Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 219-221)
av Merethe Roos og Elisabeth Bjørnestad
Vitenskapelig publikasjon
(side 222-234)
av Tone Skinningsrud
Sammendrag

Er det norske utdanningssystemet et sentralisert system? Motstridende påstander er fremsatt om sentralisering og desentralisering i det norske systemet. Artikkelen redegjør for den britiske sosiologen Margaret Archers teori om sentraliserte og desentraliserte utdanningssystemer: systemenes struktur, endringsprosesser og karakteristiske problemer. I artikkelen påpekes det at endringsprosesser i det norske systemet siden begynnelsen av 1990-tallet samsvarer med prosesser som ifølge Archers teori karakteriserer sentraliserte utdanningssystemer. Tesen om at det norske utdanningssystemet er et sentralisert system bidrar til å forklare endringsprosesser i de siste tiårene, misnøyen som har oppstått i kjølvannet av reformene, og den politiske konsensus som hevdes å prege norsk utdanningspolitikk.

Vitenskapelig publikasjon
(side 235-247)
av Kåre S. Fuglseth
Sammendrag

Artikkelen drøftar samanhengen mellom skuleundervisninga om religionar og sekulære livssyn på den eine sida og allmenndanning på den andre. I lys av postsekulær teori argumenterer eg for at desse høyrer tett i hop, og at dette synet fører religion som tema inn i sentrum av danningsteori og i den allmenne lærarprofesjonskunnskapen. Argumentasjonen er både empirisk og teoretisk-fenomenologisk. Den fleirkulturelle situasjonen i dag viser at religion ikkje er noko som er i ferd med å forsvinne, og er heller ikkje lenger noko som berre er isolert i private sfærar. Postsekulære religionsteoriar med vide definisjonar i menneskelege grunnvilkår kan gje allmenn bakgrunn for å forstå denne situasjonen. Dette utfordrar den sekulær-pedagogiske teoretiseringa som ikkje tematiserer religion og livssyn. Religion vil då ikkje berre stå fram som eitt av mange utfordrande tema i ein fleirkulturell skule, men som ein sentral del av grunnlaget og basisteori om menneskeleg utvikling og læring. Religionsvitskap, teologi og religionspedagogikk vert med eit slikt perspektiv heller ikkje berre disiplinar for spesielt interesserte, men får allmenn interesse. 

Vitenskapelig publikasjon
(side 248-259)
av Tone Sævi
Sammendrag

I artikkelen utforsker jeg betydningen av pedagogikkens komplekse natur for pedagogisk tenkning, praksis og språk, og foreslår en måte å forstå pedagogikk på som kan åpne for refleksjon over eksistensielle1 og moralske2 spørsmål. Formålet mitt er å argumentere for at pedagogisk forskning og praksis, ved å engasjere seg i eksistensielle spørsmål som er uten sikre svar, kan ta høyde for paradokser, blinde punkter og rasjonelle motsetninger som finnes i barn og unges liv, og som har betydning for deres danning som humane og demokratiske mennesker. 

Vitenskapelig publikasjon
(side 260-270)
av Olav Hovdelien og Gunnar Neegaard
Sammendrag

De fleste grunnskolene i Norge viderefører praksisen med å delta på gudstjenester i skoletiden en av dagene før juleferien eller ved slutten av skoleåret. Denne praksisen er i økende grad blitt problematisert i de siste årene etter at skolen fra 1. januar 2009 fikk ny formålsbestemmelse der det knyttes an til verdier som må anses som universelle, uavhengig av hvor de forankres. Artikkelen handler om det dilemmaet grunnskolerektorene står overfor. På den ene siden skal de ta hensyn til ønsker fra foreldrene og de foresatte lokalt, og på den annen side sette ut i praksis de retningslinjene Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet gir for gjennomføring av slike gudstjenester i skoletiden. Analysen tar utgangspunkt i en case i Ski kommune fra 2010, nærmere bestemt kontroverser i forbindelse med julegudstjenesten ved Kråkstad skole. 

Vitenskapelig publikasjon
(side 271-284)
av Ida Marie Høeg og Hans Stifoss-Hanssen
Sammendrag

Studien viser at på de undersøkte skolene som har mistet en elev er skolene en rituell arena for død og sorg, og religion utgjør en ressurs for å markere dødsfallet og sorgen. Tre former for handlingslogikk preger tilnærmingen til og refleksjoner rundt religion i forbindelse med ritualisering av død: Skolen skal være en nøytral arena, foreldrenes bestemmelse er avgjørende, og majoritetskulturens måte å sørge på skal være den gjeldende. Der den avdøde eleven tilhører en annen religion enn kristendommen, kan utfallet være enten sterk handlingsvilje eller avmakt.

Innhogg
Vitenskapelig publikasjon
(side 286-297)
av Liv Bøyesen
Sammendrag

Melby-Lervåg og Lervåg mener å imøtegå sentrale påstander innenfor fagfeltet som er bygget opp rundt elever fra språklige minoriteter. Imidlertid ser de ut til å ha feiltolket en modell for sammenhengen mellom språk. Til tross for at de rapporterer om en effekt av morsmålsopplæring som positiv for elevenes læringsutbytte, konkluderer de med at bruken av morsmålet ikke er et viktig redskap i opplæringen. Samtidig underkjenner de betydningen av elevenes språkferdigheter på morsmålet i kartlegging og utredning av elevenes ferdigheter. Dette kan føre til dårligere tilpasning av opplæringen for en utsatt gruppe elever.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon