Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 351-354)
av Elisabeth Bjørnestad, Sten Ludvigsen og Hans Christian Arnseth
Fagfellevurdert
(side 355-369)
av Rolf Vegar Olsen, Therese N. Hopfenbeck og Sølvi Lillejord
(side 370-387)
av Kirsten Sivesind
I Norge har nasjonale læreplaner dannet fokus for en rekke skolereformer gjennom store deler av 1900-tallet. Har Kunnskapsløftets læreplaner en like sentral plass i dag? Bidrar økt internasjonalisering til endring ...
Sammendrag
I Norge har nasjonale læreplaner dannet fokus for en rekke skolereformer gjennom store deler av 1900-tallet. Har Kunnskapsløftets læreplaner en like sentral plass i dag? Bidrar økt internasjonalisering til endring av læreplanene som middel i reformarbeid? Målet for denne artikkelen er å oppsummere funn og fortolkninger fra den nasjonale forskningsbaserte evalueringen om utforming og bruk av læreplanene i Kunnskapsløftet. En synteserapport fra evalueringen danner bakgrunn for artikkelen som drøfter resultatene i lys av internasjonal politikkutforming på feltet.
Fagfellevurdert
(side 388-407)
av Sven Erik Nordenbo
Denne artikel bygger på en rapport med samme titel finansieret af Utdanningsdirektoratet, Oslo, afsluttet d. 17. nov. 2012. Resultaterne blev første gang præsenteret offentligt ved Kunnskapsløftets afslutningskonference i Oslo, den 31. okt. 2012. Det ...
Sammendrag
Denne artikel bygger på en rapport med samme titel finansieret af Utdanningsdirektoratet, Oslo, afsluttet d. 17. nov. 2012. Resultaterne blev første gang præsenteret offentligt ved Kunnskapsløftets afslutningskonference i Oslo, den 31. okt. 2012. Det er formålet med den foreliggende artikel at analysere Kunnskapsløftets reformproces frem til juni 2012.
Fagfellevurdert
(side 408-417)
av Arve Gunnestad, Sissel Mørreaunet, Ingrid Granseth og Arne Vikan
Tilgivelse er en av de grunnleggende verdiene som virksomheten i barnehage og skole skal bygge på ifølge formålsparagrafen. En intervjuundersøkelse av barn i fem, åtte og elleve års alder tydet ...
Sammendrag
Tilgivelse er en av de grunnleggende verdiene som virksomheten i barnehage og skole skal bygge på ifølge formålsparagrafen. En intervjuundersøkelse av barn i fem, åtte og elleve års alder tydet på at «tilgivelse» er lite brukt og tvilsomt forstått innen aldersområdet. En spørreskjemaundersøkelse til studenter ved høgskoler for lærere i barnehager og grunnskole tydet videre på at de kommende lærerne hadde upresis og ufullstendig forståelse av begrepet. I stedet for tilgivelse anvendte både barn og studenter et begrep om å bilegge reaksjoner på negative hendelser. «Bileggelse» kan derfor være et utgangspunkt for å innføre barn i forståelsen av tilgivelse.
Fagfellevurdert
(side 418-428)
av Mari Ulvik
Denne artikkelen tar utgangspunkt i en konkret erfaring der bruk av film i undervisningen skaper en pedagogisk situasjon, det vil si en situasjon som læreren kan bruke til beste for ...
Sammendrag
Denne artikkelen tar utgangspunkt i en konkret erfaring der bruk av film i undervisningen skaper en pedagogisk situasjon, det vil si en situasjon som læreren kan bruke til beste for eleven. Med filmen som utgangspunkt, argumenterer jeg her for det estetiske som en motvekt til en mer ferdighetsorientert pedagogikk der barn og unge skal tilegne seg et på forhånd definert læringsutbytte.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon