Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Elisabeth Bjørnestad og Merethe Roos
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-13)
av Kari Krogstad
Sammendrag

Den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold 2013–2017 skal tilby personalet i barnehager kompetanseheving på det flerkulturelle området. Meldinger til Stortinget og strategidokument som ligger til grunn for kompetanseløftet, analyseres ved bruk av diskursinspirert tilnærming ansporet av Karlsson og Knudsen. Det undersøkes hvilke diskurser som ligger bak begrepet «det flerkulturelle», og tekstenes funksjon i tilknytning til kontekst, definisjonsmakt og kulturell identitet i lys av religion. En flerkulturell barnehage rommer språklig, kulturelt og religiøst mangfold, men det argumenteres for at religion i liten grad omtales i politiske tekster som er bakteppet for den nasjonale strategien.

Vitenskapelig publikasjon
(side 15-27)
av Ivar Morken og Steinar Theie
Sammendrag

Grunnskolen i Oslo praktiserer fritt skolevalg, og noen foreldre søker barna sine til en annen skole enn nærskolen. De viktigste faktorene ved valg av ungdomsskole er elevenes egne meninger, at skolen ligger i nærmiljøet, og at skolen har et godt sosialt miljø. Det er noen forskjeller i oppfatning av hvor viktig de enkelte faktorene er for de som har søkt om skolebytte og de som ikke har søkt. Den viktigste konklusjonen er likevel at vurderingene til foreldre som søker om skolebytte, skiller seg lite fra vurderingene til andre foreldre.

Vitenskapelig publikasjon
(side 28-41)
av Åste Mjelve Hagen og Ivar Bråten
Sammendrag

I denne artikkelen presenterer vi en undersøkelse om multippel tekstlesing og notatskriving. I undersøkelsen benyttet vi en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder for å studere strategisk prosessering av multiple tekster. Notatskriving anses vanligvis som en nyttig strategi. Vår studie tyder imidlertid på at det ikke utelukkende er hensiktsmessig å ta notater. Vi presenterer noen hovedfunn fra undersøkelsen og trekker frem noen pedagogiske implikasjoner.

Vitenskapelig publikasjon
(side 42-51)
av Nils Kaland
Sammendrag

Mennesker med en autismespektertilstand (AST) ønsker ofte å finne ut hvorfor de er forskjellige fra andre og faller utenfor det sosiale fellesskapet. Det er ulike oppfatninger om verdien av en atferdsdefinert diagnose som autisme eller Aspergers syndrom. Noen mener at slike diagnoser kan ha flere ulemper enn fordeler, blant annet fordi diagnosene kan representere en fare for stigmatisering og sykeliggjøring. Andre mener at dersom man ikke vet hva vanskene består i, er det vanskelig å tilrettelegge potensielt effektive tiltak. Når et dilemma mellom diagnose eller ikke oppstår, er det viktig å ta hensyn til personens egen opplevelse av det å få en diagnose.

Vitenskapelig publikasjon
(side 53-66)
av Jorun Høier
Sammendrag

I artikkelen rettes oppmerksomheten mot profesjonsutøverens vurderinger av forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap i utdanningen, grunnlaget for egen profesjonsutøvelse, og vurdering av hvilke kilder som tas i bruk for videre faglig utvikling. Logopedisk profesjonsutøvelse er i stor grad fundert på profesjonserfaringer og i mindre grad på forskning. Forskningsbasert kunnskap brukes i økende grad av logopeder med hovedfag eller mastergrad. I artikkelen reflekteres det over møtet mellom evidensbasert kunnskap og klinisk erfaring som grunnlag for videreutvikling av logopedisk profesjonskunnskap.

Bokmelding
(side 67-68)
av Mattias Nilsson Sjöberg
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon