Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 299-303)
av Marie von Der Lippe, Trine Anker og Merethe Roos
Vitenskapelig publikasjon
(side 305-315)
av Kirsten Grønlien Zetterqvist og Geir Skeie
Sammendrag

Artikkelen drøfter religion i skolen basert på et nylig avsluttet forskningsprosjekt som har sett på såkalt «livskunskap» i Sverige og drøfter dette opp mot situasjonen i norsk skole. «Livskunskap» dekker en variert praksis fra mobbeprogrammer til yoga, og legitimering av virksomheten viser til både skolens verdigrunnlag, forebyggende helse, sosioemosjonell læring og personlig utvikling. Også mindfulnesstenkning med sin buddhistiske bakgrunn blir satt inn i denne brede sammenhengen. I Norge kan man spore en liknende utvikling med bruk av ulike sosioemosjonelle programmer i skolen, men foreløpig med mindre religiøs tilknytning enn i Sverige. På bakgrunn av diskusjonen foreslås det at religion i skolen bør utforskes ut fra et åpent religionsbegrep som ikke har rigide skillelinjer mellom det religiøse og det sekulære.

Vitenskapelig publikasjon
(side 316-328)
av Bengt-Ove Andreassen
Sammendrag

Helt siden innføringen av KRL-faget i 1997, har lærere i faget vært forventet å kunne undervise i kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, jødedom, livssynshumanisme, filosofihistorie og etikk. Kompetansekravet stopper imidlertid ikke der. I denne artikkelen gjøres en rammeplanhistorisk gjennomgang av rammeplaner for allmennlærerutdanning og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning i perioden 1998–2010. En omfattende religionshistorisk kompetanse synes å være stabil i denne perioden, mens de største endringene finnes i den «ekstrakompetansen» rammeplanene formulerer utover det rent religionsfaglige. Mens de første rammeplanene vektlegger lærerens kompetanse med tanke på å stimulere elevenes identitetsutvikling, samt personlige egenskaper for læreren, erstattes dette etter hvert med en tydelig forventning om læreren som verdiformidler i et multikulturelt samfunn.

Vitenskapelig publikasjon
(side 329-340)
av Ann Midttun
Sammendrag

Artikkelen analyserer fremstillingen av islam i læreboka RLE-boka 8-10 (2013) i lys av læreplanen i RLE-faget. Den undersøker hvilke substansielle og meningsladde kunnskapsbiter som bringes inn eller utelates, og argumenterer for at den knappe fremstillingen av islam har flere svakheter. Det er for liten vekt på jordingen av islam i hverdagsliv og samfunnsliv, for liten vekt på sammenhengen mellom skrifttradisjoner, praksis og etikk og på mangfoldet blant muslimer. Dette får betydning for religionsforståelsen som formidles i læreboka.

Vitenskapelig publikasjon
(side 341-351)
av Geir Winje
Sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvordan elever leser og posisjonerer seg i forhold til bilder i RLE (religion, livssyn og etikk). Observert undervisning og elevintervjuer gir få eksempler på en selvstendig og utforskende lesing av religiøs kunst og annet bildemateriale. Artikkelen ser dette som uttrykk for et spenningsforhold mellom religionenes førmoderne opphav og en moderne elevrolle som ifølge Kunnskapsløftets generelle del innebærer «kritisk sans til å gå laus på gjengs tenking, innarbeidde førestellingar og eksisterande ordningar» (KD 2006). Selv om bildene i RLE inngår i en pedagogisk kontekst (f.eks. læreboka), er de preget av sin opprinnelige, religiøse kontekst (kult eller katekese), der de tradisjonelt leses normativt og som uttrykk for gitte religiøse sannheter.

Vitenskapelig publikasjon
(side 352-363)
av Inger Margrethe Tallaksen og Hans Hodne
Sammendrag

Hvilken rolle kan læremidler generelt og lærebøker spesielt bety i planleggingen og gjennomføringen av RLE-faget? I denne artikkelen presenteres funn fra en kvalitativ studie som bygger på lærerintervjuer og observasjon av undervisning. Det empiriske materialet presenteres og sammenlignes med annen læremiddelforskning og blir deretter drøftet opp mot kontekstuelle perspektiver på undervisning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 364-374)
av Dag Husebø
Sammendrag

Artikkelen er en komparativ analyse av tros- og livssynsundervisning i skandinavisk grunnskole. Analysen er opptatt av likheter og forskjeller på både samfunnsnivå, institusjonsnivå og erfaringsnivå. Gjennom analyse av avisdebatt, eksisterende læreplaner og religionsdidaktisk/religionspedagogisk forskning genereres ny kunnskap om legitimering, plassering og funksjon av tros- og livssynsfagene i Norge, Sverige og Danmark. Hva avisdebatten i tre ulike riksaviser preges av, hva som fremstår som likheter og forskjeller i landenes gjeldende læreplaner, og hva som er trenden i landenes forskning på feltet, er spørsmål som stilles. I artikkelen presenteres trekk og mønster som ble funnet.

(side 376-384)
av Robert Jackson
Sammendrag

I denne artikkelen gir Robert Jackson et innblikk i Europarådets arbeid med spørsmål knyttet til religions- og livssynsundervisning. Jackson har vært involvert i Europarådets arbeid siden starten i 2002, og kjenner prosessene fra innsiden. Artikkelen ser særlig på retningslinjene utgitt av Ministerkomiteen i 2008 (Recommendation CM/Rec (2008) 12 of the Committee Of Ministers to member states on the dimension of religions and non-religious convictions within intercultural education), og det senere arbeidet med veiledningsdokumentet Signposts (2014). I 2011 ble det oppnevnt en komité av Europarådet og Det Europeiske Wergelandsenteret som skulle utvikle et nytt veiledningsdokument for å hjelpe politikere, skoler og lærerutdannere i implementeringen av Ministerkomiteens anbefalinger. Jackson har ledet dette arbeidet, og han er også forfatteren av dokumentet «Signposts»: Dissemination of Council of Europe Policy on Education about Religions and Non-religious Convictions. I artikkelen gjør Jackson rede for Europarådets arbeid knyttet til religion og livssyn i skole og undervisning, og viser hvordan denne typen arbeid handler om politisk vilje og samarbeid på tvers av de ulike medlemslandene. Europarådet er varsomme med å komme med direktiver, og veiledningsdokumentet Signposts er derfor heller ikke ment som et direktiv. Snarere er ideen bak dokumentet å stimulere og bidra til konstruktiv debatt blant utdanningspolitikere, lærerutdannere og lærere over hele Europa for å bedre praksis i klasserommet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon