Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 63-65)
av Merethe Roos og Elisabeth Bjørnestad
Vitenskapelig publikasjon
(side 66-77)
av Britt Oda Fosse og Sylvi Stenersen Hovdenak
Sammendrag

I en undersøkelse om lærerutdanning svarer flertallet av studentene at de i hovedsak ønsker at pedagogikkundervisningen først og fremst skal gi dem kunnskaper om hvilke metoder som fungerer i klasserommet. Samtidig sier flertallet at de møter uforberedt til den obligatoriske seminarundervisningen. Studentenes ønske om å få presentert metoder for undervisning samsvarer med signaler i politiske styringsdokumenter om et sterkere fokus på undervisningsmetoder som grunnlag i lærerprofesjonaliseringen. Funnene blir drøftet i lys av Aristoteles’ begreper episteme, techne og fronesis. Som en problematisering av studentenes klare ønske om techne argumenterer vi imidlertid for at fronesis som kunnskapsform også bør finne sin posisjon i en profesjonell lærerutdanning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 78-92)
av Tore Witsø Rafoss og Hilde Witsø
Sammendrag

Prøvenemndene har ansvaret for kvaliteten på lærlingens fag- og svenneprøve. De spiller dermed en meget viktig rolle i norsk utdanningssystem og yrkesliv. Det foreligger likevel lite forskningsbasert kunnskap om prøvenemndenes virksomhet. Artikkelen bøter på denne kunnskapsmangelen ved å presentere et unikt datamateriale samlet inn fra 225 prøvenemndsmedlemmer. Ved hjelp av perspektiver knyttet til begrepet taus kunnskap analyserer vi dette materialet og frembringer ny kunnskap knyttet til hvordan prøvenemndsmedlemmer utøver sitt virke. Vi legger spesielt vekt på hvordan medlemmene forholder seg til opplæringslovas krav, og hvordan faktorer som alder, erfaring, opplæring og fagtilhørighet former hvordan lærlingen slik gjennomfører prøven.

Vitenskapelig publikasjon
(side 94-104)
av Evelyn Eriksen
Sammendrag

Artikkelen diskuterer prinsippet om barnets beste i barnehagekontekst. Det argumenteres for at barnets beste, ved siden av å være et rettslig prinsipp, er et faglig prinsipp som må få betydning for pedagogisk arbeid med barn. Diskusjonen føres med utgangspunkt i dokumentanalyse av Øie-utvalgets forslag til ny barnehagelov, NOU 2012:1 Til barnas beste – Ny lovgivning for barnehagene.

Vitenskapelig publikasjon
(side 105-114)
av Roald Iversen
Sammendrag

Ideologien om alle barns sjanselikhet i skolen underkommuniserer viktige faktorer som påvirker barns skoleprestasjoner. Norsk skole er blitt stadig mer teoretisk orientert. Den krever mye av barna. Ikke alle barn har foreldre som kan hjelpe dem med skolearbeidet. Leksehjelp på skolen og økt lærertetthet er blitt lansert som to av flere kompenseringstiltak. Problemet er at slike kompenseringstiltak monner lite i forhold til andre og avgjørende faktorer som påvirker barns skoleresultater, nemlig foreldrenes sosiale og kulturelle kapital. Dette er ingen nyhet. De viktigste momentene i dagens diskurs ble faktisk langt tydeligere artikulert for en generasjon siden, altså i perioden 1975–1990, og i denne artikkelen forsøker jeg i et kort historisk tilbakeblikk å vise det.

Vitenskapelig publikasjon
(side 115-126)
av Bente Vatne og Liv Gjems
Sammendrag

Forskning viser at språktilegnelse i barnehagealderen er avgjørende for sosiale interaksjoner og lek;- samtidig legger språk grunnlag for lesing og skriving. I artikkelen presenteres data fra en spørreundersøkelse til barnehagelærere om i hvilken grad de vektlegger å arbeide med barn og språk. Videre en spørreundersøkelse til barnehagelærerstudenter der de er spurt om hva de mener om de kunnskapene utdanningen har gitt dem om barns språktilegnelse. Resultatene viser at de barnehagelærerne som har jobbet i mange år, legger størst vekt på å arbeide med barn og språk. Studentene gir motstridende svar på hva de har lært om barns språktilegnelse.

Vitenskapelig publikasjon
(side 127-139)
av Janne Fauskanger og Reidar Mosvold
Sammendrag

Innholdsanalyse er en systematisk undersøkelse og fortolkning av et datamateriale (Berg & Lune 2012), og denne analysemetoden kan brukes for å studere meninger i tekstdata både kvalitativt og kvantitativt. Utgangspunktet for utviklingen av innholdsanalyse var kvantitative analyser av tekstdata – en tilnærming som fortsatt er utbredt (Neuendorf 2002). Kvalitativ tilnærming til innholdsanalyse av ulike former for menneskelig kommunikasjon brukes i økende omfang, eksempelvis tilknyttet fotografier, videofilmer, lydfiler og skriftlige dokumenter. I denne artikkelen er det kvalitativ innholdsanalyse av skriftlig datamateriale som er i fokus.

Innhogg
(side 140-148)
av Bjørn Smestad
Sammendrag

Det stilles stadig høyere krav til læreres formelle kompetanse i de enkelte skolefag. Det er innført krav om 60 studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk for å bli tilsatt for å undervise disse fagene på ungdomstrinnet, og i Solberg-regjeringens regjeringserklæring er det varslet faglige krav i alle fag på alle skoletrinn. I 2010 ble det første kullet tatt opp til de to grunnskolelærerutdanningene (GLU), hhv. for 1.–7. trinn og for 5.–10. trinn. Et sentralt argument for overgang fra allmennlærerutdanning til disse nye utdanningene var naturligvis at lærerne skulle være mer spesialisert mot klassetrinn, men også at de skulle ha mer fordypning i færre skolefag. I 5–10-utdanningen skulle det normale være å ha tre fag med 60 studiepoeng i hvert i tillegg til pedagogikk og elevkunnskap (PEL), mens det i allmennlærerutdanningen var vanlig å ha mange fag med 30 studiepoeng i hvert.

    Derfor er det svært interessant å se hvilke fag grunnskolelærerstudentene faktisk tar med ut i arbeidsmarkedet. Nå som de første grunnskolelærerstudentene er inne i sitt fjerde studieår, begynner et bilde å avtegne seg, men tallene er ikke lett tilgjengelige. Derfor har jeg samlet og systematisert offentlige tall for studieåret 2012/2013 for å danne et bilde av hva studentene ender opp med.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon