne svekke tilhørigheten. Coleman (1985) poengterer at de funksjonelle lokalsamfunnene som fantes tidligere, er i ferd med å forsvinne. Dermed forsvinner også noe av grunnlaget for en bostedsorganisert skole.

Moderne forsteder preges av hverdagsreisemobilitet og kompleksitet i organisering av hverdagslivet (Røe 2009). Personer kan jobbe og gå på skole helt andre steder enn der de bor, og både barn, ungdom og voksne kan delta i aktiviteter utenfor sin egen forstad. Dette og økt flyttemobilitet kan resultere i en svekket lokal tilhørighet. Ifølge Karlsen (2006) er ikke skolen et offentlig tilbud som skal velges etter behov, men en institusjon basert på samarbeid med elever og foreldre som aktive bidragsytere. Skolebytte kan være et uttrykk for at foreldre ikke prioriterer hva som er til beste for fellesskapet, at de ikke alltid stoler på at nærskolen er til beste for egne barn, og at de derfor benytter seg av retten til å velge skole ut fra hva de selv finner best. De prioriterer med andre ord ned ideologi til fordel for hensynet til egne barn.

Zhang (2009) hevder at man kan tillegge det flerkulturelle fellesskapet mindre betydning og søke seg til «sine egne», eller man kan vektlegge egne erfaringer og velge den skolen man mener å være best tjent med.

Valg av ungdomsskole

Det foregår en del skolebytte i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. Det er grunn til å anta at dette skiller seg fra skolebytte på andre tidspunkter i grunnskolen. Å begynne på ungdomsskolen innebærer en ny skolesituasjon, og innføring av f.eks. karakterer gjør at skolen lett kan framstå som mer alvorlig enn før. Noen ser derfor overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet som en naturlig anledning til å søke om skolebytte. Mens skolebytte på andre tidspunkter i grunnskolen er blitt omtalt som bortvalg av bostedsskolen (Morken 2008), kan det være grunn til å spørre om valg av ungdomsskole kanskje er et mer positivt valg.

En annen grunn til å fokusere på valg av ungdomsskole er at det angår hele foreldrepopulasjonen. Alle foreldre med barn i aktuell alder er derfor potensielle informanter. Undersøkelsen vender seg derfor ikke spesielt til foreldre som har søkt om skolebytte, men til alle foreldre med barn i 7. og 8. klasse ved de utvalgte skolene. Dette gjør det mulig å skaffe mange informanter med førstehånds kjennskap til det vi spør om.

Metode

Undersøkelsen er en survey foretatt på fem skoler i Groruddalen. Utgangspunktet for å velge survey er å kunne nå ut til en større del av populasjonen. Kunnskapstilfanget om hvorfor noen foreldre velger å bytte skole i Norge, er begrenset. En kartlegging av situasjonen vil kunne bidra til økt kunnskap om dette.

Undersøkelsen ble gjennomført i mars og april i 2009. Tre av skolene er ungdomsskoler (omtalt som skolene B, C og D), én skole har både barne- og ungdomstrinn (skole A), mens én er en ren barneskole (skole E). Skolene ligger i to mindre områder av Groruddalen som strekker seg over tre bydeler. Seks skoler ble kontaktet, tre i hvert område. Fem skoler stilte seg positive til undersøkelsen, mens en barneskole sa nei. Undersøkelsen omfatter derfor noe færre foreldre til elever i 7. klasse enn opprinnelig planlagt. Det ble foretatt et hensiktsmessig utvalg av skoler basert på at (1) avstanden mellom naboskoler ikke var for lang, (2) at områdene skolene lå i, hadde en relativt stor andel innvandrere, og at (3) det var et visst omfang av skolebytte mellom naboskoler.

Det er begrensninger i undersøkelsens ytre validitet. Utvalget er ikke randomisert, men er et kriteriebasert hensiktsmessig utvalg av skoler. Resultater basert på skoler med andre utvalgskriterier vil kunne gi andre konklusjoner. Undersøkelsen er foretatt i skoler på østkanten i Oslo. Resultatene vil derfor ikke uten videre kunne overføres til skoler i andre bydeler. Oslos befolkningspolitikk generelt og skolepolitikk spesielt representerer også betydningsfulle kontekstuelle faktorer som kan avvike fra andre byer og bydeler i Norge. Undersøkelsen omfatter bare fem skoler. Resultatene fra undersøkelsen må derfor tolkes med forsiktighet med hensyn til gyldighet utover de skolene som inngår i utvalget. Resultatene kan imidlertid ha en viss gyldighet for skoler med tilsvarende sosiale og demografiske kjennetegn.

Selv om skolene lå relativt nær hverandre, var det en betydelig variasjon i andelen av innvandrerelever ved de fem skolene: ca. 95 % ved skole A, 55 % ved skole B, 65 % ved skole C, 20 % ved skole D og 80 % ved skole E (Oslo kommune Utdanningsetaten 2009). Skole A og B lå nær hverandre, og det samme gjorde skole C, D og E.

Samtlige foreldre på de fem skolene med barn i 7. klasse på barnetrinnet og 8. klasse på ungdomstrinnet mottok et spørreskjema. Spørreskjemaene ble delt ut av lærerne og samlet inn som ranselspost.

Det totale utvalget besto av foreldrene til 431 elever. 301 foreldre besvarte spørreskjemaet. Dette gir en svarprosent på 69,8, noe som regnes som tilfredsstillende (de Vaus, 2014). Svarprosenten for de enkelte skolene varierte og var henholdsvis 71,2 for skole A, 62,9 for skole B, 52,5 for skole C, 92,7 for skole D og 75,6 for skole E.

En mulig svakhet ved undersøkelsen er at spørreskjemaet var utformet på norsk. Spørsmålene kan derfor forstås ulikt avhengig av foreldrenes kompetanse i norsk. Det er også mulig at enkelte foreldre ikke besvarte spørreskjemaet fordi de ikke forsto innholdet i instruksjonen og skjemaet. Det var imidlertid praktisk og økonomisk vanskelig å oversette til alle potensielle språk. Det ville også innbefatte et tidkrevende administrativt arbeid for lærerne å sørge for at hver elev fikk med seg riktig skjema. Dette er usikkerhetsmomenter som må tas med i vurderingene av konklusjonenes gyldighet. Det kom imidlertid ingen tilbakemeldinger eller kommentarer på dette.

Spørsmålene var utformet som en Likert-skala hvor foreldrene ble bedt om å ta stilling til hvor stor betydning ulike forhold hadde for valg av ungdomsskole. Svaralternativene var ingen betydning, litt betydning, ganske stor betydning og meget stor betydning.

Resultater

Blant foreldrene til elever på 8. trinn oppgir 20,2 % å ha søkt skolebytte. Når det gjelder foreldre til elever på 7. trinn, oppgir 9,1 % at de er usikre, men at de sannsynligvis vil søke skolebytte. 7,6 % oppgir at de kommer til å søke.

Andelen som har søkt om skolebytte ved de fem skolene, varierer fra 18,2 % til 25,0 %. Vi har ikke data på hvor mange som har søkt seg vekk fra hver enkelt skole, og har derfor ikke grunnlag for å si noe om det totale omfanget av skolebytte.

Hvilke faktorer vurderer foreldre som betydningsfulle og mindre betydningsfulle ved valg av ungdomsskole?

Elevenes egne meninger, at de kan gå på en skole i nærmiljøet og ha et godt sosialt miljø på skolen, skiller seg ut som de klart viktigste variablene. Henholdsvis 88,8 %, 87,3 % og 83,7 % av foreldrene mener at dette har stor betydning (tabell 1). Andre variabler som har stor betydning for foreldrene, er at skolen ligger i gangavstand fra hjemmet (79,9 %), at barnet kan gå på skole sammen med klassekamerater fra barnetrinnet (79,9 %), og omgivelsene rundt skolen (76,7 %).

Tabell 1. Hvor stor betydning mener foreldre i 7. og 8. klasse at ulike skolefaktorer har i deres vurdering av valg av ungdomsskole for deres barn.

 

Ingen/ Liten betydning

Ganske stor/ Stor betydning

N*

 1. Hvor stor betydning hadde deres datters eller sønns egne meninger og ønsker for deres valg av ungdomsskole?

11.2

88.8

294

 2. Hvor stor betydning har det for dere at deres datter eller sønn kan gå på en ungdomsskole i nærmiljøet der dere bor?

12.7

87.3

299

 3. Hvor stor betydning hadde det sosiale miljøet på ungdomsskolen for deres valg av skole?

16.3

83.7

295

 4. Hvor stor betydning har det at skolen ligger innen gangavstand fra hjemmet?

20.1

79.9

299

 5. Hvor stor betydning har det at deres datter eller sønn kan gå sammen med klassekamerater fra barneskolen.

20.1

79.9

299

 6. Hvor stor betydning har omgivelsene (natur, bebyggelse og veger) rundt skolen?

23.3

76.7

300

 7. Hvilken betydning har såkalt fritt skolevalg for dere?

36.4

63.6

291

 8. Hvor stor betydning hadde opplysninger om karakternivået ved forskjellige skoler for deres valg av ungdomskole?

38.0

62.0

295

 9. Hvor stor betydning hadde eldre elevers erfaringer og det de fortalte om skolen for deres valg av ungdomsskole?

41.5

58.5

289

10. Hvor stor betydning hadde antallet elever med norsk som morsmål for deres valg av ungdomsskole?

42.8

57.2

290

11. Hvor stor betydning hadde informasjon om det faglige tilbudet (valgfag, morsmålsundervisning, spesialundervisning) ved forskjellige skoler for deres valg av ungdomsskole?

44.0

56.0

293

12. Hvor stor betydning hadde skolens tilbud til elevene utenom skoletid (som for eksempel åpent bibliotek, leksehjelp og fritidsaktiviteter) for deres valg av ungdomsskole?

45.2

54.8

294

13. Hvor stor betydning hadde samtaler med og informasjon fra andre foreldre til elever i 7. klasse på barneskolen for deres valg av ungdomsskole?

51.6

48.4

289

14. Hvor stor betydning hadde skolenes egne internettsider for deres valg av ungdomsskole?

68.7

31.3

294

15. Hvor stor betydning hadde informasjon og påvirkning gjennom massemedia (aviser, radio, TV…) for deres valg av ungdomsskole?

73.3

26.7

292

* Total N = 301. Ubesvarte avkrysninger er utelatt. N vil derfor variere.

Forhold som vurderes å ha liten betydning er informasjon gjennom massemedia (73,3 %), skolens egen informasjon på internettsidene (68,7 %) og informasjon fra andre foreldre (51,6 %).

Foreldrene på den skolen som har lavest andel innvandrerelever (skole D) legger størst vekt på andelen elever med norsk som morsmål ved valg av ungdomsskole (77,3 %). Svarene sier ikke eksplisitt noe om hvorvidt foreldrene mener at en høy andel elever med norsk som morsmål er positivt eller negativt, men det at de velger å la barna sine gå på en bostedsskole som har en langt lavere andel innvandrerelever enn naboskolene, tyder imidlertid på at de mener at et høyt antall elever med norsk som morsmål er positivt.

På skoler med en høyere andel innvandrerelever vektlegger foreldrene andelen elever med norsk som morsmål signifikant lavere (χ2 = 41,085, p < .000). Men også foreldre på skoler med høyt og middels høyt antall elever med innvandringsbakgrunn legger stor vekt på andelen av elever med norsk som morsmål. På skole A med 95 %, skole B 55 %, skole C 65 % og skole E med 80 % innvandrerelever, mener henholdsvis 54,6 %, 45,5 %, 47,5 % og 47,8 % av foreldrene at antall elever med norsk som morsmål er av stor betydning for valg av ungdomsskole.

I hvor stor grad er det forskjell i oppfatningene om betydningen av ulike faktorer mellom foreldre som har søkt eller ikke søkt om skolebytte for barna sine?

Foreldre som har søkt skolebytte, legger naturlig nok større vekt på betydningen av å ha fritt skolevalg enn de som ikke har søkt om skolebytte (tabell 2).

 

Tabell 2. Skolefaktorer. Signifikante forskjeller i betydningen av skolefaktorer mellom foreldre som har søkt skolebytte for sine barn og foreldre som ikke har søkt.

 

Ingen/ litt betydning

Ganske stor/meget stor betydning

 

 

søkt

ikke søkt

søkt

ikke søkt

χ2

V

P

N

1. Betydningen av at skolen ligger innen gangavstand fra hjemmet

38.3

12.4

61.7

87.6

19.82

.29

<.001

232

2. Betydningen av fritt skolevalg

13,6

45,9

86,4

54,1

17,77

.28

<.001

225

3. Betydningen av opplysninger om karakternivået

26.0

46.7

74.0

53.3

8.08

.19

<.05

228

4. Betydningen av eldre elevers erfaringer

39.5

42.2

60.5

57.8

8.18

.19

<.05

223

5. Betydning av skolenes egne internettsider

67.4

77.2

32.6

22.8

7.75

.19

=.0511

226

 

1 Variabelen er tatt med selv om den så vidt overskrider grensen for signifikansnivå på .05

Når det gjelder betydningen av de andre ulike skolefaktorene (tabell 1), er det flere signifikante forskjeller i oppfatninger mellom foreldre som har søkt skolebytte og foreldre som ikke har gjort det (tabell 2). Det er klart størst forskjell i oppfatning når det gjelder betydningen av gangavstand til skolen. 87,6 % av de som ikke har søkt om skolebytte, tillegger gangavstand til skolen stor eller meget stor betydning, mot 61,7 % av de foreldrene som har søkt.

Videre er det slik at foreldre som har søkt skolebytte for barnet sitt, legger større vekt på opplysninger om karakternivået på skolen. 74,0 % gir karakternivået stor betydning, mot 53,3 % av de som ikke har søkt. Tidligere elevers erfaringer betyr litt mer for foreldre som har søkt skolebytte. Informasjon fra skolenes internettsider vektlegges lite fra samtlige foreldre (tabell 1), men det er likevel slik at foreldre som ikke har søkt om skolebytte, legger signifikant mindre vekt på internettsidene enn de som har søkt om skolebytte.

Diskusjon

Skolebytte kan være et tegn på at foreldrene orienterer seg vekk fra nærmiljøet ved at valgmuligheter er viktigere enn lokale fellesskapsverdier. Den lokale skolen vil kunne være viktig for den lokale tilhørigheten (Befring & Heggheim 2001; Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet 1996). En pakistansk mor uttaler at ulempen med skolebytte er at kontakten med lokalsamfunnet svekkes, men at det er et «offer man må gjøre» (Slettholm 2013). Hvis en stor andel av lokalbefolkningen velger seg vekk fra den lokale grunnskolen, kan skolen miste noe av sin fellesskapsfunksjon. Kan foreldrenes prioriteringer når det gjelder valg av ungdomsskole, være et uttrykk for at foreldrene ikke verdsetter tilknytning til nærmiljøet (Zhang 2009)?

Foreldre som har søkt om skolebytte, legger mindre vekt på at skolen ligger i gangavstand fra hjemmet. Men selv blant foreldre som har søkt om skolebytte, er det et stort flertall som legger vekt på at skolen ligger innenfor gangavstand. Dette kan bety at et flertall av de som søker om skolebytte, verdsetter skolen som sentral nærmiljøfaktor. I de fleste tilfeller vil det være en del praktiske fordeler ved å gå på skole i nærmiljøet, for eksempel å slippe lang reisevei. Til tross for at foreldrene legger vekt på gangavstand til skolen, kan altså Colemanns (1985) poeng om funksjonelle lokalsamfunn som er i ferd med å forsvinne, fortsatt ha relevans.

Det er interessant at det ikke er signifikante forskjeller mellom foreldre som har søkt om skolebytte og foreldre som ikke hadde søkt, når det gjelder betydningen av å gå på en ungdomsskole i nærmiljøet. Et stort flertall mener det er av stor betydning å kunne gå på skole i nærmiljøet. Dette trenger ikke å være uttrykk for felles lokale fellesskapsverdier, men det er rimelig å tolke det som uttrykk for at den lokale skolen er viktig. Det er interessant at det er flere av dem som har søkt om skolebytte, som legger stor vekt på å gå på skole i nærmiljøet, enn det er som legger vekt på gangavstand. Et av funnene i undersøkelsen er også at foreldre tar hensyn til barnas ønsker. Både nærmiljøet og barnas oppfatninger fremstår derfor som viktig for foreldrene.

To forhold tilsier at foreldre som er opptatt av tilknytning til nærmiljøet, likevel kan søke om skolebytte. For det første er ikke skolekrets alltid synonymt med nærmiljø. Skolegrensene kan gå tvers gjennom bomiljøet, og avstanden mellom skolene kan være kort. Skolebytte trenger derfor ikke alltid å oppleves som orientering ut av nærmiljøet. For det andre vil foreldre kunne søke om skolebytte utenfor nærmiljøet til tross for at de ser verdien av å gå på en skole i nærmiljøet. Noen ganger kommer ulike prioriteringer i konflikt med hverandre. Resultatene viser at foreldrene legger stor vekt på betydningen av elevens egne meninger og betydningen av det sosiale miljøet på skolen. Hvis eleven selv ikke finner seg til rette på skolen og/eller i nærmiljøet, kan foreldrene prioritere elevens egne opplevelser og meninger framfor nærmiljøet. Skolebytte uten flytting framstår derfor som en aktuell løsning (Morken 2008).

Resultatene viser videre at foreldre som har søkt om skolebytte, legger større vekt på opplysninger om karakternivå på skolen, andre elevers erfaringer og opplysninger hentet fra skolens internettsider enn foreldre som ikke har søkt. En sentral variabel i diskusjonen om skolevalg er at informasjon ser ut til å være en viktig både for foreldre og elever (Hirsch, 2002). Vår undersøkelse bekrefter dette.

Et sentralt spørsmål i diskusjonen om skolebytte dreier seg om «white flight», «white avoidance» og betydningen av innvandrerandelen ved den enkelte skole (Bråmå 2006; Hirsch 2002; Zhang 2009). Fra massemediene kjenner vi til at diskusjonen om skolebytte i Groruddalen lett utvikler seg til en diskusjon om integrering og holdninger til kulturmangfold.

Et flertall av foreldrene mener at antall elever med norsk som morsmål er av stor betydning for deres valg av ungdomsskole. Om dette har å gjøre med fremmedfrykt, holdninger til kulturmangfold, opptatthet av språkmiljø eller andre forhold, har vi ikke data om i undersøkelsen. Det vi imidlertid vet, er at det er en rekke andre forhold som foreldrene legger mer vekt på enn antall elever med norsk som morsmål.

På den skolen som har færrest antall elever med innvandrerbakgrunn (skole D), er det langt flere foreldre som mener at antall elever med norsk som morsmål har stor betydning for deres valg av ungdomsskole, enn det er på skoler med høyere antall innvandrere. Samtidig ser vi at den skolen som har høyest antall elever med innvandrerbakgrunn (skole A), skiller seg litt fra de skolene som har lavere andel, ved at foreldrene legger relativt stor vekt på betydningen av antall elever med norsk som morsmål. Her kan lokale forhold være utslagsgivende. Når så mange foreldre til elever ved skoler med høy andel innvandrere vektlegger antall elever med norsk som morsmål, betyr dette at en stor andel av foreldrene med innvandrerbakgrunn også legger vekt på andelen elever med norsk som morsmål (Roostami 2012; Slettholm 2013). Både barnets egen mening, at skolen ligger i nærmiljøet, det sosiale miljøet på skolen, gangavstand til skolen, at barnet kan gå sammen med klassekamerater fra barneskolen, betydningen av omgivelsene rundt skolen og opplysninger om karakternivået på skolen er faktorer som tillegges større betydning enn antall elever med norsk som morsmål.

Mye tyder også på at økt antall innvandrere ikke kan predikere dårligere gjennomføringsgrad i videregående skole (Aalandslid 2009). At andre faktorer enn antall elever med norsk som morsmål har betydning for valg av skole, viser derfor at flere elever med norsk som morsmål ikke nødvendigvis er den viktigste faktoren når det gjelder vurdering av skolebytte. Det er derfor liten grunn til å konsentrere debatten utelukkende om andelen innvandrere og det som har med kulturmangfold å gjøre.

Foreldre engasjerer seg i barna sine og vil deres beste, og det er ingen grunn til å tro at foreldre som søker om skolebytte, mener noe annet. Undersøkelsen bekrefter blant annet at foreldrene er opptatt av barnas egne meninger og ønsker. Det er rimelig å tolke dette slik at mange elever har et avgjørende ord med i laget når det søkes om skolebytte. Resultatene viser at det ikke er signifikante forskjeller når det gjelder betydningen av elevens egne meninger mellom foreldre som har søkt om skolebytte og dem som ikke har søkt. At det faktisk ikke er forskjeller, kan tyde på at elevene blir hørt både når det søkes om skolebytte, og når det ikke søkes.

Foreldrene legger vekt på at barnet går på en skole i nærmiljøet, og på det sosiale miljøet på skolen. Heller ikke her er det grunnlag for å tro at foreldre som søker om skolebytte, har en annen grunnholdning enn andre foreldre har.

Barns meninger er forskjellige, og opplevelsene fra nærmiljøet kan være sprikende. Undersøkelsen viser at foreldrene lytter til barna sine. Foreldre som legger vekt på noen av de samme faktorene, vil derfor kunne ta ulike avgjørelser når det gjelder skolebytte. I den grad skolebytte er et spørsmål om erfaringer og konkrete prioriteringer, vil et sterkt fokus på generelle holdninger til kultur derfor ha begrenset verdi (Morken 2008; Roostami 2012).

En utfordring består i at en til dels abstrakt og verdiorientert kulturtilnærming vil kunne dekke til det noe av det lokale, konkrete og erfaringsnære. Et for sterkt fokus på kulturmangfold og riktige holdninger vil derfor kunne bidra til at mangfoldet av foreldreperspektiver tildekkes. Det er ikke gitt at foreldre velger med utgangspunkt i holdninger til kulturmangfold, holdninger til nærskoleprinsippet eller informasjon om generelle mønster og trender. Hvis egne erfaringer avviker fra det gjengse, kan egne erfaringer veie tyngst. Når noen elever ikke trives eller finner seg til rette i miljøet i og rundt en flerkulturell nærskole, vil ikke engasjement for nærskolen og for kulturmangfold nødvendigvis være tilstrekkelig til å forhindre skolebytte. Undersøkelsen viser at foreldrene er opptatt av å lytte til sine egne barn. Mangfold innebærer også et mangfold av opplevelser, erfaringer og prioriteringer.

Litteratur

Barth, Fredrik (1994). Manifestasjon og prosess. Oslo: Universitetsforlaget.

Befring, Edvard & Heggheim, Svein (2001). Liv og læring på landsbygda. Oslo: Samlaget.

Bråmå, Åsa (2006). «White flight?» The production and reproduction of immigrant concentration areas in Swedish cities, 1999–2000. Urban Studies, 43 (7).

Coleman, James S. (1985). Equality and achievement in education. London: Westview Press.

Dagsavisen (2011). Skoleforsker frykter at skoler blir taperfabrikker. Dagsavisen, 28.3.2011.

de Vaus, David (2014). Surveys in social research (6. utg.). New York: Routledge.

Ellen, Ingrid Gould, O'Reagan, Katherine & Conger, Dylan (2008). Immigration in urban schools: The dynamics of demographic change in the nation's largest school district. Education and Urban Society, 41.

Eriksen, Thomas Hylland (1994). Kulturelle veikryss. Oslo: Universitetsforlaget.

Eriksen, Thomas Hylland & Sajjad, Torunn Arntsen (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Gullestad, Marianne (1989). Kultur og hverdagsliv. Oslo: Universitetsforlaget.

Helland, Håvard & Lauglo, Jon (2005). Har frittstående grunnskoler økt segregering? Konsekvenser av ny lov om frittstående skoler – baselinerapport II: Elevsammensetning. Oslo: NIFU STEP.

Hirsch, Donald (2002). What works in innovation in education. School: a choice of direction. What Works: OECD/CERI.

Jansen, Marit (2013). Hva gjør vi i Groruddalen. Klassekampen, 28.2.2013.

Karlsen, Gustav E. (2006). Utdanning, styring og marked. Oslo: Universitetsforlaget.

Kirke- undervisnings og forskningsdepartementet (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter.

Kunnskapsdepartementet (1998). Opplæringslova. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Lauglo, Jon (2010). Unge fra innvandrerfamilier og sosial kapital for utdanning. Oslo: Norges forskningsråd.

Ledwith, Valerie & Clark, William A. V. (2007). The effect of the residential mosaic and «white flight» on public school composition: Evidence from Los Angeles county. Urban Journal, 28 (2).

Lundgaard, Hilde (2009). Foreldre flytter barna til «hvitere» skoler. Aftenposten, 22.8.2009.

Morken, Ivar (2008). Skolebytte i et urbant lokalmiljø. I Svein Egil Vestre & Christian Watkin Beck (red.). Skolen i aftenlandet? Artikkelsamling med ukorrekte innfallsvinkler (s. 129–145). Oslo: Didakta Norsk Forlag A/S.

Morken, Ivar (2012). Skolebytte i et urbant lokalmiljø. I Sharam Algashi, Elisabeth Eide & Thomas Hylland Eriksen (red.). Den globale drabantbyen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

OECD (2011). Education at a glance 2011: OECD indicators. OECD Publishing.

OECD (2012). Public and private schools: How management and funding relate to their socio-economic profile. OECD Publishing.

Oslo kommune Utdanningsetaten (2005). Forskrifter om skolebytteregler for Oslo kommunes grunnskoler. Hentet fra http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20 (UDE)/Internett%20(UDE)/Dokumenter/oversikt/grunnskoler/Skolebytteregler%20408.pdf

Oslo kommune Utdanningsetaten (2009). Elever med annet morsmål enn norsk og samisk i grunnskolen i Oslo – skoleåret 2009/2010. Hentet fra http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/ getfile.php/utdanningsetaten%20%28UDE%29/Internett%20%28UDE%29/EFP/Dokumenter/Minspr_prosent_2009_publ.pdf

Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten (2013). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i bydelene 01.01.1994-2013. Hentet fra http://www.utviklings-og-kompetanseetaten. oslo.kommune.no/oslostatistikken/innvandring/

PwC (2008). Oppstartsdokument. Groruddalssatsingen. Oslo: Oslo kommune.

Renzulli, Linda A. & Evans, Lorraine (2005). School choice, charter schools, and white flight. Social Problems, 52 (3).

Roostami, Christin Horn (2012). Skolebytte – til skole med lavere minoritetsandel. Oslo: Universitetet i Oslo.

Røe, Per Gunnar (2009). Forstaden som sted. I Nina Gunnerud Berg & Britt Dale (red.). Mennesker og steder i samspill. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag.

Schelling, Thomas C. (1978). Micromotives and Macrobehviour. New York: W.W. Norton & Company, Inc.

Schneider, Jack (2008). Escape from Los Angeles: White flight from Los Angeles and its schools. Journal of Urban Studies, 34 (6).

Slettholm, Andreas (2010). Bare julenissen igjen. Aftenposten, 7.1.2010.

Slettholm, Andreas (2013). Dropper nærskolen på grunn av språkmiljøet. Aftenposten, 25.11.2013.

Sundell, Therese (2008). «Hvit flukt» blant norske barnefamilier i Oslo. Universitetet i Oslo, Oslo.

Therkelsen, Håvard (2011). Frykter gettofisering i Groruddalen. Dagsavisen, 15.6.2011.

Vassenden, Anders (2008). Flerkulturelle forståelsesnormer. En studie av majoritetsnormenn i multietniske boligområder. (Dr.polit.). Oslo: Universitetet i Oslo.

Wikan, Unni (1995). Mot en ny norsk underklasse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Zhang, Haifeng (2009). White flight in the context of education: Evidence from South Carolina. Journal of Geography, 107 (6).

Aalandslid, Vedbjørn (2009). Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon