Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 389-394)
av Ninna Garm og Merethe Roos
Vitenskapelig publikasjon
(side 395-409)
av Sylvi Stenersen Hovdenak
Sammendrag

I nasjonal og global politikkutforming generelt ser vi at utdanningspolitikken får en stadig økende betydning. Skolen som institusjon har styrket og befestet sin samfunnsmessige posisjon betraktelig. Vi erfarer at ved de siste års stortingsvalg er det særlig to «politikker» som settes på dagsorden: utdanning og helse.

I artikkelen skisserer jeg noen globale utdanningspolitiske tendenser som har vært sentrale i de siste årene. Jeg retter søkelyset mot begrepet neoliberalisme slik det kommer til uttrykk i dagens utdanningspolitikk og i nyere forskning. I den sammenhengen fokuserer jeg PISAs utdanningspolitiske betydning. Videre relaterer jeg neoliberalismens ideologi til teorier om ulike kunnskapsformer og deres posisjon i skolen. I denne sammenhengen viser jeg til forskning om elev- og lærerperspektiv på skolens kunnskapsformer. Jeg diskuterer neoliberalismens føringer på makronivå relatert til utdanningsforskningens problematisering av kunnskapsbegrepet og til empiriske funn når det gjelder de ulike kunnskapsformers betydning i skolen.

(side 410-423)
av Tom Are Trippestad
Sammendrag

Artikkelen presenterer en retorisk analyse av sentrale argumenter i målstyringsideologien. Målstyringens egenteori belyses med kritiske ressurser fra Karl Poppers teori om utopisk ingeniørkunst som anvendes på historiske eksempler på målstyring innenfor utdanning. Artikkelen stiller spørsmål ved relevansen av å bruke visjoner i styringen. Den kritiserer ledermodellen og marginalisering av fagfolk. Strategisk bruk av tid og rekkefølge i reformer analyseres som negative og kritiske faktorer med til dels paradoksale resultater.

Vitenskapelig publikasjon
(side 424-439)
av Ove Skarpenes og Ann Christin E. Nilsen
Sammendrag

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i kritikken av målstyringsideologien som har vokst frem i det norske utdanningssystemet. Vi gjør rede for det internasjonale opphavet til den standardiserings- og homogeniseringstendensen som påvirker dagens norske skoler og barnehager, og som har resultert i en nasjonal politikk med større oppmerksomhet på grunnleggende ferdigheter, testing og kartlegging. For å forankre denne utdanningskulturen kreves det et stort statistisk arbeid med registrering og klassifisering. Hva skjer i slike klassifikasjonsprosesser der nye kategorier blir forsøkt etablert? Dette diskuterer vi med utgangspunkt i Ian Hackings arbeider om statistikk og sosiale effekter av kategorikonstruksjoner. I siste del av artikkelen anvender vi hans teorier i en analyse av de kategorikonstruksjonene som foregår i norsk utdanningspolitikk og i norske skoler og barnehager. Hackings begreper bidrar til å brette ut standardiseringspraksisen på en kunnskapssosiologisk måte som kan videreutvikle eksisterende tolkninger av dagens utdanningspolitikk.

Vitenskapelig publikasjon
(side 440-451)
av Kaare Skagen
Sammendrag

En storstilt innføring av datamaskiner i videregående skole og ungdomsskolen er de siste to tiårene gjennomført uten faglig gjennomtenkning av konsekvensene av dataentusiaster i allianse med nasjonale og regionale politiske eliter. Teknologitetthet i norske klasserom ligger i den absolutte verdenstoppen. Digitaliseringen bygger på konsensus i de politiske elitene, men er kontroversiell i lærerstanden, spesielt digitaliseringen av eksamen, som utvides kraftig i disse dager. IKT i skolen kan gi mer fusk og plagiat, og svekker tilliten til skolens resultater.

Vitenskapelig publikasjon
(side 452-468)
av Berit Karseth og Jorunn Møller
Vitenskapelig publikasjon
(side 469-481)
av Hilde Wågsås Afdal
Sammendrag

Denne artikkelen fokuserer på prosesser og aktører i utviklingen av læreres profesjonelle kunnskap. Den tar utgangspunkt i en analyse av (1) policyprosesser, (2) hvordan kunnskap er organisert i læreplaner for lærerutdanningen, og (3) hvilke relasjoner nyutdannede lærere i Finland og Norge har til profesjonell kunnskap. Avslutningsvis diskuteres mulig ny innsikt for policyutvikling av norsk lærerutdanning. Teoretisk argumenterer artikkelen for en sammenheng mellom strukturer, aktører og «regler» (implisitte og eksplisitte) i prosessene. Analysen viser at prosesser som er involvert i konstruksjon av kunnskap for lærerprofesjonen, er kontekstuelt og sosialt forankret, og at en rekke historiske, politiske og epistemiske strukturer og relasjoner er av avgjørende betydning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 482-494)
av Nina Volckmar
Sammendrag

Stortingsvalget 2013 har gitt Norge en blå-blå regjering. FrP er for første gang i regjering, og det råder en viss spenning med hensyn til overgangen fra å være et rent opposisjonsparti til å innta en ansvarlig posisjon i regjeringskontorene. Denne artikkelen analyserer den utdanningspolitiske retorikken i partiprogrammene til stortingsvalget i 2013 og regjerningen Solbergs politiske plattform, og reiser spørsmål om vi med den nye regjeringen kan forvente et utdanningspolitisk skifte. En longitudinal studie av den utdanningspolitiske retorikken i partiprogrammene i perioden 1945–2000 danner bakgrunn for analysen.

Innhogg
(side 496-506)
av Kristin Clemet
Sammendrag

Statsminister Erna Solbergs mål er at Norge skal ha «verdens beste skole». Det ville Jens Stoltenberg også ha, og det samme vil de ha i våre naboland. Danskene vil gjerne ha «verdens bedste folkeskole», og i Sverige vil de ha en «utbildning i världsklass».

(side 507-512)
av Gustav E. Karlsen
Sammendrag

I dette Innhogget vil jeg trekke fram to hovedtrender i norsk og internasjonal utdanningspolitikk.

Den ene er at det ser ut til å være en klart økende spenning og konflikt mellom politikk og profesjon, mellom profesjonelle yrkesutøvere og politisk og administrativ ledelse.

Den andre er at det ser ut til at de politiske hovedskillelinjene i utdanningspolitikken, særlig i de siste 10–15 år, gradvis viskes ut. Det innebærer at det egentlig er liten politisk uenighet om mål, retning og virkemidler når det gjelder reformer. Uenigheten er begrenset til omfang og tempo.

Etter en kort utdyping av situasjonen og en empirisk forankring, vil jeg konsentrere meg om to hovedforklaringer som underbygger og verifiserer de to trendene.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon