Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 169-171)
av Are Turmo, Herner Sæverot og Tone Sævi
Vitenskapelig publikasjon
(side 172-183)
av Gert Biesta
Sammendrag

I lys av internasjonaliseringen av den anglo-amerikanske konstruksjonen av feltet «education», presenterer og diskuterer artikkelen problemet med konseptuell hegemoni i pedagogisk forskning. Ved å drøfte forskjellen mellom den engelskspråklige konstruksjonen «education» og den tyskspråklige konstruksjonen «Pädagogik», viser artikkelen hvordan en monokulturell tilnærming til pedagogikk – ved å ødelegge viktige og levedyktige alternativer – står i fare for å gjøre feltet meget sårbart. I forsøket på å gjøre distinksjonen mellom de to konstruksjonene tydelig, er det i oversettelsen av artikkelen systematisk benyttet begrepet «education» og kombinasjoner med «education» i tilknytning til den anglo-amerikanske konstruksjonen. «Pädagogik» og tyskspråklige begrep er brukt i tilknytning til den kontinentale konstruksjonen. Ellers er begrepene «pedagogikk» og «pedagogisk» brukt.

(side 185-198)
av Lars Løvlie
Sammendrag

I denne artikkelen peker jeg på den koalisjonen av Kunnskapsdepartementet (KD), ekspertise og marked, som setter skolens formål til side, blant annet ved å nekte foreldre innsyn i skolens registrering av deres barns atferd. Samarbeidet mellom stat og marked trenger seg mellom to av grunnskolens bærende forutsetninger: lærernes profesjonalitet og moralens reproduksjon gjennom oppdragelsen. Jeg trekker også fram to førsteordens verdier i norsk skole; den kantianske ideen om menneskets verdighet og den hegelske anerkjennelsens dialektikk. De kan føres tilbake til den europeiske opplysning

Vitenskapelig publikasjon
(side 199-209)
av Finn R. Hjardemaal
Sammendrag

I denne artikkelen ønsker jeg å drøfte i hvilken grad Eduard Sprangers og Theodor Litts kulturfilosofiske og oppdragelsesteoretiske/pedagogiske tenkning kan bidra til å møte utfordringer som den nye individualismen, slik den i særlig grad framstilles av Anthony Giddens, stiller pedagogikken overfor. Spranger og Litt var sentrale bidragsytere innenfor tysk åndsvitenskap og den såkalte kulturpedagogikken. Gjennom kritikk av individsentrerte sider ved den radikale reformpedagogikken, konstruerte de en pedagogikk med klare røtter tilbake i tysk kulturfilosofi og dannelsestenkning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 210-222)
av Stein M. Wivestad
Sammendrag

Et program beskriver det som skal skje. Et program for pedagogisk studium og forskning gir rammer og retning for virksomheten. Programmet står gjerne i starten av studieplanene som et «selvsagt» utgangspunkt. Artikkelen gjengir noen slike programformuleringer, og stiller det grunnleggende spørsmålet: Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning? Hensikten med artikkelen er å formulere noen alternativer som kan danne utgangspunkt for videre diskusjon. Når vi taler om studier og forskning, er «lys» og «blikk» viktige metaforer. Tre bilder fra vår kulturs historie (mellomalderen, renessansen og postmoderniteten) gir en konkret erfaring av ulike blikk på pedagogikken. Programmet for pedagogikk som en selvstendig vitenskap ble formet i opplysningstiden. Andre utgangspunkter for diskusjonen av pedagogikk-begrepet gir det hellenske begrepet paideia, dvs. oppdragelse, danning, kulturarv; Aristoteles sin forståelse av paideia som forutsetning for phronesis, moralsk visdom – en generell dømmekraft som overskrider faggrensene; og Comenius sitt glemte program for pan-paideia – et program for universell oppdragelse og danning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 236-246)
av Tone Sævi
Sammendrag

Artikkelen har utgangspunkt i forståelsen av den pedagogiske relasjonen som vilkår for pedagogisk virksomhet, og viser og argumenterer for at relasjonen er lokalisert i verden omkring oss heller enn mellom voksen og barn. Relasjonens lokalisering utenfor de to partene, og en argumentasjon for hvordan dette muliggjør en «tom» relasjon, åpen for det ikke-planlagte og spontane, aktualiserer spørsmål knyttet til makt, frihet og autoritet i forholdet mellom barnets sosialisering og personalisering.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon