Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 149-151)
av Liv Duesund, Janicke Heldal Stray og Elisabeth Bjørnestad
Vitenskapelig publikasjon
(side 152-164)
av Finn Skårderud og Liv Duesund
Sammendrag

Mentalisering som begrep og tradisjon har på kort tid fått mye oppmerksomhet. I denne artikkelen vil vi introdusere begrepet og argumentere for at pedagogens mentaliserende kompetanse er relevant i møtet med urolige elever.

Den betydelige interessen handler nok mye om at mentalisering kan oppleves som en samlet og samlende teori. Vi trenger flere modeller for å nærme oss fenomener på riktig vis. Mentaliseringstradisjonen, slik den er utviklet i et miljø omkring psykologiprofessoren Peter Fonagy i London, integrerer flere tradisjoner. Det finnes en tydelig vilje til å konstruere helhetlige modeller gjennom å samle elementer fra kilder som evolusjonsteori, utviklingspsykologi, affektteori, psykoterapiforskning, nevropsykologi, tilknytningsteori (Skårderud & Sommerfeldt 2013; Karterud 2013). Det er en ambisjon om å sette større deler av mennesket sammen: kropp og sinn, tilknytning og hjerne, historie og nåtid, utviklingspsykologi som guide for klinisk og pedagogisk arbeid.

Og ikke minst: Det handler både om dem og oss. I en skolekontekst kan mentalisering være et relevant teoretisk redskap for bedre å forstå den urolige eleven. Men det er like relevant for å forstå oss. Mentaliseringstradisjonen er et verktøy mot å gjøre uro primært til noe som hefter ved eleven. Mentalisering handler om sinn som møter sinn, og det er sterkt fokus på hvordan aktivering av negative følelser kan hemme mentalisering for alle involverte parter; ikke minst hos oss profesjonelle.

I denne artikkelen vil vi ved siden av å definere begrepet og beskrive tradisjonen også kople det på forskjellige vis til pedagogisk teori og praksis.

Vitenskapelig publikasjon
(side 165-177)
av Sigrun K. Ertesvåg
Sammendrag

Når elevar i skulen viser uro, har vi hatt lang tradisjon for å sjå på utfordringar hjå den einskilde eleven og eventuelt omgjevnadane. I liten grad har fokuset vore retta mot faktorar knytt til skulen som organisasjon. Det kan vere grunn til å sjå nærare på samanheng mellom kvaliteten av skulen som organisasjon og førekomsten av uro i skulen. Resultata frå denne studien tyder på at skulane der elevane rapporterer mest uro, har svakare profesjonell kultur enn skular med lite uro.

Vitenskapelig publikasjon
(side 178-189)
av Marit Øien Sæverud
Sammendrag

Hovudtemaet i artikkelen er læringsleiing (Macbeath & Dempster, 2009), og eg spør korleis lærarane i ein kommune på Nordvestlandet oppfattar aksjonslæring som verktøy for å utvikle nettopp læringsleiing, her kjenneteikna av Macbeath & Dempster (2009) sine fem prinsipp: 1) Eit søkjelys på læring 2) Eit miljø for læring 3) Ein dialog om læring 4) Delt leiarskap 5) Delt ansvar. Datagrunnlaget i prosjektet er henta frå om lag seksti lærarar, og funna peikar i retning av at eit søkjelys på læring over tid og i same rom, er med på å utvikle læringsleiing for både lærarar og elevar.

Vitenskapelig publikasjon
(side 190-202)
av Mari-Anne Sørlie og Terje Ogden
Engelsk sammendrag

Problematferd i grunnskolen er et stadig aktuelt tema, og særlig spørsmålet om elevenes atferd har endret seg til det verre. Det foreligger lite norsk forskning som gir grunnlag for sammenligninger over tid. Denne studien sammenligner imidlertid læreres rapportering av negative atferdshendelser i to undersøkelser som ble gjennomført med 10 års mellomrom. Den første undersøkelsen omfattet 2876 lærere og den andre 1734 lærere på grunnskolens barne- og mellomtrinn (1.–7. klasse). For det første viste undersøkelsene at den gjennomsnittlige prevalensen av lærerrapportert problematferd blant norske barneskoleelever var tilnærmet den samme på de to måletidspunktene over en ti-års periode. Andelen lærere som rapporterte om daglige innslag av problematferd, var imidlertid betydelig lavere i 2008 enn i 1998. For det andre omfattet den positive reduksjonen i daglig forekomst både problematferd observert i og utenfor klasseromskonteksten. Og for det tredje viste sammenligningen av de to studiene at reduksjonen gjaldt så vel for alvorlig som for mindre alvorlig problematferd.

Vitenskapelig publikasjon
(side 203-212)
av Magnar Ødegård
Sammendrag

Denne artikkelen inngår i forskningsprosjektet «A Comparative Study of Disruptive Behavior Between Schools in Norway and the United States», et samarbeid mellom norske og amerikanske forskere. Uro er en av de største utfordringene skolen står overfor i begge land. Min tilnærming vil være av eksplorerende art og inkludere en drøftelse av Martin Heideggers begrep «stemning» og Hubert Dreyfus sitt begrep «absorbed coping», i relasjon til uro i skolen. Følgende vil stå sentralt: Lærere og elevers aktive forhold til hverandre og skolen, hvordan uro oppstår og forplanter seg i klasserommet, og om dette kan affisere lærerens ferdigheter i atferdskorreksjon.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon