I nasjonal og global politikkutforming generelt ser vi at utdanningspolitikken får en stadig økende betydning. Skolen som institusjon har styrket og befestet sin samfunnsmessige posisjon betraktelig. Vi erfarer at ved de siste års stortingsvalg er det særlig to «politikker» som settes på dagsorden: utdanning og helse.

I artikkelen skisserer jeg noen globale utdanningspolitiske tendenser som har vært sentrale i de siste årene. Jeg retter søkelyset mot begrepet neoliberalisme slik det kommer til uttrykk i dagens utdanningspolitikk og i nyere forskning. I den sammenhengen fokuserer jeg PISAs utdanningspolitiske betydning. Videre relaterer jeg neoliberalismens ideologi til teorier om ulike kunnskapsformer og deres posisjon i skolen. I denne sammenhengen viser jeg til forskning om elev- og lærerperspektiv på skolens kunnskapsformer. Jeg diskuterer neoliberalismens føringer på makronivå relatert til utdanningsforskningens problematisering av kunnskapsbegrepet og til empiriske funn når det gjelder de ulike kunnskapsformers betydning i skolen.