Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 255-258)
av Elisabeth Bjørnestad og Merethe Roos
Vitenskapelig publikasjon
(side 259-268)
av Anne Bonnevie Lund og Bente Bolme Moen
Sammendrag

Artikkelen handler om skolens forhold til elever fra taterslekt. Arbeidet baserer seg på erfaringer fra et flerårig, departementsstøttet prosjekt der vi i samarbeid med taterne selv arbeidet for å bedre skolesituasjonen for taterbarn. Vi setter søkelys på møtet mellom skolen og minoritetsgruppen og viser betydningen av å ha kunnskaper om taternes historie og situasjon. Vi vektlegger hvordan skoler kan legge til rette for en mer fleksibel undervisning og et annerledes samarbeid mellom skole og hjem, og avslutter med noen tanker om hva skolen må bidra med for å møte alle elever i den flerkulturelle skolen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 269-279)
av Marit Kanstad
Sammendrag

Rekruttering av førskolelærere med flerkulturell bakgrunn har lenge vært et statlig mål (KD 2007). Kulturelt mangfold vil kunne føre til språklig mangfold. For noen studenter kan krav til norskspråklig kompetanse være et nåløye i utdanningen. Resultater fra et prosjekt i førskolelærerutdanningen drøftes opp mot formelle krav som stilles til norskspråklig kompetanse og i lys av teorier om språk. Ulike syn på språk – enten forstått som faste strukturer eller som skapende prosesser – kan ha betydning for hvordan utfordringer i dette feltet møtes. I artikkelen drøftes det hvordan krav om norskspråklig kompetanse kan forstås med tanke på denne gruppen studenter og deres framtidige yrkesrolle.

Vitenskapelig publikasjon
(side 281-290)
av Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen
Sammendrag

Artikkelen presenterer resultat fra en casestudie gjennomført ved Høgskolen i Oslo våren 2011. Fokus for studien er skriveopplæring og tekstveiledning. Under arbeidet med bacheloroppgaven deltok 13 informanter med norsk som andrespråk i et skrivepedagogisk opplegg med skriveseminarer og oppfølging av skrivementorer, i tillegg til instituttets ordinære tilbud. Skriveopplæringen og -veiledningen informantene fikk under skriveprosessen, hadde en positiv effekt på deres arbeid. Spesielt ble tekstsamtalene med skrivementorene tillagt stor vekt av informantene. I artikkelen ser vi nærmere på det skrivepedagogiske tilbudet informantene fikk, og drøfter følgende spørsmål: Hvilke kvaliteter ved skriveopplæringen og skrivementorenes veiledning bidro til at informantene opplevde det som lærerikt og nyttig? Hvilken overføringsverdi har funnene for skriveopplæring i høyere utdanning?

Vitenskapelig publikasjon
(side 292-303)
av André Vågan og Anton Havnes
Sammendrag

Artikkelen skisserer et perspektiv på forskningsbasert barnehagelærerutdanning som i større grad enn tidligere legger til grunn det særegne ved yrkesfeltet og det potensialet studentaktive læringsformer har for profesjonskvalifisering. Dette perspektivet belyses så ved hjelp av fokusgruppeintervju med barnehagelærerstudenter i siste studieår, etterfulgt av en diskusjon om muligheter og begrensninger ved forskningsbaseringen av fremtidens barnehagelærerutdanning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 304-314)
av Christian W. Beck
Sammendrag

Hvor ble det av den kritiske pedagogikken? Dagens pedagogikk er blitt byråkratisk og instrumentell. Med utgangspunkt i kritisk realisme og annen teori gis en kritikk av den byråkratiske og instrumentelle pedagogikken. Til slutt blir et mulig utgangspunkt for en fornyet kritisk pedagogikk presentert.

Vitenskapelig publikasjon
(side 315-325)
av Tor Stornes, Maren Stabel Tvedt og Edvin Bru
Sammendrag

Normativ testing i form av nasjonale prøver og andre kunnskapstester er blitt mer vanlig i norsk skole det siste tiåret, etter innføringen av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen (NKVS). Intensjonen er at slik testing skal gi informasjon om kunnskapsnivået blant elevene og spore til innsats for å videreutvikle kvaliteten i skolen. Forskning viser at motivasjon for skolearbeidet er en betydelig utfordring i norsk skole, særlig på de høyere klassetrinn. I artikkelen reises spørsmålet om hvordan økt bruk av normative tester virker inn på læringsmiljøet og elevenes motivasjon for skolearbeidet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 326-339)
av Bjørg Herberg Gloppen
Sammendrag

Spørsmålet ovenfor reises på bakgrunn av en undersøkelse om selvevaluering i landets folkehøgskoler. Artikkelen bygger på data fra denne. Undersøkelsen avdekker at skolene har nokså ulike oppfatninger av verdien av å drive selvevaluering. Erfaringene spenner fra å se på selvevaluering «som en strålende mulighet til forbedring» til å betrakte det som noe som munner ut i «et byråkratisk og lite levende dokument». I selvevalueringen skal de ansatte og elevene sikres medvirkning og evalueringens mål skal være kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Hvordan opplever og etterlever skolene dette pålegget?

Innhogg
(side 340-344)
av Alfred Oftedal Telhaug
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon